 (2025), Olje og grafitt på koparplate. Foto: Kristiansand Kunsthall

Anmeldelser

- I fleire år har Kristiansand Kunsthall satsa på det nordiske samtidsmåleriet. Det er det all grunn til å halde fram med.

Minigalleriet Trolldays & Trollnights byr på en helt særegen måte å vise kunst. 

på Trolldays & Trollnights består av kun tre verk, hvis vi vi ser bort fra installasjonen alle verkene befinner seg i. Anne Katrine Senstad, 

STANDARD (OSLO)s nyåpning på vestkanten demonstrerer et ønske om selvransakelse. To utstillinger vitner om institusjonell modning, og endring mot et mer uforutsigbart estetisk landskap.

A Clean Well-Lighted Place (And Countless Crates in the External Storage Space)

Hjemmekoselig institusjonell introspeksjon

STANDARD (OSLO)s nyåpning på vestkanten viser jovial omgang med egen historie og status

 tar Birgitte Sigmundstad oss med inn i møter og bak fasaden, på vei til det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen. Som fluer på veggen kommer vi overraskende dypt inn materien, med et bredt spekter interne og eksterne diskusjoner rundt det nye bygget.

, 2025. Stillbilde fra video. Foto: Line K. Lyngstadaas

Sider ved norsk arbeidslivskultur får kinosalen til å humre gjentatte ganger

Marthe Minde tek oss med tilbake til barndomsheimen sin med sine vevde skulpturar. Resultatet vert både kraftfullt og poetisk, og får oss som betraktarar til å sjølve legge ut på ei reise inn i vår eiga fortid.

Inspirasjonen til installasjonen har Marthe Minde henta frå ljosa som ho ser i frå kjøkkenglaset i barndomsheimen i Arna, utanfor Bergen. Foto: Øystein Klakegg

Marthe Minde brukar glas frå gamle gravlykter, gran-kvae, takstein og skifer

er en leken, skummel og underlig installasjon med høy 

, 2026, er det hittil beste fra Munchmuseets Solo Oslo-satsning. Foto: Tor S. Ulstein / Kunstdok


MUNCHs beste samtidskunst-utstilling til nå

 leverer et estetisk rikt og tematisk komplekst materiale bak en tidvis innforstått formidling.

I forgrunnen: Ann Cathrin November Høibo, 

I don’t need you any more, I’m into Carl Andre now

Estetisk rik, tematisk kompleks, tidvis innforstått pyramide på Haugar kunstmuseum.

Den iranske regissøren Jafar Panahi har laget film i hemmelighet i femten år. Gullpalme-vinneren 

er muligens hans mest konvensjonelle film og raseriet er mer direkte enn noensinne.

Til tross for filmutstillingens utfordrende format, har variasjon i innhold og teknologiske visningsgrep gjort det mer enn overkommelig å se mange timer med film på Kunstnernes Hus.

I tillegg til overlyssalene, vises 7 filmer i loop i kinoen. En av disse, 

 (1950) av svenske Rut Hillarp, beskrives som et visuelt dikt med utgangspunkt i legenden om Tristan og Isolde. Foto: Tor S. Ulstein/Kunstdok

Camille Norment arbeider i flere medier og greier ved original bruk av kulturelle koder å skape svært ladede og presise arbeider.

, 2026 – Jern, regnvann, blod og blekk på acetat, jernkonstruksjonselementer, Diptyk. Foto: Vegard Kleven, Galleri F15

Camille Norment skaper svært ladede og presise arbeider

En utstilling der lys brukes som et ordnende prinsipp og der sansene bombarderes med fragmenter av en virkelighet i oppløsning.

, 2019. Exhibition view, Grammars of Light. © Astrup Fearnley Museet, 2026. Photo: Christian Øen. | Astrup Fearnley Museet

– Sammenstillingen av verkene minner om en postmoderne Freestyle

Den nyeste utgaven av tegnemagasinet FUKT imponerer med sin lekne layout, sitt solide materiale og sine usedvanlig stramme tekster.

«Partituren Radical Relaxation (Song of the Earth) (I) bis (X)» Jorinde Voigt, 2016

Nytt nummer av tegnemagasin sporer forholdet mellom lyd og bilde

Urd J. Pedersens malerier er tiltalende, men den antydende metoden hennes gjør det ikke helt enkelt å få tak på bildene.

Utstillingens hovedverk, Urd J. Pedersen, 

, 2025, til høyre. Foto: Kunstnerforbundet

Tiltalende, men ikke helt lett å få tak på

Kan det vere kløver, tyrihjelm og bekkeblom? Utstillinga 

 i Bomuldsfabriken Kunsthall gjer våren nærare, trass alt.

«Det bestandige» gjer våren nærare, trass alt

Det er som om alle de tre kunstnerne til LNMs Unge inviterte 2026-utgave ønsker seg noe som er i ferd med å glippe unna.

, 2024. I bakgrunnen: Mildred Kärkkäinen Gaenger, 

Ingen fremtid å drømme om for årets nyutdannede kunstnere på LNM

Byen blir både et materiale for vandring og en tekst som kan leses i Okayama Art Summit og Tokyo-biennalen. Intensjonene er vidt ulike: Fra det fiksjonsutvidende og litterære til sosialt arbeid tuftet på det lokale.

Nederlandske Madelon Verbeek (f. 1999) fikk en kunstnerisk oppvåkning av å besøke Oslo rådhus som 13-åring. Men stipendutstillingen på Kunstnernes Hus denne helgen, var heller sorgtung og personlig enn allmenn og storslått.

Madelon Verbeek (f. 1999) er inspirert av freskomalerier, men som ung kunstner i begynnelsen av karrieren, er hun foreløpig henvist til de mindre formater – så i stedet lager hun en slags kollasjer. Madelon Verbeek, 

Diskursiv ambisjon trumfer romlig erfaring i Bergen Kunsthalls nylesning av Holbergs fortelling om Niels Klim.

, 2024. Dokumentasjon fra utstillingen «Iter Subterraneum» på Bergen Kunsthall, 2026. Videoperformance, Theatre brut Wien. 7 minutter, 30 sekunder. Med tillatelse fra kunstneren. Foto: Terkel Eikemo

Diskursiv ambisjon trumfer romlig erfaring i Bergen Kunsthalls nylesning av Holbergs fortelling om Niels Klim

Dette er en i alle betydninger av ordet tung fagbok og en milepæl for ny forskning på norsk fotografi.

Forside. Sørlie, Langgåt, Oulie, Østgaard Lund: 

Usynlig til stede. Om hvordan fotografi har endret Norge etter 1945.

 Forlaget Press 2025. Design: Bengt Olsson

 plasserer Kelly Reichardt en patetisk kunsttyv midt i Vietnamkrigens Amerika.