Problematiserer negativ fremstilling av sponsorbaserte konkurranser

Mona Gjessing. Foto: Jannik Abel © BONO 2026

Meninger

Mot en bredere samtale om kunstfeltets økonomi

– Hvem sa fiende?

Lotte Konow Lund. Foto: Ellen Lande Gossner

Hvem sa fiende? 

Feil fiende

Kunstpriser kan diskuteres – men å snakke ned private aktører er å misforstå hva et underfinansiert kunstliv trenger.

CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication

. William Powell Frith: The Fair Toxophilites, 1872.

Juryen presiserer sitt ståsted

Juryen for Sparebankstiftelsen DNBs stipend 2025 ønsker kort å presisere sitt ståsted i etterkant av Kommentaren til Rafiki og Ihra Lill Scharning, publisert i Kunstavisen i går.

Juryleder Ana María Bresciani. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

– Beklagelig at det oppleves negativt

To av de nominerte med kritikk av beslutningen om å dele ut prisen til samtlige kunstnere

To av de nominerte til Sparebankstiftelsen DNBs stipend 2025, Ihra Lill Scharning og Rafiki, stiller seg kritiske til juryens avgjørelse om å dele prisen på samtlige nominerte.

. Sparebankstiftelsen DNB stipendutstilling 2025. Dokumentasjonsfoto: Oslo Kunstforening / Henrik Follesø Egeland

– Vi opplever det som et tillitsbrudd

Noen tanker etter Arnfinn Bø-Ryggs foredrag under Norsk kritikerlags tverrfaglige høstseminar på Nasjonalbiblioteket i Oslo 15. november.

Dag Solhjell. Foto: Norske Kunstforeninger


Kan man i Norge snakke om forholdet mellom kunst og kitsch uten å trekke inn Odd Nerdrum?

Med kaffe, chia-pudding og nettverksbygging i et klimaregulert lokale, mister performancekunsten sin radikale og eksperimentelle kraft.

Bildet viser introduksjons-tale av programmets kurator, Håkon Lillegraven og stillbilde fra Maren Dagny Juell's video 

Performativ karrierisme: Nasjonalmuseet gjør opprøret til pynt

Grafikk: Selvstendig kunstnerisk medium eller «seddelpresse»?

Burde ikke Møllersamlingen være nok i seg selv?

Deich skal romme fotografisamlingen til Møller Eiendom og er tenkt som et «samlingspunkt for folk, foto og opplevelser». Med flere restauranter og uteserveringer blir det mer et kulturhus enn et tradisjonelt museum. Men trenger huset et Fotografiska?

Fotografiska Oslo og Deich åpner dørene i 2028: – Jeg skulle ønske at Throndsen ledet fotohuset Deich som en selvstendig institusjon uten Fotografiska, skriver Nina Strand. Foto: Lars Petter Pettersen

Trenger vi Fotografiska?

Bildet er hentet fra en tidligere publisert anmeldelse i Kunstavisen. Mette Tronvoll, 

 Galleri Brandstrup i Oslo. Foto: Øystein Thorvaldsen. 

Når kunstkritikken mister fokus – en sammenligning av Tronvoll-anmeldelser

Kunst i offentlige rom kan være et kraftfullt verktøy for sosial endring, skriver debattantene Kristine K. Wessel og Tina Skedsmo

Morgenbladets kommentator Gaute Brochmann har denne høsten kommet med flere gode refleksjoner om kunst i offentlige rom, men forenkler han ideen om hva kvalitetene ved denne kunsten er? Hans siste kommentar setter søkelys på hvordan identitetspolitikk har blitt en sentral del av offentlige kunstprosjekter. For oss som har arbeidet med kunst i offentlige rom i 25 år, er dette er ikke bare en trend, men en nødvendighet.

 (2024) av Damien Ajavon er et eksempel på at kunst i offentlige rom kan skape arenaer for dialog, løfte marginaliserte stemmer og bygge broer mellom ulike perspektiver. Likevel er det problematisk å si at marginalisert kunst handler mer om hva som er viktig enn bra», sier debattantene. Foto: Jon Gorospe

Kvalitet er mer enn «viktig» i kunsten 

Etter mi respons på Subjekt sin omtale av «The Echo Chamber» av Erik Johansson på Nobels fredssenter har eg lurt på kor vidt aspergeren spela inn på måten eg forstod teksten

Etter mi respons på Subjekt sin omtale av «The Echo Chamber» av Erik Johansson på Nobels fredssenter har eg lurt på kor vidt aspergeren spela inn på måten eg forstod teksten.

Brynhild Grødeland Winther, «No words No water», 2022. 150x130cm. Blyant/tusj på papir ©Brynhild Grødeland Winther / BONO 2024. Gjengitt med tillatelse fra kunstneren.

Ei samling ord om det å bruke ord om kunst, og om asperger og ulike forståingsmåtar

At vi har ulike perspektiver, er hele poenget med «The Echo Chamber», skriver Ingvill Bryn Rambøl

At vi har ulike perspektiver, er hele poenget med «The Echo Chamber».

Avdelingsdirektør kommunikasjon og market ved Nobels fredssenter, Ingvill Bryn Rambøl. Foto: Johannes Granseth / Nobels Fredssenter

Brynhild Grødeland Winther misforstår

– Kanskje me burde forsøke å utnytte potensialet til å lære å forstå kvarandre betre, heller enn å forsøke å bryte ned skillnadar, skriv debattant Brynhild Grødelad Winther i respons på kunstner Erik Johansson sine utsegn om utstillinga «The Echo Chamber» ved Nobels fredssenter

Litt for ofte har eg lurt på om oss kunstnere skal ha som oppgåve å eliminere skillnadar, eller om me kan bidra til meir toleranse og aksept for at folk faktisk er ulike. Og kanskje har nokon feiltolka likeverd og trur det betyr at alle må vere heilt like?

Debattant Brynhild Grødeland Winther reagerer på den svenske fotografen Erik Johanssons utsegn om utstillinga «The Echo Chamber» ved Nobels fredssenter. Foto: «The Echo Chamber», 2023 © Erik Johansson

Eit polarisert samfunn har i det minste to sider

En kommentar knyttet til anmeldelse av Ann Iren Buans utstilling «Kom du bare nærmere.»

Mona Pahle Bjerke har vært på utstilling, og hevder at pressemeldingen ikke legger til rette for å forstå Ann Iren Buans verker. Men er det virkelig tekstens oppgave, eller er Mona Pahle Bjerke blitt lat?

Fra Overlyssalen, Kunstnerforbundet. Utsnitt. Ann Iren Buan: 

2024. Tørrpastell på papir, tørrpastell og voksolje på bjørk © Ann Iren Buan / BONO 2024. Foto: Thomas Tveter

Skjemmende svak anmeldelse

Ansvarlig redaktør Mona Gjessing gir sin vurdering av de tre som går videre i konkurransen om å lage det permanente minnestedet etter 22. juli

I dag ble det offentliggjort hvilke tre deltakere som går videre til fase to av konkurransen om å lage det permanente nasjonale minnestedet etter 22. juli i regjeringskvartalet. De utvalgte er Matias Faldbakken, Raqs Media Collective og trekløveret Henning Sunde, Hanne Tyrmi og Rainer Stange. Listen er ikke rangert.

Glissent på Johan Nygaardsvolds plass – enn så lenge.Illustrasjon: Statsbygg / Team Urbis / Nordic Office of Architecture.

To av tre sterke deltakere i siste runde  

Mona Gjessing følger opp sommerens debatt om bruk av musikk i museer

Det er ikke nødvendigvis en uting å trekke inn bruk av musikk i enkelte av kunstmuseenes utstillingssaler, men det må gjøres med finesse. Det er min konklusjon etter å ha oppsøkt Nasjonalmuseet og Munchmuseet i ens ærend for å notere lyd og ulyd.

Vellykket sammenkobling av bilder og musikk. Fra utstillingen 

på Munchmuseet. I salen der, blant annet, en versjon av 

 er montert (sammen med flere av forarbeidene til Aula-maleriene), spilles verket 

 av Deathprod (Helge Sten) Foto: Ove Kvavik



Ja til en kunstnerisk tilnærming, nei til muzak

Foran et fullsatt publikum på Nasjonalmuseet presenterte ti deltakere torsdag i forrige uke sine skisser til det permanente, nasjonale minnestedet etter terrorangrepet 22. juli 2011. Monumentet som rager høyest blant mine tre favoritter til Johan Nygaardsvolds plass er 

 av Hanne Tyrmi, Henning Sunde og Rainer Stange.

Det permanente minnestedet etter terrorangrepet 22. juli 2011 skal ligge på Johan Nygaardsvolds plass, rett ved inngangspaviljongen til 22. juli-senteret. Illustrasjon: Statsbygg/team Urbis.

Solide forslag til nytt nasjonalt minnested

– For å vedlikeholde et levende, dynamisk og mangfoldig kunstfelt, er det kritisk viktig at de mindre og mellomstore kunstinstitusjonene mottar nødvendige ressurser og anerkjennelse i tiden framover, skriver debattant Cecilie Nissen

I dag måles kulturell verdi av deltakelse: jo større tall, jo større suksess. I Norge har vi de siste årene vært vitne til en markant satsing på store museer. Nasjonalmuseet og Munchmuseet i Oslo, og i midten av mai åpner Kunstsilo i Kristiansand. Disse institusjonene har opplevd en betydelig vekst både i form av offentlige tilskudd og antall ansatte.

For å vedlikeholde et levende, dynamisk og mangfoldig kunstfelt, er det kritisk viktig at de mindre og mellomstore kunstinstitusjonene mottar nødvendige ressurser og anerkjennelse i tiden framover, skriver debattant Cecilie Nissen. Foto: Kristiansand Kunsthall

Nå er det de små og mellomstore kunstinstitusjonenes tur

«Vi må kunne søke etter det som er bedre og mer bærekraftig uten nødvendigvis å vite og bestemme på forhånd hva dette "bedre og mer bærekraftige" faktisk er», skriver debattant

Vi må kunne søke etter det som er bedre og mer bærekraftig uten nødvendigvis å vite og bestemme på forhånd hva dette «bedre og mer bærekraftige» faktisk er.

«Mitt bidrag til samtalen er at kunstfeltet i større grad bør få sette premissene for hvordan vi definerer problemet, og i mindre grad bør være låst til å finne løsninger,» skriver Cecilie Sachs Olsen. Illustrasjonsfoto: La Chola Poblete, 

, 2014, Veneziabiennalen 2024. Foto: Tove Sivertsen.