Meninger

Grafikk: Selvstendig kunstnerisk medium eller «seddelpresse»?

«I møte med nye utfordringer og en verden i omstilling, må vi også undersøke kunstens rolle i bærekraftsmålene og hvordan vi kan virke og være en del av løsningen,» skriver Kristine K. Wessel og Tina Skedsmo fra Mesén

Verden er i omstilling og bærekraftsmålene er vår felles arbeidsplan for handling. Kunstfeltet må i større grad undersøke sin rolle som både innsatsfaktor og en del av løsningen.

«Vi ønsker flere stemmer inn i ordskiftet om kunstens bidrag til arbeidet med FNs bærekraftsmål, som jo tross alt er verdens felles arbeidsplan for bærekraftig utvikling,» skriver Kristine K. Wessel (t.v.) og Tina Skedsmo i sin kronikk.

Hvor er kunstfeltets koblinger til FNs bærekraftsmål?

Da konsolideringsprosessen ble innledet, ble det ikke tatt høyde for nye krav og kostnader som ikke dekkes av indeksregulering, skriver Øivind Storm Bjerke i sin kronikk. Langlesning

Er det økonomiske uføret KODE i dag befinner seg i et resultat av en underfinansiering knyttet til følger av statens konsolideringsprosess som ble satt i gang på 2000-tallet og som ikke tok høyde for reelle kostnader knyttet til vedlikehold og drift? Tiden er inne for å reise spørsmål av prinsipiell art.

Singersamlingen i KODE 1 i Bergen, her avbildet i 2017. Foto: Marit Hommedal / NTB

De uregjerlige kunstmuseene

Debatt: Sebastian Makonnen Kjølaas (BO) om ateliersituasjonen i Oslo

Innbyggeropprop avholdt kl 13:20 den 10. mai, 2023
Rådhuset, Oslo

Sebastian Makonnen Kjølaas, styreleder Billedkunstnerne i Oslo (BO), på innspillet 10. mai. Skjermbilde: BO

Til Kultur- og utdanningsutvalget

Museer har gjort seg avhengig av å stå i sentrum for oppmerksomhet for å trekke publikum – og omsette denne til klingende mynt. Det gjør dem sårbare for aksjonsformer som utnytter oppmerksomhetsøkonomiens grunnregel; «all oppmerksomhet er god oppmerksomhet». For miljøaksjonistene dreier det seg ikke om å generere penger, men om det atskillig mer høyverdige mål å frelse menneskene fra en apokalypse. Hvordan bør museene forholde seg til denne utfordringen?

Klimaaksjonisme utenfor Norge denne uken. Medlemmer av Letzte Generation Österreich gikk tirsdag løs på maleriet 

], 1915, av Gustav Klimt. Bildet befinner seg i Leopold Museum i Wien. Foto: Letzte Generation

Suppe, lim og kunst 

En kurator er i samme situasjon som en kunstner; de er slett ikke like, men de er begge avhengige av frihet for å kunne ta sjanser, og yte: «individuell, original og skapende innsats», for å låne ordlyden fra Åndsverksloven. Friheten er i dag imidlertid under angrep – oppløsningen av verdihierarkiene er fienden.

 på Drammens Museum, 2020, viste ornamentskunst i orientalske tepper og bygdenes dekormaling. Utstillingen var nært knyttet til et stort forskningsprosjekt om meningen i de heldekorerte bondestuene i Hallingdal mellom ca.1760 og 1830. Det prosjektet ble publisert som boken «Tabernaklet og den hellige gral». Boken er teoretisk tung, men inneholder en mengde illustrasjoner tatt under researchturer i bygdene og utenlands. Boken ble lansert og filmet i utstillingen, en utstilling som «viser» mye av det boken «sier». Kurator: Åsmund Thorkildsen. Foto: Elin Eike Worren

 Kuratoren som opphavsperson – utstillingen som åndsverk

Kunstsosiolog, dr. Philos Dag Solhjell, skriver om noen av konsekvensene i kunstfeltet knyttet til spesielle kriser i Europa fra 1848 og frem til i dag

Fire tidligere kriser i norsk kunstliv ligner koronakrisen: den kommer utenfra, hemmer bevegelser innen- og innenlands, reduserer utstillingsmuligheter og stimulerer kunstmarkedet. Men, hva gjør kunstnerne under kriser?

Koronakrisen og fire tidligere kriser

Eivind Slettemeås kritiserer moderne «myktale» på kunstens område

1970- og 80-tallets normoverskridelser ble bejaet i kunsten som radikal individuell erfaring. I dag representerer kunsten et inkluderende «vi» som uttrykker seg i moderne myktale. Og det er 50 år siden Stanley Kubricks rystet og provoserte offentligheten med sin samfunnssatiriske film 