Det er mange grunner til at det ikke er en god idé å opprette en norsk kulturkanon.

Solnedgang sett fra Bragernesåsen i Drammen. Foto: Åsmund Thorkildsen

Meninger

Det er mange grunner til at det ikke er en god idé å opprette en norsk kulturkanon

Grafikk: Selvstendig kunstnerisk medium eller «seddelpresse»?

Verden er i omstilling og bærekraftsmålene er vår felles arbeidsplan for handling. Kunstfeltet må i større grad undersøke sin rolle som både innsatsfaktor og en del av løsningen.

«Vi ønsker flere stemmer inn i ordskiftet om kunstens bidrag til arbeidet med FNs bærekraftsmål, som jo tross alt er verdens felles arbeidsplan for bærekraftig utvikling,» skriver Kristine K. Wessel (t.v.) og Tina Skedsmo i sin kronikk.

Hvor er kunstfeltets koblinger til FNs bærekraftsmål?

«I møte med nye utfordringer og en verden i omstilling, må vi også undersøke kunstens rolle i bærekraftsmålene og hvordan vi kan virke og være en del av løsningen,» skriver Kristine K. Wessel og Tina Skedsmo fra Mesén

Er det økonomiske uføret KODE i dag befinner seg i et resultat av en underfinansiering knyttet til følger av statens konsolideringsprosess som ble satt i gang på 2000-tallet og som ikke tok høyde for reelle kostnader knyttet til vedlikehold og drift? Tiden er inne for å reise spørsmål av prinsipiell art.

Singersamlingen i KODE 1 i Bergen, her avbildet i 2017. Foto: Marit Hommedal / NTB

Da konsolideringsprosessen ble innledet, ble det ikke tatt høyde for nye krav og kostnader som ikke dekkes av indeksregulering, skriver Øivind Storm Bjerke i sin kronikk. Langlesning

Innbyggeropprop avholdt kl 13:20 den 10. mai, 2023
Rådhuset, Oslo

Sebastian Makonnen Kjølaas, styreleder Billedkunstnerne i Oslo (BO), på innspillet 10. mai. Skjermbilde: BO

Debatt: Sebastian Makonnen Kjølaas (BO) om ateliersituasjonen i Oslo

Museer har gjort seg avhengig av å stå i sentrum for oppmerksomhet for å trekke publikum – og omsette denne til klingende mynt. Det gjør dem sårbare for aksjonsformer som utnytter oppmerksomhetsøkonomiens grunnregel; «all oppmerksomhet er god oppmerksomhet». For miljøaksjonistene dreier det seg ikke om å generere penger, men om det atskillig mer høyverdige mål å frelse menneskene fra en apokalypse. Hvordan bør museene forholde seg til denne utfordringen?

Klimaaksjonisme utenfor Norge denne uken. Medlemmer av Letzte Generation Österreich gikk tirsdag løs på maleriet 

], 1915, av Gustav Klimt. Bildet befinner seg i Leopold Museum i Wien. Foto: Letzte Generation

En kurator er i samme situasjon som en kunstner; de er slett ikke like, men de er begge avhengige av frihet for å kunne ta sjanser, og yte: «individuell, original og skapende innsats», for å låne ordlyden fra Åndsverksloven. Friheten er i dag imidlertid under angrep – oppløsningen av verdihierarkiene er fienden.

 på Drammens Museum, 2020, viste ornamentskunst i orientalske tepper og bygdenes dekormaling. Utstillingen var nært knyttet til et stort forskningsprosjekt om meningen i de heldekorerte bondestuene i Hallingdal mellom ca.1760 og 1830. Det prosjektet ble publisert som boken «Tabernaklet og den hellige gral». Boken er teoretisk tung, men inneholder en mengde illustrasjoner tatt under researchturer i bygdene og utenlands. Boken ble lansert og filmet i utstillingen, en utstilling som «viser» mye av det boken «sier». Kurator: Åsmund Thorkildsen. Foto: Elin Eike Worren

Kuratoren som opphavsmann – utstillingen som åndsverk

Fire tidligere kriser i norsk kunstliv ligner koronakrisen: den kommer utenfra, hemmer bevegelser innen- og innenlands, reduserer utstillingsmuligheter og stimulerer kunstmarkedet. Men, hva gjør kunstnerne under kriser?

Kunstsosiolog, dr. Philos Dag Solhjell, skriver om noen av konsekvensene i kunstfeltet knyttet til spesielle kriser i Europa fra 1848 og frem til i dag

1970- og 80-tallets normoverskridelser ble bejaet i kunsten som radikal individuell erfaring. I dag representerer kunsten et inkluderende «vi» som uttrykker seg i moderne myktale. Og det er 50 år siden Stanley Kubricks rystet og provoserte offentligheten med sin samfunnssatiriske film 

Fra radikal individualitet til kollektiv livsmestring

Eivind Slettemeås kritiserer moderne «myktale» på kunstens område

 (2020) av Pauline Boudry & Renate Lorenz, fra deres nåværende utstilling 

på Marcelle Alix, Paris. Installasjonsbilde: Aurélien Mole

Refleksjoner om kvinnens markedsverdi og forståelser av samtiden i kunstfeltet.