Marthe Kampens arbeider insisterer på at det gode kan vinne over det onde.

Marthe Kampen, «Good Night, Dear Heart», smyrnasøm, 2026. ©Marthe Kampen/BONO. Foto: Thomas Tveter

Anmeldelser

 det viktige fagarbeidet, og temaet er japanismen, kunne det ikke valgt en bedre kurator enn kunsthistorikeren Widar Halén. Han er også redaktør og hovedforfatter av boken som ledsager utstillingen. Det går svært bra, nesten helt frem.

Installasjonsfoto fra utstillingen. Foto: Åsmund Thorkildsen

Fotografiets posisjon hviler i stor grad på en forestilling om at fotografiske bilder dokumenterer noe som faktisk befinner seg foran linsen på tidspunktet fotografen tar bildet. Fotografi blir stadig vekk brukt som et sannhetsvitne. Det er en forestilling som er vanskelig å opprettholde.

– Oslo Negativ er så viktig at vi burde kunne forvente at de store offentlige aktørene på fotofeltet gir sitt bidrag

Arkitekt og forfatter Gaute Brochmanns følelsesladede oppgjør med det han mener er modernismen i arkitekturen, har med rette møtt kraftig motbør. Jeg skal prøve å si litt om hvorfor jeg mener denne kritikken er på sin plass og å utdype noe av alt han utelater fra sitt oppgjør.

Ut av arkitekturen – en personlig fortelling om den moderne arkitekturens eventyrlige liv og uunngåelige død

Klosterenga i Oslo Øst er et gesamtkunstverk av store dimensjoner. Med utgangspunkt i kunstneren Bård Breiviks (1948-2016) visjon og enorme energi har prosjektet latt seg fullføre i hans ånd av mange dyktige fagfolk.

Klosterenga med den åpnede Hovinbekken som er kunstparkens beveggrunn og livsnerve. Den stedegne beplantingen er av stor betydning for parkens fremtredelse. Den japanske innflytelsen vises bl.a. ved tråkkesteinene. Dette er en «lav park» der man som i japanske haver ser ned og bort mens man observerer og vandrer. Bilde fra boken. Foto: Halvor Bodin

Mikkel McAlinden trives best i skog og mark. Bildene derfra flørter selvbevisst med klisjeene.

, inkjet, 2026 ©Mikkel McLinden / BONO 2026

For å komme i kontakt med Kristina Bræins (1955-2022) skjøre og marginale kunst, må vi rette blikket mot den internasjonale kunstscenen på 1980- og 90-tallet.

De stiplede, sorte sikkerhetsmarkeringene på gulvet på Haugar passer spesielt dårlig på en utstilling som denne. Kristina Bræin,

, 2011. Maling på vegg, maskeringstape, fliser, akryl på lerret. Foran: 

, 2011, Skumgummi © Kristina Bræin / BONO. Foto: Øystein Thorvaldsen

Fire kunstnarar, fire rom – og pris i potten. Overvaking, innvollar, familiearkiv og FM-radio møtest på Kunstsilo.

, 2026. Mušić er ein av fire kunstnarar som er nominert til 

Overvaking, innvollar, familiearkiv og FM-radio møtest på Kunstsilo

På Oslos beste østkant utforsker Mickael Marman og Martin Sæther hvordan hverdagslige materialer som servietter og logoer blir til noe annet i kunstrommet.

En fem meter lang kvinnekropp ligger på gulvet og tar opp plass, uten å gjøre noe som helst. Men jo lenger man ser, desto vanskeligere blir det å tro på at hun egentlig hviler.

Gips, hønsenetting, avispapir, isopor og dynetrekk. 2026. Gjengitt: Gjengitt med tillatelse fra kunstneren og Femtensesse, Oslo. Foto: Tor Simen Ulstein

Opphav blir hos Maritea Dæhlin et sted for fordypning og latent drama, ved hjelp av speil og sjablonger. Det skaper glimtvise reflekser, uten å synke inn i kroppen.

Maritea Dæhlin, A-FI-SA. But it might not be tomorrow, Oslo Kunstforening, 2026. Foto Henrik Follesø Egeland 

 skjuler uhyggelige assosiasjoner i det åpne.

på Atelier Nord. Foto: Istvan Virag, Kunstdok / Atelier Nord

Lin Wangs porselensobjekter fremstår som et poetisk lappeteppe av sårbare kropper og tapte gjenstander, men mangler slagkraft til å få gjennom et sammenhengende budskap.

Ni kunstnarskap – frå stille sting til dansedokker. Sprekt levert av nyutdanna kunstnarar frå skandinaviske kunstakademi.

, tekstil, broderi, bomull, ull, silke. Framme: Sebastian Møller Jørgensen, 

, skumgummi, tre, klede og barnevogn. Foto: Tor Simen Ulstein.

I Ole Messels «Omegn» handler alle maleriene om å finne den rette balansen mellom kaos og kontroll.

 kunne vært Høstutstillingens motto i år. Utstillingen er vàr i kantene, anonym og alvorstung på samme tid, men med i alle fall ett verk for evigheten.

, diverse materialer, 1994-2026. Foto: Arve Rød

Kroppen går stadig i stykker, men likevel aldri tapt i Ingri Fiksdal og Øyvind Aspens festivalutstilling på Møre og Romsdal Kunstsenter.

Å miste formen betyr ikke nødvendigvis å miste meningen

Marguerite Humeaus bidrag til Kistefos-museets skulpturpark lar naturen bli en produserende aktør framfor å la den opptre som dekorasjon.

Skulptur som plante, dyr, maskin og arkitektur

Marguerite Humeau lar teknologiske former bli natur.

Vibeke Tandberg åpner seg – i bokstavelig, om enn ikke i overført betydning – på OSL contemporary.

Vibeke Tandberg åpner seg, i bokstavelig forstand.

Med både originale og gjengitte tekster i ulike sjangre kjennes den vesle blekka Gespenster komplett i sin sjette utgave. Maktkritikken den påberoper seg minner imidlertid mer om verdiposering.

GESPENSTER 2026 #6  Bildet på omslaget er 

av Hans Holbein d.y.  Foto: Thula Kopreitan