Fotofestival i en brytningstid

Erik Kessels installasjon av en haug kameraer kan tolkes som et gravminne over den gang fotografi var å tegne med lys, og bilder ble fremkalt på papir i mørkerom. Fotografiet var det nærmeste vi kom et alkymistisk under. Utfordringen Kessels installasjon konfronterer oss med, er at fotograf, kamera, linse, film, kjemikalier og papirkopier møter konkurranse fra syntetiske bilder generert av KI.

Fra åpningsdagen til Oslo Negativ. Erik Kessels installasjon i 1. etasje, Nasjonalgalleriet. Foto: Torgeir Rørvik

Utfordringen blir i liten grad fulgt opp i utstillingen for øvrig. Et kunstnerisk interessant unntak er Rafikis perlebroderier med bakgrunn i fotografiske bilder. Hennes prosjekt hviler på tradisjonsforankret håndverkskunnskap og materialbruk, og bryter med vante forestillinger om hva et fotografi kan være.

Alec Soth: Charles Vasa, Minnesota, USA, 2002. From ‘Sleeping by the Mississippi’. © Alec Soth/Magnum Photos

Tydelige stemmer

Innenfor rammen av festivalen lykkes de prosjektene som har konseptuell konsistens best. Det klassiske fotoessayet er representert med personlige og tydelige stemmer: Alec Soths følsomt registrerende skildringer av forbindelsen mellom mennesker og omgivelser langs Mississippi, Raymond Moskens serie FLY og Pål Hansens befriende humørfylte og varme skildringer av nudister. Cathrine Lemblés dokumentarprosjekt om kvinner på Svalbard gjør seg godt på veggen, men som det ofte er tilfelle med fotoessayet, enda bedre som trykksak. Det gjelder ikke minst Nina Strands nydelige lille bok fra Notes Press. Den har bilder av kvinnestatuer av blant annet franske dronninger i Jardin du Luxembourg. Boken henger i en snor midt mellom bildene på veggene. Blant enkeltpresentasjoner utmerker de raffinerte og lekne monteringene av unge fotografer som Max Barel og Pixy Liao og Liu Hsing-Yu seg også.

Nina Strand: Notes on Paname, 2025. Notes Press © Nina Strand

Knut Bry og fotografiets mangfold

Presentasjonen av Knut Bry i den gamle Munch-salen demonstrerer at fotografiets styrke ligger i mediets mangfold. Bry er en internasjonalt anerkjent fotograf som har profilert seg innen sjangre som mote, dans, portrett, livsstil, reklame og reiseliv. De seneste årene har Bry stått frem som en aktivist med sitt kamera. Han har deltatt i humanitært arbeid i Lesvos og dokumentert forholdene i flyktningeleirer og i Gaza. Bry er selve negasjonen av forestillingen om at det er en kløft mellom kommersielt og fritt kunstnerisk fotografi.

I anledning utstillingen er det utgitt et hefte til gratis utdeling, som foruten å gi en smakebit av det rikholdige arkivet Bry har skjenket museet, inneholder engasjerte og interessante tekster av både faglig, formidlende og personlig karakter. Presentasjonen og katalogen synliggjør det som kanskje mest av alt savnes i flertallet av presentasjoner på Festivalen, nemlig bevisstheten om at vi trenger en diskurs om fotografi for å sette på begrep hva vi opplever, fokusere oppmerksomheten og opparbeide en kritisk bevissthet.

Knut Bry: Pink trees Kauai (Hawaii)

Fotografiet, ordet og det kritiske perspektivet

Det er en gjennomgående svakhet ved fotobøker initiert av fotografene selv, at tekstene enten er likegyldige, forsøk på å være poetiske og/eller uten kritisk distanse. Det virker som om fotografer fortsatt tror at et bilde sier mer enn tusen ord. Når bilder, enten de er basert på tradisjonelle opptak eller algoritmebaserte, i økt grad inngår i en flom av misinformasjon og forvrengninger, blir et kritisk begrepsapparat nøkkelen til å etablere en refleksjon og rasjonell diskusjon. Fraværet av en kritisk diskursiv ramme om fotografiene preger også en gjennomgang av programmet for festivalen. Det består i stor grad av samtaler med fotografer. Fotografens personlige tilnærming og intensjoner er interessante å bli kjent med, men bør suppleres av et utenforblikk som belyser utstillingen ut fra mer overgripende problemstillinger, enten det dreier seg om fotografiets aktualitet både i teknologisk, historisk og ideologisk perspektiv.

Utelatt eller uteblitt?

Oslo Negativ er et så viktig initiativ at vi kan forvente at de store offentlige aktørene på fotofeltet gir sitt bidrag. En gjennomgang av de 40 galleriene, agentene, museene, skolene, organisasjonene, foreningene, samlingene og bokhandlerne som representerer om lag 200 fotografer på festivalen, reiser spørsmålet om hvorfor ikke Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket, Folkemuseet, Teknisk museum eller Kunsthøgskolen er til stede på denne viktige festivalen for det enkeltmedium som de fleste mennesker er daglig brukere av.