Frits Thaulow-utstillingen som nå vises på KODE i Bergen, aktualiserer spørsmål jeg lenge har vært opptatt av: Hvordan fortelles en kunstners liv? Hva betyr kjønnet og samfunnet du fødes inn i for hvilke muligheter du får, og hvilke roller du inntar?

Artikler

Flere kamerabaserte utstillinger i Malmö og København viser et skarpt faglig fokus, mens én stor institusjon aktivt undergraver sitt eget.

Installasjonsbilde fra Ikram Abdulkadir, 

, 2026. Foto; Helene Toresdotter/Moderna Museet.

Publikum kunne være med å legge mosaikken til det nasjonale minnestedet etter 22. juli, Matias Faldbakkens 

 Små postkort viser hvor i mosaikken man har bidratt. Foto: Andreas Breivik

Stockholm Art Week fyller 20 år, men årets utgave avslører noe overraskende: Først nå er kunstscenen i Stockholm moden for å åpne seg for verden. 

Rektor ved Stockholm School of Economics, Lars Strannegård er fra 1. januar leder for den kontroversielle nysammenslåingen av Moderna Museet, arkitekturmuseet ArkDes og Statens konstråd. I sin åpningstale på Stockholm Art Week, trakk han frem Carsten Höllers 

, 2025 som eksempel på hva kunst kan gjøre med en: man blir svimmel, og får dermed en mulighet til å reflektere over hva kunst kan gjøre med en. Foto: Tove Sivertsen

Kunstfotografiet fyller femti år. Med tre nedslag i eget felt opplever jeg fortsatt at både rommene for mediet og dets utøvere er viktige og vitale.

Feltnotater fra norsk kunstfotografi: – vi trenger de kuraterte visningsrommene. Installasjonsfoto fra utstillingen 

på Nitja senter for samtidskunst. Foto: Kunstbok / Tor Simen Ulstein

Hva slags kunst er egnet til å styrke befolkningens kampmoral? Jacques-Louis Davids 

(1801) kan være et forslag. Lisens falt i det fri, via Wikimedia Commons.

Anniken Thue (1944-2026). Foto: Morten Holm / SCANPIX

Hvorfor passer et utdrag fra Mary Shelleys 

 som billedtekst til et maleri i Nasjonalmuseet?

1838. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Foto: Børre Høstland/Nasjonalmuseet

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Judith_Leyster_-_Boy_playing_the_Flute_-_Google_Art_Project.jpg

Judith Leyster: «Gutt som spiller fløyte», 1630-tallet

Judith Leyster: « Gutt som spiller fløyte», 1630-tallet

, 1966. Olje på lerret © Roald Kyllingstad/ BONO

Formen er kanskje sitt eget innhold, men hva da med tittelen 

 av Giotto di Bondone, 1304-06, fresko. Foto: Getty Images (lisens - Kunstavisen)

Allerede ved ankomst til den største byen i Midt-Norge,Trondheim, kjenner jeg på anger over at jeg kun har satt av én dag til å se byen. Kunsten blomstrer her, med et vell av institusjoner som gjør det umulig å rekke over alt.

Feltnotater fra Trondheim: en dag med mange inntrykk i en by som føltes som en varm klem. 

, 2018. Tokanals videoinstallasjon. Foto: Evelina Elere. Courtesy: Kunsthall Trondheim / Pilvi Takala.

Vår på Fotogalleriet? Detalj fra Inari Sandells installasjon 

 med fotografier, stillas og videoprojeksjon. Foto: Studio Abrakadabra

Fotogalleriet vil finne seg selv. Har de kommet i mål?

Er lykke et selvsentrert prosjekt? Eller noe som strekker seg forbi enkeltindividets umiddelbare behov?

Det er alltid en god idé – så ofte det lar seg gjøre – å sende kunstskribenter rundt i Norden. Tiden er inne for en grundigere orientering på den nordiske kunstarenaen.

Kun en båttur unna: Frem til 6. april oppleves utstillingen 

, innkjøp til museet i perioden 2022-2025 på Louisiana kunstmuseum, like utenfor København. En svimlende fin utstilling montert i hele sydfløyen samt deler av nordfløyen. Her: Agnieszka Kurant: 

2017. Termitthauger av farget sand, gull og krystaller bygget av kolonier av levende termitter. Foto: Mona Gjessing

Om nordisk orientering i kunst og offentlighet

Tiden er inne for en grundigere orientering på den nordiske kunstarenaen

Et fiktivt middagsselskap på tvers av århundrer settes i kontekst i anledning 8. mars

Kort om: Vanessa Bell og Duncan Grants «The Famous Women Dinner Service» (1932-34)

Et fiktivt middagsselskap på tvers av århundrer settes i kontekst

Lydverk, messingkule, 3 kg. (2022). Foto: Istvan Virag/Kunstdok

London viser seg som en trygg forvalter av fotografiets fremtid, der en ny generasjon kunstnere utfordrer etablerte sjangre.

Første og siste gang man kunne se Lee Miller på lerretet, var i Jean Cocteaus film The Blood of a Poet fra 1932. Installasjonsbilde fra Lee Miller på Tate Britain. © Lee Miller Archives, England 2025. All rights reserved. leemiller.co.uk. Photo © Tate (Sonal Bakrania).

London viser seg som en trygg forvalter av fotografiets fremtid.

Outi Pieski vant konkurransen om å lage kunst til A-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo. 

,@ Outi Pieski 2025 / BONO. Foto Trond Isaksen / KORO.

Er kunsten i stand til å reflektere kritisk over KI som kultur, teknikk og alt-mulig-verktøy? spør Eivind Røssaak.

inneholder tre nøkkelelementer: et videobilde, en spillkassett og en ROM-mikrobrikke. Her, et videobilde av et utvisket spillbilde med bare himmelen og skyene igjen. Foto: Cory Arcangel, historisk korrekt skjermbilde skapt ved hjelp av OpenEmu.