Alf Rolfsens to mosaikker på fasaden av Kommunenes Hus fra 1957 er blitt restaurert og utsmykningene trigger en rekke spørsmål.

Alf Rolfsens mosaikk på den ene siden av Kommunenes Hus fra 1957. Her fasaden mot 7. juni plassen. Foto: Øivind Storm Bjerke

Artikler

Alf Rolfsens to mosaikker på fasaden av Kommunenes Hus fra 1957 

Som jevnlig forbipasserende har mosaikkene irritert meg gjennom femti år 

Akkurat som i Nordraak-monumentet, viser en annen av Gustav Vigelands slottsnære skulpturer en av Norges unge døde. Mennesket vi møter på toppen av den åtte meter høye søylen med østfoldsgranitt er Niels Henrik Abel (1802-29).

Gustav Vigeland: «Abelmonumentet» på det sørlige høydedraget i Slottsparken. Foto: Wikimedia Commons

Gustav Vigeland, «Abelmonumentet», 1908

Rikard Nordraak (1842-1866) er en av norsk kulturhistories unge døde, sammen med f.eks. Halfdan Egedius, Dagny Juell og August Cappelen. Men å komponere musikken til den norske nasjonalsangen er slikt som likevel rekker å gi deg en plass på sokkel.

Gustav Vigeland: Rikard Nordraak, 1907. Foto: Wikimedia Commons


Monumentet Nordraak (1907) av Gustav Vigeland

Av over femti kamerabaserte utstillinger til samme tid på Manhattan blir tre utstillinger, i bokform, som installasjon og som eksperiment, stående.

, Solomon R. Guggenheim Museum, New York. Foto: David Heald © Solomon R. Guggenheim Foundation, New York.

Hos Yinka Shonibare blir batikkmønsteret en metafor for komplekse kulturutvekslinger mellom Afrika og Europa i en postkolonial tid.

 2023, håndmalt glassfiber. Ekebergparken. © Yinka Shonibare MBE/ BONO. Foto: © Anne Vira Figenschou

, 1656, olje på lerret. Foto: Wikimedia Commons

Kunstmuseene får i hovedsak kun videreført de eksisterende rammene, mens tidsskrift- og kritikkfeltet står uten konkrete løfter om styrking.

Forslaget til kulturbudsjett for 2027 ble lagt frem av kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery på en pressekonferanse på Kunstnernes Hus i går. Stillbilde fra strømmingen.

Det er plass til mer enn én kunstinstitusjon i Kristiansand. Kunstsilo og Kristiansand Kunsthall er begge viktige kulturinstitusjoner i sørlandsbyen.

Kristiansand Kunsthall – oversiktsbilde fra sal 2. Foto: Tor Simen Ulstein

Kristiansand Kunsthall – en regional og nasjonal stolthet

Årets Les Rencontres d’Arles peker mot fotografiske praksiser og historier som lenge har blitt oversett. Det er i solo-utstillingene dette grepet fungerer best.

Årets Les Rencontres d'Arles peker mot fotografiske praksiser og historier som lenge har blitt oversett – som Ming Smiths visuelle verden. Ming Smith, 

, 1988. Vises på årets Les Rencontres d’Arles.

Forslag til ombygging av Vigelandsanlegget»

 kan oppfattes som både russeavishumor og en revolusjonær oppdatering av Gustav Vigelands forståelse av parkskulptur.

Viggo Andersens forslag til ombygging av Vigelandsanlegget belyser et dogme i samtidskunsten: at kunst først og fremst blir til som kunst gjennom de institusjonelle rammene og konvensjonene som definerer den. Nasjonalmuseet daterer verket 1978/2016. Dateringen henviser til at verket første gang ble illustrert i katalogen «4 unge fra Norden» vist på Høvikodden i januar 1978, og utstillingen 

i Nasjonalmuseet 2016. Foto: Nasjonalmuseet

«Forslag til ombygging av Vigelandsanlegget» 

Var Nasjonalmuseets babyboom-arkitekturutstilling for barn, 

mislykket eller ikke? Ja, mente kritikerne. Nei, viser innsiktsarbeid. På Nasjonalmuseets formidlingskonferanse ble kritikkens rolle diskutert. 

Fra venstre: Bernhard Ellefsen, Mette Torstensen, Ingrid Wisløff Aars og Gudrun Eidsvik. Foto: Skjermdump / Nasjonalmuseet / Youtube

Skillet er større enn man skulle tro mellom Købenahavns to konkurrerende kunstmesser.

Kunstmesser er gode steder for å bli overstimulert. På CHART viste danske V1 Gallery en overskuddspreget, kakofonisk gruppeutstilling kondensert ned til ett eneste rom, med ultralokalt Nyhavn-tema. Foto: Joakim Züger / BARSK Projects

Per Palle Storms «Ung mann» formidler et kunstnerisk program som springer ut av idéen om at den høyeste kunsten er å forme et bilde av menneskekroppen som en klar, sammenhengende figur – ladet med bevegelse og dynamikk, og som oppleves som drevet av en sterk indre livskraft.

 bronse, høyde 80 cm. Plassering: parken på vestsiden av Oslo Rådhus, 1960.  Foto: Øivind Storm Bjerke

– Storms skulptur er en demonstrasjon av tanken om at selv det minste fragment bør peke på helheten. 

Før Kunstavisen tar publiseringspause frem til august, har redaksjonen samlet noen sommeranbefalinger – fra gjensyn med kunsthistoriens store navn til samtidskunst som utfordrer blikket på samfunnet vi lever i.

 (2026). Foto: Eivind Lauritzen, Galleri F 15.

Kunsthistoriske gjensyn, internasjonale stjernekunstnere og nye prosjekter som setter spor i samtiden. Her er Kunstavisens sommeranbefalinger.

Etter å ha overvært et frokostseminar om kunstig intelligens og snakket med kunstnerne Amanda Wasielewski og Flu Hartberg er jeg forsiktig optimist når det gjelder hvordan vi forholder oss til denne teknologien fremover.

Kunstner og kunsthistoriker Amanda Wasielewski genererte dette bildet med hjelp av KI, med utgangspunkt i denne setningen fra Comte de Lautréamonts 

: «…vakker som et tilfeldig møte mellom en symaskin og en paraply på et disseksjonsbord!»

, (2026), lær, bildekk, gips, epoxy. Foto: Magnus Gulliksen

Frits Thaulow-utstillingen som nå vises på KODE i Bergen, aktualiserer spørsmål jeg lenge har vært opptatt av: Hvordan fortelles en kunstners liv? Hva betyr kjønnet og samfunnet du fødes inn i for hvilke muligheter du får, og hvilke roller du inntar?

Flere kamerabaserte utstillinger i Malmö og København viser et skarpt faglig fokus, mens én stor institusjon aktivt undergraver sitt eget.

Installasjonsbilde fra Ikram Abdulkadir, 

, 2026. Foto; Helene Toresdotter/Moderna Museet.

Publikum kunne være med å legge mosaikken til det nasjonale minnestedet etter 22. juli, Matias Faldbakkens 

 Små postkort viser hvor i mosaikken man har bidratt. Foto: Andreas Breivik