Er lykke et selvsentrert prosjekt? Eller noe som strekker seg forbi enkeltindividets umiddelbare behov?

Artikler

Er kunsten i stand til å reflektere kritisk over KI som kultur, teknikk og alt-mulig-verktøy? spør Eivind Røssaak.

inneholder tre nøkkelelementer: et videobilde, en spillkassett og en ROM-mikrobrikke. Her, et videobilde av et utvisket spillbilde med bare himmelen og skyene igjen. Foto: Cory Arcangel, historisk korrekt skjermbilde skapt ved hjelp av OpenEmu.

Dersom museer og samlere gjorde Arne Ekelands politiske standpunkter til sine, er det tvilsomt om bildene fikk henge i fred uten protester fra både høyre og venstresiden i norsk offentlighet.

Harald Kihle har fotografert Arne Ekeland i Lom, 1946, mens han tegner på hotellrommet. Kihle og Ekeland var nære venner tilbake til begynnelsen av 1930 - årene. Harald Kihle / BONO

For Edvard Munch er naturopplevelsen bare et givende utgangspunkt, nærmest en unnskyldning for å spenne mektige fargetoner og formkonstellasjoner opp mot hverandre, skriver Mona Pahle Bjerke i dette essayet om Munchs vintermotiver.

– For Edvard Munch er naturopplevelsen bare et givende utgangspunkt, nærmest en unnskyldning for å spenne mektige fargetoner og formkonstellasjoner opp mot hverandre, skriver Mona Pahle Bjerke

Rett over sommeren fant noe av en nasjonal begivenhet i norsk kunstliv sted på Voss. Da ble nemlig Knud Bergsliens nærmest ikoniske maleri, 

avduket. Bildet – som har vært i utenlandsk eie – er nylig kjøpt tilbake til Norge av Voss Sparebank Kunstsamling og påtenkt det planlagte Bergslien Kunstmuseum.

Birkebeinerne på ski over fjellet fører Håkon Håkonsson som barn til Trondheim

, 1869.Voss Sparebank Kunstsamling / Bergslien Kunstmuseum, Voss. Foto: Morten Henden Aamodt

Knud Bergsliens «Birkebeinerne» – Et hovedverk i norsk historiefortelling

Kunsthistoriker Knut Ljøgodt om Knud Bergsliens «Birkebeinerne»

I en mannsalder har jeg jevnlig grublet over en bestemt skulptur på Adamstuen – uten å gjøre stort mer med det enn å plage mine omgivelser. I februar 2023 ble den endelig nevnt og vist i norsk kunsthistorisk sammenheng; riktignok 

, men kanskje også for aller første gang.

1900. Eugène Hanssens Småhjem. Foto: Frank Høifødt (desember, 2023)

«Korsbærerne» – en glemt skulptur og begynnelsen på en historie

Dette er en sterk tegning som viser foreldrenes fortvilelse når datteren Inger-Johanna uventet kommer hjem og forteller at hun vil bryte sin forlovelse med den eldre kaptein Rønnow. Begge gir de uttrykk for at hun må være forkjælt og forvent fordi hun har vært elsket for høyt i barndommen. Men Inger-Johanna står på sitt, og velger et liv som ugift lærerinne. Erik Werenskiold: «Og der inne i stuen satt hun». Illustrasjon til Jonas Lie «Familien på Gilje», København 1903 [-04]. Foto: Nasjonalmuseet / Ivarsøy, Dag Andre

Et essay om Erik Werenskiolds illustrasjoner til «Jonas Lies Familien på Gilje»

 (1935) av Vasilij Kandinskij er nå ervervet til Sparebankstiftelsen DNBs kunstsamling, og skal ha sitt permanente tilhold på Nasjonalmuseet.

 (1935). Olje og sand på lerret, 114x162,4 cm.
Foto: Sparebankstiftelsen DNB

Et essay om maleriet «Rigide et courbé» (1935) av Vasilij Kandinskij. Av Oda Wildhagen Gjessing

Eksklusivt for Kunstavisen: Advokat og spesialist på opphavsrett, Lisa Digernes, forklarer begrepet «fair use» og spør seg hvorfor appropriasjonskunstnerne Richard Prince og Jeff Koons alltid blir saksøkt. I dag presenteres del 2:

 Jeff Koons og Richard Prince – opphavsrettens «Bad Boys»

Lisa Digernes skriver om kunstnernes rettigheter til verk de har skapt

Eksklusivt for Kunstavisen: advokat og spesialist på opphavsrett, Lisa Digernes, forklarer begrepet «fair use» og spør seg hvorfor appropriasjonskunstnerne Richard Prince og Jeff Koons alltid blir saksøkt.

Patricia Caulfields bilde til venstre, Andy Warhols verk til høyre.
Patricia Caulfield: 

Advokat og spesialist på opphavsrett, Lisa Digernes, skriver om kunstnernes rettigheter til verk de har skapt

, 1640, olje på lerret. Foto: Nasjonalmuseet/Frode Larsen

Mona Pahle Bjerke skriver om påskens viktigste helgen

Walter Gropius: Mesterhus, Bauhaus Dessau, 1925-26. Foto: Åsmund Thorkildsen

Nødvendigheten av den kompliserte teksten

 (Maria med den hellige Sixtus og Barbara) fra 1513–1514, 

, Gemäldegalerie, Dresden. Fri lisens. 

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/7a/RAFAEL_-_Madonna_Sixtina_%28Gem%C3%A4ldegalerie_Alter_Meister%2C_Dresden%2C_1513-14._%C3%93leo_sobre_lienzo%2C_265_x_196_cm%29.jpg

En tekst om Madonna-fremstillinger opp gjennom tidene

, 1998 © Lotte Konow Lund / BONO 2022. Medvirkende Jonna Vejrup.

Lotte Konow Lund skriver om opplevelsen av møtet med sitt eget verk «You ignore me», 1998, i det nye Nasjonalmuseet

Det har skjedd en slags revolusjon i tenkingen om landskap de siste årene. Landskap er ikke lenger en fredfylt ramme for våre liv. De gror igjen, oversvømmes, graves opp, faller fra hverandre, fylles av hytter og vindmøller. De ligger midt i den politiske debatten.

Nærbilde av gruveslagget fra Bingham Canyon Mine, sør for Salt Lake City, Utah / USA. Dimensjonene er enorme og et godt bilde for den nesten umåtelige vekten av menneskets produksjons- og konsumpsjonsmøstre på jordkloden. Foto: Janike Kampevold Larsen.

Janike Kampevold Larsen, professor ved AHO, skriver om landskapsarkitektur

Landskapsarkitektur har lange tradisjoner - fra hagekunst i det gamle Egypt til de første europeiske tilløpene i middelalderen. Begrepet hagearkitektur/hagekunst ble lenge brukt for å beskrive kjernen i arbeidet. Selv om det var etablert eventyrlig store parkanlegg med lange linjer ut i landskapet under barokken på 1600-tallet og den engelske «landskapsstilen» på 1700-tallet, var det ikke før i 1828 at begrepet «landskapsarkitektur» ble introdusert av Gilbert Laing Meason (1769-1832).

Fra NMBUs monumentale steinbygninger og parkanlegg i Ås. Foto: NMBU.

Fra hagekunst til norsk landskapsarkitektur

Annegreth Dietze-Schirdewahn, professor ved NMBU, gir en innføring i landskapsarkitekturens historie

Gerhard Richter troner som selve samtidsmaleren. I år fyller han 90.

Gerhard Richters 90-årsjubileum markeres med en omfattende utstilling på Staatliche Sammlungen Dresden frem til 1.5.2022

Mona Pahle Bjerke skriver om Gerhard Richter

Gjennom et drøyt århundre er Rudolf Steiners vitale estetikk dyrket ihjel og kvalt av gjentakelse innenfor en bevegelse som ikke har maktet å fornye seg estetisk.

Dyrkelsen av steinerpedagogikkens estetikk er et eiendommelig fenomen. Jeg vet ikke om noen annen kunstner eller arkitekt hvis formspråk er blitt forvandlet til en estetisk doktrine på denne måten. Publisert med tillatelse fra Antroposofisk selskap, Norge.

Mona Pahle Bjerke skriver om Rudolf Steiners estetikk

Anne Vira Figenschou har skrevet essayet: Den moderne kunstens far: Paul Cézanne

Samfunnets verdier forankres i arkitekturen, enten vi vil eller ikke. Fokus på bærekraft, også uttrykt som gjenkjennbar estetikk, kan gi bygninger ettertiden vil ønske å ta vare på.

Faghøgskolen i Wiesbaden av MGF Architekten har en hybridkonstruksjon, med trebjelker og stålsøyler. Her får det etisk riktige – bærekraftig byggeskikk – også bli til noe vakkert.
Foto: © Christian Richters/VIEW.

Jørgen J. Tandberg går inn i arkitekturdebatten med spørsmålet: «Hva er god arkitektur i dag?»