En kulturell hybrid i Ekebergparken

I sommer kom det nye tilskuddet; Yinka Shonibares Material (SG) IV. SG står for «Second Generation», og viser til en videreføring av vindskulpturene Shonibare startet med på 2010 tallet - der han bruker avanserte 3D modeller i arbeidet med fiberglass på stålarmatur. Ved første øyekast ser man en abstrakt skulptur – nærmest som tekstil malt i afrikanske mønstre, som vinden har modellert i bølgende former. Tittelen sier ingenting om innholdet av skulpturen. I Shonibares kunst, som har vært fylt av innhold og med meningsbærende titler, representerer skulpturen imidlertid et skifte i uttrykksform.

Yinka Shonibare ble født i London, men vokste opp i Lagos, Nigeria, med en far som var jurist og som del av aristokratiet i landet. Da han kom tilbake til London på 1980-tallet som MFA student (Master of fine art) på Goldsmiths, University of London, var det til et mer rasistisk London. Shonibares oppvekst i Nigeria bidro til at rasismen prellet av på ham, og bidro snarere til at han laget kunstverk som utfordret rase– og klasseinndeling. Mediene var maleri, fotografi, film og, etter hvert, skulptur. Arbeider han selv kaller «post-colonial hybrids». Shonibare kunne fremstille anonyme figurer av ulike raser i tredimensjonale omarbeidelser av kjente verk fra kunsthistorien, som for eksempel Last Supper (after Leonardo) (2013). Der Kristus og disiplene er byttet ut med hodeløse dukker, kledd i fargerike tekstiler i batikkmønstre, kalt Dutch Wax eller Ankara fabrics. Som opprinnelig var indonesiske, men som hollenderne masseproduserte i Afrika. Eller han kunne, som i serien Decolonised Structures (2022-23), fremstille historiske personer, som Queen Victoria eller sir Winston Churchill, i klassiske positurer, kjent fra overdimensjonerte, offentlige bronseskulpturer. Men i forminsket form og laget i fiberglass, bemalt med batikkmønster. Et mønster som i dag er forbundet med vest- afrikansk klesdrakt og en slags markør for afrikansk identitet og frigjøring.

Utgangspunktet for vindskulpturene var seilene i Nelsons ship in a bottle, som Shonibare fikk æren av å stille ut på den fjerde sokkelen på Trafalgar Square i 2010. Der skipsskroget er laget i tre og de vindfylte seilene malt i det afrikanske batikkmønsteret. Admiral Nelsons skip, HMS Victory, hadde over 20 nasjoner representert i mannskapet, og skulpturen skulle, i følge Shonibare, symbolisere Storbritannias enorme kulturelle rikdom, samt dette mangfoldets verdifulle bidrag til samveldet.

På den åpne sletten i Ekebergparken er det som om vinden har tatt tak i de batikkmønstrete seilene på Nelsons skip – som igjen refererer til batikken i tidligere verk – for så å fryse de blafrende seildukene fast i tid og rom. Slik kanskulpturen forståes nærmest som en syntese av tidligere verk, der batikkmønsteret ikke blir brukt som en identitetsmarkør, men fremstårsom en kulturell hybrid og en metafor på komplekse kulturutvekslinger mellom Afrika og Europa i en postkolonial tid.