Redaksjonens sommeranbefalinger 2026

Asta Nørregaard på Nasjonalmuseet

I den aktuelle utstillingen på Nasjonalmuseet kan publikum studere Asta Nørregaards utsøkte portretter, men også et utvalg landskaps- og interiørmalerier, samt de religiøse arbeidene som blant annet førte til oppdraget med altertavlen i Gjøvik kirke. Kurator Wenche Volle har samlet et rikt utvalg av malerier, pasteller, tegninger, skissebøker og arkivmateriale – fra Nasjonalmuseets egne samlinger og en rekke sentrale innlån – som viser hvorfor Nørregaard i dag regnes som en av de betydelige skikkelsene i norsk kunsthistorie. Blåfargen i utstillingssalene er for øvrig perfekt til formålet. Kunstavisens anmelder Øivind Storm Bjerke skriver i sin anmeldelse i Kunstavisen av utstillingen: «Asta Nørregaard: Sannhet og skjønnhet er Nasjonalmuseet på sitt beste».

Asta Nørregaard: Bondekone fra Normandie, 1889. Olje på lerret. Innkjøpt 1984. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Beatriz Gonzáles på Astrup Fearnley Museet

Den colombianske kunstneren Beatriz González (1932–2026) utfordrer etablerte hierarkier mellom kunstformer og kulturer gjennom et mangfold av uttrykk – fra maleri, grafikk og skulptur til møbler, scenografi og monumentale installasjoner. Med utgangspunkt i Colombias historie og samfunn behandler González temaer som politisk vold, urfolk og klimakrisen, samtidig som verkene peker mot universelle spørsmål om makt, menneskeverd og fellesskap. Yngve Sikko skriver i sin anmeldelse i Kunstavisen: «Det er en sterk – også visuelt sterk – utstilling om grusomhet og fortvilelse, og hvem som sitter igjen med lidelsen når et land rives i stykker av konflikt.»

Beatriz González, Los papagayos (The Parrots), 1987. Collection Pérez Art Museum Miami, gift of Jorge M. Pérez. © Beatriz González. Foto: Oriol Tarridas

Sommerlys på Haugar Kunstmuseum

Haugar Kunstmuseums sommerutstilling Sommerlys, kuratert av Steffen Håndlykken, undersøker hvordan norsk modernisme i billedkunst og arkitektur vokste fram i skjærgården rundt Hvasser, Brøtsø, Sandø og sørspissen av Tjøme i perioden 1880–1940. Gjennom malerier, arkitektur og kulturhistorie viser utstillingen hvordan dette avgrensede kystlandskapet ble et viktig laboratorium for modernismens ideer om natur, fritid, kropp, identitet og det moderne livet. Les redaktør Mona Gjessings samtale med Steffen Håndlykken i forkant av utstillingsåpningen her.

Jean Heiberg, Badende gutter, 1914. Olje på lerret. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Regjeringskvartalet: Matias Faldbakken og Jumana Manna

Den 19. juli åpner det nasjonale minnestedet etter 22. juli i det nye regjeringskvartalet, 15 år etter terrorangrepet. Matias Faldbakkens En opprettholdelse har allerede rukket å bli hyllet og slaktet av pressekorpset og tastaturkrigerne, og kunstneren forbereder seg nå på en ny runde. På den andre siden av lindealléen ligger Jumana Mannas Sebastia, oppkalt etter en palestinsk landsby. Det er et bygulv satt sammen av bergarter fra hele landet – steinfragmenter som her blir del av en ny helhet, og ikke minst en ny kontekst. Manna er også aktuell med utstilling i rom 87 på Nasjonalmuseet, i kjølvannet av diskusjon rundt museets ulike fremvisning av solidaritet med Ukraina og Palestina. Benytt anledningen i sommer til å ta en byvandring som ber deg legge merke til samfunnsutviklingen – og din plass i den.

Illustrasjon av det nye regjeringskvartalet med Sebastia og En opprettholdelse på den store plassen med lindealléen. Illustrasjon: Team Urbis.

Keramikk på Jeløya

Opplev samtidskeramikk i idylliske omgivelser på Galleri F 15 på Jeløya i Moss. Den 47. utgaven av Tendenser, en mønstring for nordisk kunsthåndverk, ser nærmere på leiren, «dette urgamle, formbare materialet som finnes overalt, rett under våre føtter.» Årets utstilling, Knadd. Formet. Brent., viser blant annet kalligrafiske øvelser av norsk-irakiske Wisam Al-Samad, fargerike arkitektoniske skulpturuttrykk av svensk-chilenske Anton Alvarez (se bildet øverst i saken) og studier av rennende glasur av danske Christina Schou Christensen. Erik Pløen (1925–2004) får en spesiell plass i utstillingen som eksperimentell keramiker fra midten av 1950-tallet og initiativtaker til den aller første Tendenser i 1971.

Galleri F 15 og Alby gård på Jeløya i Moss. Foto: Eivind Lauritzen, Galleri F 15

Alter egoer på Interkulturelt Museum

På Interkulturelt museum, midt på Grønland i Oslo, kan publikum bli kjent med fire alter egoer som vil gjøre en endring i verden: Hasansen, Sayed Sattar Hasans pakistanske versjon av Fridtjof Nansen med et snev av Andy Warhol, som forresten driver charpaikjelke-fabrikk i andre etasje ut året; Kari Max, performancekunstner Kirsty Kross’ Pepsi Max-avhengige eiendomsmegler, som så vidt klarer å skyve sin kaotiske psyke bak en greige fasade; Shasta Geaux Pop, Ayesha Jordans popdiva-kreasjon som lager hits om bærekraft og økologi; og Josef Tzegai Yohannes’ tegneseriehelt The Urban Legend, som kjemper mot gentrifisering. I en håndskrevet veggtekst i gebrokken norglish forklarer Hasansen nærmere: «For The Urban Legend er Grønland et nabolag som trenger protection mot korrupsjon og social ulikhet. Kari Max er her to exploit eiendomsmarkedet og drive en gentrifiseringsbevegelse. Og Shasta er her to debunk western (Oslo) myter om hva folket her are really about. Jeg fortsetter som vanlig direktør for Hasansen Fabrikk and am connected til de andre gjenom en felles interesse for ego-diversity, myndiggjøring og hva samfunnet kan be. Cos deg, Hasansen.»

Hasansen, Kari Max, The Urban Legend og Shasta Geaux Pop. Foto: 1–2: Sayed Sattar Hasan, 3: Steve Baker, 4: Doug Gifford

Isabella Rossellini i Skåne

Skulpturparken Wanås Konst ved Knislinge i Skåne viser stedsspesifikk samtidskunst fra hele verden, i både permanente og skiftende utstillinger. Et høydepunkt i år er den svensk-italienske legenden Isabella Rossellinis underholdende og lærerike kortfilmer om dyrenes sexliv. Det er blant annet laget kikkehull i et tre for filmene hennes i seriene Green Porno, Seduce Me og Mammas – der Rossellini blander pedagogikk med method acting og spiller ut dyrs og insekters kurtiseatferd i egenlagde kostymer og scenografi.

Isabella Rossellini, Green Porno, 2008. Foto: Jody Shapiro

Paula Rego på MUNCH

For første gang presenteres den portugisisk-britiske kunstneren Paula Rego (1935–2022) i en omfattende museumsutstilling i Norden. En utstilling som treffer hardt med sine skildringer av livet, med både humor og alvor. Hennes kunstnerskap gjør bruk av egne erfaringer, men også fortellinger, myter og folkeeventyr som avdekker menneskets mørkere sider. Abortserien som viser kvinners fysiske smerter er spesielt sterk. Denne utstillingen må sees!

Installasjonsfoto: Paula Rego, En tornefull dans, Munchmuseet 2026. Foto: Ove Kvavik @ MUNCH

Lap-See Lam på Henie Onstad Kunstsenter

Lap-See Lam tar for seg kulturarv og den kinesiske diasporaen hun selv tilhører, gjennom tradisjonelle fortellerformer som kantonesisk opera og skyggespill. I arbeidet trekker hun en linje fra 1700-tallets kineseri til interiøret i kinesiske restauranter i dagens Sverige, blant annet restauranten bestemoren åpnet i Stockholm etter å ha emigrert fra Hongkong på 1970-tallet. Utstillingen Ombres er en del av Lise Wilhelmsen Art Award, som kunstneren vant i fjor, og en videreutvikling av Lams bidrag til den nordiske paviljongen på Veneziabiennalen 2024. I sin anmeldelse av Ombres skriver Arve Rød: «Verkets åpne fortellerstruktur og ditto romlige logikk inviterer til å gå inn og ut av både fortelling og fysisk installasjon, etter eget tempo og behov.»

Lap-See Lam, Floating Sea Palace, 2024. Installasjonsbilde, Studio Voltaire, London, 2024. Samprodusert av Studio Voltaire, The Vega Foundation og The Power Plant Contemporary Art Gallery. Produsert i samarbeid med Moderna Museet. Gjengitt med tillatelse fra kunstner, Studio Voltaire, Galerie Nordenhake, Berlin/Stockholm/Mexico City. DoP: Lisabi Fridell. Musikk: Marlena Salonen & Linus Hillborg. Tekstilarbeid Kholod Hawash. Foto: Andy Keate.

Vibeke Tandberg på KODE

De lever på KODE Bergen er den største presentasjonen av Vibeke Tandbergs kunstnerskap hittil. Utstillingen spenner over mer enn tre tiår, fra ikoniske verk fra 1990‑årene til helt nye arbeider. Tandberg er særlig kjent for sine serier med manipulerte fotografer og hun regnes som en pioner innenfor det digitale fotografiet som kunstform. Utstillingen er et strålende eksempel på hvordan et kunstnerskap vokser seg større ved å se nye verk side om side med gamle. Som vår anmelder Renate Rivedal skriver: «De lever seier oss noko om maskene vi alle ber på, dei falske framstillingane av livet vi lev, nostalgien i den amerikanske draumen, eit noverande amerikansk mareritt og korleis det tilfeldige spelar ei rolle både i kunsten og i livet. Resultatet er soleklart: De lever er ei kunstoppleving du bør få med deg i sommar!»

Vibeke Tandberg, Living Together #9, 1996. © Vibeke Tandberg/BONO