Mellomfornøyd med messene

Da to viktige kunstmesser gikk av stabelen i København i slutten av august, lå det åpenbart vidt forskjellige visjoner til grunn.

Enter Art Fair i Lokomotivværkstedet i Sydhavnen er Nordens største. I år deltok 88 gallerier fra Danmark, Norden og resten av verden. Samtidig, midt inne i byens turistifiserte smørøye forløp vesentlig mindre CHART Art Fair i utstillingssalene i Kunsthal Charlottenborg, med 37 spesielt inviterte gallerier fra de nordiske landene – i tillegg til fire fra Tyskland.

Begge messene er viktige i Skandinavisk målestokk. I størrelse posisjonerer Market Art Fair i Stockholm seg mellom de to danske messene, mens det i Norge ikke finnes kunstmesser av sammenliknbar størrelse og viktighet.

CHART Art Fair

Kunstmesse i København med fokus på nordisk samtidskunst, startet i 2013 av de fem galleriene Gallery Susanne Ottesen, Galleri Bo Bjerggaard, V1 Gallery, Andersen’s Contemporary og David Risley Gallery. Siden 2022 drevet som ideell stiftelse.

27-30. august.

Enter Art Fair

Internasjonal kunstmesse i København, startet i 2019 av tidligere direktør for Code Art Fair, Julie Leopold Alf. Skandinavias største.

27-30. august.

Strengt kuratert

CHART oppsto i 2013, da fem danske toppgallerier tok initiativ til en ny messe, som skulle være strengere kuratert og med høyere kvalitetsnivå enn den bredtfavnende messen Art Copenhagen, som hadde eksistert siden 1997.

Med tre norske gallerier blant utstillerne, levde årets utgave opp til ambisjonene. I Charlottenborg slott er plassen begrenset. Utstillingssalene passer ikke de typiske messehall-båsene, noe som gjør at CHART nærmest per definisjon oppleves mer som én sammenhengende – riktignok totalt overlesset – utstilling enn en typisk messe.

Til tider er det også storslått i 1600-talls-slottet; Borch Editions viste like så godt Georg Baselitz, Mamma Andersson og Per Kirkeby side om side.

Hos Wilson Saplana Gallery kunne man se hvorfor grønlandske Inuuteq Storch er den mest omtalte unge kunstneren fra Arktis, med sorthvittfoto som tar opp i seg både koloniale forhold, grønlandsk hverdagsliv og rå, brutal natur i ett og samme bilde. Samtidig som det ser så enkelt ut.

Tre fra Norge

ISCA Gallery og Galleri Riis fra Oslo og Northing Space fra Bergen representerte Norge.

Galleri Riis viste Morten Andenæs’ karakteristisk tilknappede foto sammen med et stort monumentalt tekstilverk av Admir Batlak og et mer lavmælt, liggende på gulvet. Galleriet har tradisjoner for å stille ut i København som strekker seg tilbake til 80-tallet, og er tilbake igjen på CHART etter å ha deltatt på Enter tidligere.

ISCA var på Charlottenborg på femte året, med en solopresentasjon av maleren Liv Ertzeid, mens bergenske Northing Space debuterte – på en kunstmesse overhode – med maleri av Jinbin Chen, foto av Lin Zhipeng og skulpturer av Kari Aasen og Kiyoshi Yamamoto.

Bredte seg i byen

I Tivoli ble parterrehagen fylt med skulpturer. Den norsk-japansk-brasilianske duoen Kari Aasen og Kiyoshi Yamamoto hadde den mest vellykkede; den lignet en slags vase gjennomhullet av fine tråder i tekstil som vinden kastet rundt på. Andre verk enten druknet i blomstene eller framsto veldig utplassert.

Også byens futuristiske, førerløse metrosystem ble aktivisert med performance og video på reklameskjermene – muligens var ikke dette i gang allerede under pressedagene; jeg merket i alle fall ingenting.

Klassisk messe i vognhallen

Fire norske visningssteder deltok på mer tradisjonelle Enter Art Fair: QB Gallery, Skog Art Space, Galleri Ramfjord og RAM, alle med tilholdssted i Oslo.

Lokomotivværkstedet er en gammel vognhall hvor togskinnene enkelte steder fortsatt stikker frem. Bak den sentralt plasserte baren står et digert lokomotiv. På Enter hersker det en mer dresskledd stemning enn på CHART. Plutselig kan man overhøre et nesten uinteressert «du kan velge ett av de tre» – hvor det blant annet er snakk om en Joan Miró til over én million danske kroner.

Skulptur, skulptur, på veggen der ...

En trend – på begge messene – var skulpturelle abstrakte 3D-relieffer i ulike materialer, gjerne med knøvlet og bøyd overflate. Et eksempel er Johannes Holt Iversen hos Annika Nuttall, som har latt seg inspirere av AI. Et annet er Anna Fasshauer fra finske Galleri Forsblom. Disse vegghengte objektene er vanskelig å plassere, de liksom ligner noe som ligner noe. Trolig er hovedpoenget størrelsen, som gjør at de nærmer seg maleriet i salgbarhet – en nyttig kvalitet i et marked flere oppfatter som tregt.

På CHART kunne man stedvis se «ung» ironisk kunst, som en hoppende delfin i solnedgang. En form for selvbevisst snobbing nedover, som har føltes datert siden korona. Hos Enter er kitschen av mer tradisjonell type: påfallende mye kvinnekropp.

Ellers var det, som forventet, mye dekorativt abstrakt å se, men også figurative fremstillinger av fragmentering, ensomhet og skjør individualitet på begge messene.

Gallerist: – Svært fornøyd

Men hvor fornøyd er galleriene selv med årets København-messer? Gjennomgangsmelodien er en slags mellom-fornøydhet.

Elisabeth Ramfjord fra Galleri Ramfjord peker på viktigheten av å satse mer i nærområder som Norden i lys av verdenssituasjonen, og er blant dem som sier seg svært fornøyd med årets utgave av Enter. Hun trekker spesielt fram én kunstner.

– Noe av det aller hyggeligste denne gangen var mottakelsen av den norske kunstneren Geir Yttervik, som vi presenterte i København for første gang. Responsen på arbeidene hans var svært god, og syv av de elleve verkene vi hadde med ble solgt under messen. Det var spesielt positivt å se at et kunstnerskap som er godt etablert hos oss, fikk så sterk respons fra et nytt publikum, forteller hun til Kunstavisen.

Tøffere marked

Når det kommer til utviklingen i markedet, opplever Ramfjord at publikum er mer selektive og bruker lengre tid på å ta beslutninger enn før.

– Samlere ønsker mye dialog og informasjon om kunstnerne og kunstnerskapene, og vi opplever at relasjonsbyggingen blir stadig viktigere.

Samtidig understreker Ramfjord at det er vanskelig å måle resultatet av en messe utelukkende på antall salg de fire dagene den pågår.

– Mange av kontaktene og samtalene utvikler seg videre i etterkant, og den langsiktige synligheten for både galleriet og kunstnerne er en viktig del av hvorfor vi deltar internasjonalt.

Understrøm av forsiktighet

Også Joakim Borda-Pedreira i RAM Galleri sier seg fornøyd med eksponeringen på Enter, men peker samtidig på et svakere marked, og mener også færre seriøse samlere gjør sin research enn tidligere.

– Vi solgte et stort arbeid av Ingrid Aarvik Berge og flere mindre verk av Sam Chatto, og er fornøyde med resultatet, men vi hadde nok regnet med litt bedre salg. Flere av de andre galleriene jeg snakket med opplevde at salget var svært lavere enn man hadde håpet.

Laetitia Queyranne fra ISCA mener deltagelsen på CHART styrker galleriets posisjon på samtidskunstscenen, men også hun peker på lavere salg enn forventet, tross vellykkede salg av Liv Ertzeid til danske samlere.

– Det var totalt sett god stemning og energi på messen, men det var en svak understrøm av forsiktighet og en mer intensjonell og strategisk tilnærming til å kjøpe kunst, skriver hun til Kunstavisen.

Kunst på frokost-TV

Mer positiv var Ben Wenhou fra Northing Space etter det som var galleriets første kunstmesse. Galleriet fikk et verk av den kinesiske kunstneren Lin Zhipeng (No.223) vist på dansk morgen-TV, og solgte til både København kommune og en svensk offentlig samling.

Han oppsummerer opplevelsen slik:

– Det som var interessant for oss, var at vi kjente nesten ingen her. Om folk var lokale eller nasjonale kjendiser i Danmark, hadde vi rett og slett ingen peiling på. Derfor turte vi å snakke med alle som viste interesse for kunstverkene vi stilte ut. Det var faktisk en slags lettelse.

Til opplysning: Journalistens reise og opphold ble dekket av CHART Art Fair. Kunstavisen gjør sine egne uavhengige redaksjonelle vurderinger, og dekningen er ikke påvirket av eksterne aktører.