Kristiansand Kunsthall – en regional og nasjonal stolthet

I dag forvalter Stiftelsen Kunstsilo tre faste samlinger: Tangen-samlingen, Sørlandssamlingen og Christianssands Billedgalleri. Foreløpig er det kun Tangen-samlingen som har fått sitt eget bronseskilt over inngangen til Kunstsilo. Navnene, som fremgår tydelig på museets egen nettside, er foreløpig ikke synlig på byggets fasade. Det er å forvente at Sørlandssamlingen og Christianssands Billedgalleri på sikt presenteres med egne bronseskilt.

Det er all grunn til å hylle Nicolai Tangen for hans sjenerøse gave til byen – en kunstsamling på flere tusen verk [red. omtales gjerne som verdens største samling av nordisk modernisme]. Selve museumsbygget er imidlertid finansiert av både offentlige og private bidrag og rommer, som nevnt, flere samlinger enn Tangens.

Det finnes også andre visningssteder for kunst i Kristiansand enn Kunstsilo på Odderøya – enkelte mer betydningsfulle og med dypere røtter i byens historie enn andre. Kristiansand Kunsthall er et visningssted av slikt kaliber, men det er det kanskje på tide å friske opp hukommelsen rundt?

Kristiansand Kunsthall ivaretar samtidskunstscenen

I over 50 år har Kristiansand Kunsthall [red.: tidligere Christiansands Kunstforening] ivaretatt samtidskunsten og den levende kunstscenen i byen. Kunstinstitusjonen har, slik vi har kunnet observere, bidratt til en utvikling av basiskompetanse for visuell kunst i regionen og har virket både lokalt, nasjonalt og internasjonalt gjennom å produsere en rekke solide utstillinger og kuratoriske undersøkelser. Mange kunstnere og publikummere føler seg nært knyttet til den tradisjonsrike institusjonen med røtter helt tilbake til Christianssands Kunstforening, stiftet i 1881. Flere kunstnere har de senere årene flyttet til byen nettopp på grunn av den solide samtidskunstscenen.

Kunsthallen har siden 1979 hatt sitt tilholdssted i det som heter Kunsten og litteraturens hus i Rådhusgata 11. Etter at arkitektfirmaet 4B v/ Bjørn Hovstad i 1978 vant arkitektkonkurransen, sto det nåværende Kristiansand folkebibliotek klart til innflytting i 1979, med Kunstforeningens [red.: i dag Kristiansand Kunsthall] sine lokaler i 4. etasje. Lokalene ble tegnet ut fra formålet: å vise kunst. 650 kvm, svære vinduer som vender ut mot Domkirken og parken, og stor takhøyde: Kristiansand Kunsthall er et av Norges fineste kunstrom. Selvsagt er programmet avgjørende, men sted og innhold er i dag tett forbundet. Noe av kunsthallens egenart ligger dessuten, slik de selv beskriver det, «i det tverrestetiske feltet i forholdet mellom billedkunst og litteratur».

Foreslått solgt

En som med myndig stemme – også inn i offentligheten – bidrar til å bevare og styrke samtidskunstscenen i Kristiansand, er nåværende direktør ved Kristiansand Kunsthall, Cecilie Nissen. Da det i forrige uke kom henne for øre at kommunedirektør Camilla Dunsæd i Forslaget til økonomiplan 2027–2030 [red.: lagt frem i bystyret 23. september] foreslår et salg av Kunsten og litteraturens hus, reagerte hun med overraskelse og en viss bekymring. Til Fædrelandsvennen 24. september sier Cecilie Nissen: «Vi visste ikke noe om dette før vi leste om det i avisa. Det er klart vi lurer på hva som skjer hvis bygningen blir solgt.»

Kristiansand har plass til både Kunstsilo og Kristiansand Kunsthall. Denne høsten, før eventuelle beslutninger tas, må kommunen sikre rommet som gjør kunsthallen til det den er – og Kunstsilo bør stille seg bak den.