Verdien av kulturell kontekst

Kunst og unge stemmer

Denne anmeldelsen er en del av Kunstavisens prosjekt: Kunst og unge stemmer. Prosjektet, som har til hensikt å knytte til seg yngre skribenter som studerer kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, støttes av Sparebankstiftelsen DNB.

FAKTA

GalleryLab Romsås
Mickael Marman og Martin Sæther
One Step Forward, Two Steps Backward
Står til 3. oktober

I en tidligere MIX-kiosk på Romsås presenterer GalleryLab og OSL contemporary en utstilling med Mickael Marman og Martin Sæther. Sistnevnte arbeider innenfor collage, skulpturelle veggarbeider, video og maleri. Marman har en praksis som handler mye om bearbeiding og verdi, han vrir på kommersielle symboler og deres kulturelle status. Begge kunstnere bruker allerede eksisterende gjenstander som materiale, og det er først og fremst dette som forbinder dem i denne utstillingen, hvor de undersøker hvordan objekter kan skifte betydning når de flyttes fra én sammenheng til en annen.

Utstillingens tittel viser til et paradoksalt konsept i seg selv, hvor tilsynelatende fremskritt gjør at man ender opp lengre bak enn utgangspunktet man først startet med. Hva tittelen referer til i selve utstillingen oppleves mer uklart, men «steps» kan assosieres med Marmans #521786, som er dekket med skoavtrykk. Verket er laget med en blanding av pigment, akryl, spraymaling og papir på lerret og oppleves som visuelt lekent. Skoavtrykkene overlapper hverandre i ulike farger, lag på lag over den lange og oppdelte billedflaten, og danner et rytmisk mønster som viser til en gjentatt bevegelse. Disse skoavtrykkene kommer fra et par Prada designersko som har vært beslaglagt av tollvesenet og deretter kjøpt av kunstneren på en politiauksjon. Historien bak verket, formidlet i utstillingsteksten, fungerer som en del av verkets materiale. Uten denne informasjonen er det imidlertid vanskelig å få øye på verkets konseptuelle dimensjon, og stående alene fremstår det hovedsakelig som et visuelt abstrakt verk. Dette kan oppleves som motstridende, med tanke på at intensjonen til utstillingen handler om hvordan en forflytning til nye sammenhenger kan endre verkets betydning. Likevel er flere av verkene i utstillingen avhengig av en forklaring av kontekst.

Romsås fungerer som et sentralt bakteppe i utstillingen. Sæther tydeliggjør dette gjennom videoverket House to live in, som viser detaljer av ulike bygninger på Romsås fra 1970-tallet, blant annet av Leca-blokkveggene, som er karakteristisk for nærområdet. Verket er noe av det første du ser når du trer inn i rommet. Sæthers papircollager viderefører tematikken rundt minner og kulturelle spor. Ved å bruke håndlaget papir bearbeider han flaten med å inkorporere servietter fra ulike tiår. Et eksempel på dette er Collage #8 med et rosa blomstermotiv plassert mot en lyseblå bakgrunn. Serviettene skal fungere som et historisk spor fra fortiden og utstillingsteksten poengterer at man kanskje kan se hvilket tiår de er fra, noe jeg personlig sliter litt med. Igjen er verket avhengig av en forklarende kontekst. Uansett oppleves det dekorative uttrykket som hverdagslig og gjenkjennelig, et slags historisk fragment. Dette inviterer betrakteren til å se nærmere på motiver som ellers ville vært oversett i sin opprinnelige brukssammenheng.

Marmans PRDA består av en værslitt treplate hentet fra et byggegjerde rundt den nye Prada-butikken i Oslo sentrum, hvor bokstaven «A» mangler, slik at den kjente logoen blir ufullstendig og skadd. Det globalt kjente luksussymbolet transformeres til noe som fremtrer som både kjent og fremmed. Kontrasten mellom luksusmerket og de lokale omgivelsene på Romsås forsterker verkets refleksjonsrom. Treplaten har blitt forflyttet fra en luksuriøs butikkfasade til et utstillingsrom plassert i en drabantby, inne på Romsås Senter, hvor man kan se ut mot Romsås kultursenter. Forflytningen aktualiserer spørsmål om hvordan sosial kontekst preger betydningen av verket og stiller spørsmål rundt hva som definerer luksus.

Både Sæther og Marman viderefører en kunsthistorisk tradisjon som forbindes med objet trouvé og konseptkunst, hvor betydningen til et objekt endres når det forflyttes fra sin originale bruk og inn i et kunstrom. Rent visuelt fungerer verkene godt alene, men det er forflyttingen og bearbeidelsen av kjente bruksgjenstander og kommersielle symboler som skaper et interessant tematisk utgangspunkt for utstillingen.