Brudd i porselenet

Det føles påfallende kroppslig å bevege seg mellom de om lag 25 porselensobjektene i QB’s relativt trange utstillingsrom, der alle er plassert på pidestaller i et rytmisk høydespill. Det livløse materiale utløser økt puls, som følge av mine bevegelser mellom noe veldig skjørt. Med en instinktiv varsomhet i egen kropp, oppleves In Between the World som både fjernt dekorativ og svært intimt.

Lin Wang (f.1985, i Kina) jobber med porselen som medium, og underliggende porselenets historie som handelsvare. Omdreiningspunktet i arbeidene er kroppen, der historier, identitet og handel møtes og setter spor. Denne utstillingen er en videreføring av det pågående prosjektet Exotic Dreams and Poetic Misunderstandings og tar utgangspunkt i fenomener som sjøfartskultur og eksotisering.

Verkene i utstillingen står i kontrast til hverandre, fra de mer dekorative krukkene og designobjektene, til de mer kroppslige bystene, figurene og det som kan minne om kjøttbiter. Denne kontrasten går igjen i objektenes overflate, der både tradisjonelle kinesiske motiver og sjømannstatoveringer er skildret i den symboltunge hvite og koboltblå glasuren. Drager, vifter og fjellandskap har smeltet sammen med havfruer, svaler og anker i en sømløs bevegelse mellom tradisjonelt design og identitetsmarkører.

Under overflaten

I flere av verkene virker det som om porselenet er blitt revet opp eller skrubbet bort, og under blottlegges sårbar menneskehud. Den ru huden, preget av blåmerker, sår og tatoveringer, gir en ny taktilitet til de ellers glatte og livløse porselensobjektene. Sidestillingen av kjøtt og porselen antyder en puls i objektene, samtidig som huden oppleves kald og død.Dette berøringspunktet mellom levende og dødt gjennomsyrer hele utstillingen, og resultatet er objekter som fremstår like mye levende kropper og historier som balsamerte relikvier.

Lin Wang, Sea Fever, Glazed porcelain, 2026. Foto: Tor Simen Ulstein

I utstillingsteksten fremkommer det at Wangs kroppslige lek med porselenet som medium, er en utforskning av «å vokse ut av gammel hud og inn i en ny identitet». Den nye huden kan være sårbar, men er nettopp ny og på en måte utenfor etablerte konvensjoner. Flere av objektene bærer spor av et forestående hamskifte, med sprekker og åpninger som varsler et bristepunkt. En liten figur i fosterstilling hviler i bunnen av en av krukkene, som om endringen allerede har funnet sted.

Lin Wang, Passage III, Glazed porcelain, 2026. Foto: Tor Simen Ulstein

En poetisk floskel

Det er likevel store gap mellom den lett svevende utstillingsteksten, og det utstillingen faktisk viser. De vage inngangene til sjøfartskultur og eksotisering gjentas kun i overflaten, og står i fare for å fremstå som floskler. Sammenvevingen av to billedspråk blir et for lettvint grep i møtet mellom Østen og Vesten, uten å gi noen reell substans til historien. Det ligger et ubehag i sidestillingen av kropp og objekt, som ikke blir problematisert eller kontekstualisert i utstillingsteksten.

Fraværet av kontekst forsterkes i møte med Tongue, 2026, tre tilsynelatende avkappede tunger i porselen som står alene i vinduskarmen. Tungene strekker og bøyer seg, som om de var på vei til å si noe før de ble kappet av. Hvem som har kappet av disse tungene og hva som forblir usagt, får vi ikke vite. At tausheten selv er budskapet kan være meningsbærende, men mangelen på samspill mellom ord og verk svekker slagkraften i et slikt kuratorisk grep, og som betrakter blir jeg stående mellom flere stemmer som ikke snakker sammen.

Lin Wang, Tongue, Glazed porcelain, 2026. Foto: Tor Simen Ulstein

Denne anmeldelsen er en del av Kunstavisens prosjekt: Kunst og unge stemmer. Prosjektet støttes av Sparebankstiftelsen DNB.