Erik Friis Reitan, billedkunstner. Foto: privat

Meninger

Putte H. Dal, styreleder i Norske Kunsthåndverkere. Foto: Kristin Klette, Norske Kunsthåndverkere

Trude Gomnæs Ugelstad, utvalgsleder for Statens kunstnerstipend. Foto: Geir Mogen

Kulturpolitiske ambisjoner må samsvare med ressurser

Lotte Konow Lund. Foto: Ellen Lande Gossner

To av de nominerte til Sparebankstiftelsen DNBs stipend 2025, Ihra Lill Scharning og Rafiki, stiller seg kritiske til juryens avgjørelse om å dele prisen på samtlige nominerte.

. Sparebankstiftelsen DNB stipendutstilling 2025. Dokumentasjonsfoto: Oslo Kunstforening / Henrik Follesø Egeland

To av de nominerte med kritikk av beslutningen om å dele ut prisen til samtlige kunstnere

Noen tanker etter Arnfinn Bø-Ryggs foredrag under Norsk kritikerlags tverrfaglige høstseminar på Nasjonalbiblioteket i Oslo 15. november.

Dag Solhjell. Foto: Norske Kunstforeninger


Kan man i Norge snakke om forholdet mellom kunst og kitsch uten å trekke inn Odd Nerdrum?

Med kaffe, chia-pudding og nettverksbygging i et klimaregulert lokale, mister performancekunsten sin radikale og eksperimentelle kraft.

Bildet viser introduksjons-tale av programmets kurator, Håkon Lillegraven og stillbilde fra Maren Dagny Juell's video 

Performativ karrierisme: Nasjonalmuseet gjør opprøret til pynt

Deich skal romme fotografisamlingen til Møller Eiendom og er tenkt som et «samlingspunkt for folk, foto og opplevelser». Med flere restauranter og uteserveringer blir det mer et kulturhus enn et tradisjonelt museum. Men trenger huset et Fotografiska?

Fotografiska Oslo og Deich åpner dørene i 2028: – Jeg skulle ønske at Throndsen ledet fotohuset Deich som en selvstendig institusjon uten Fotografiska, skriver Nina Strand. Foto: Lars Petter Pettersen

Burde ikke Møllersamlingen være nok i seg selv?

I dag ble det offentliggjort hvilke tre deltakere som går videre til fase to av konkurransen om å lage det permanente nasjonale minnestedet etter 22. juli i regjeringskvartalet. De utvalgte er Matias Faldbakken, Raqs Media Collective og trekløveret Henning Sunde, Hanne Tyrmi og Rainer Stange. Listen er ikke rangert.

Glissent på Johan Nygaardsvolds plass – enn så lenge.Illustrasjon: Statsbygg / Team Urbis / Nordic Office of Architecture.

Ansvarlig redaktør Mona Gjessing gir sin vurdering av de tre som går videre i konkurransen om å lage det permanente minnestedet etter 22. juli

Foran et fullsatt publikum på Nasjonalmuseet presenterte ti deltakere torsdag i forrige uke sine skisser til det permanente, nasjonale minnestedet etter terrorangrepet 22. juli 2011. Monumentet som rager høyest blant mine tre favoritter til Johan Nygaardsvolds plass er 

 av Hanne Tyrmi, Henning Sunde og Rainer Stange.

Det permanente minnestedet etter terrorangrepet 22. juli 2011 skal ligge på Johan Nygaardsvolds plass, rett ved inngangspaviljongen til 22. juli-senteret. Illustrasjon: Statsbygg/team Urbis.

Solide forslag til nytt nasjonalt minnested

Det at det akkurat nå finnes én som med ro i stemmen, fast blikk og enorm autoritet fastholder at kunst kan befatte seg med det som kun kan sies slik det gjøres i kunsten – og der kan framtre som viktig – er en slags lettelse.

En ørliten forandring i en farge vil endre bildets betydning, skriver Thomas Hestvold i denne teksten. Han knytter an til Jon Fosses beskrivelse av skriveprosessen som å lytte seg fram til noe som allerede finnes. Thomas Hestvold: 

2019 © Thomas Hestvold / BONO 2023
Foto: Øystein Thorvaldsen

Billedkunstner Thomas Hestvold reagerer på Jon Fosses tekster om billedkunst i «Gnostiske essay» fra 1999

Kunstkritikken har lenge erklært seg i krise. Det er en av grunnene til at Kunstavisen ble til for fire år siden – for å bidra til å bøte på den manglende kritikken i avisene. Men skal vi også kompensere for en forsvinnende kulturjournalistikk?

Med stadige kutt fortsetter kulturstoffet å forsvinne fra avisene. Med det mister feltet også kontakten med en større offentlighet. Er NTBs kulturkutt et tegn på en ny krise? spør Tiril Flom. Foto: Heiko Junge / NTB

– Er NTBs kulturkutt et tegn på en ny krise for kunstfeltet? spør Tiril Flom

Fredag 6. august 1976 kan man lese i Aftenposten at trekronene er ferdig malt og at det er selve stammene som nå står for tur. Per Kleiva (1933-2017) og assistent Terje Roalkvam (f.1948) er i full sving med å ferdigstille et unikt kunstverk – nå 47 år seinere skal det hele rives.

Rampen omgitt av veggmaleriet. Foto: Bjarne Asp

Bjarne Asp roper et varsku her for et stedsspesifikt verk av Per Kleiva som snart kan gå tapt

De fleste av oss har ambisjoner om å være fullstendig oppdaterte om pågående konflikter og kriger i verden. Ønsket om å holde seg fortløpende orientert i nyhetsbildet er til stede i store deler av den norske befolkningen. I mediene, herunder sosiale medier, er det imidlertid stort sett kun plass til å dekke én krig av gangen. I dag er det bildene og reportasjene fra krigen mellom Israel og Hamas som dominerer.

Første side med treff på Google-søket: 

Kommentar om bilder tilknyttet konflikten mellom Israel og Hamas

Kunsthistorikerne anses ikke lenger som nødvendige og relevante. De har nå blitt så brysomme at de er definert som syndebukker. Når syndebukken er utfor stupet, er det fritt frem for andre profesjonelle grupper å kaste seg inn i posisjonskampen i museene.

Tirsdag kveld denne uken strømmet publikum til kulturhuset Munken i Arendal. Kunstprosjektet 

 var allerede før dørene ble slått opp slaktet av NRKs myndige kunstkritiker, og mengder av folk /«alle» ville inn å se og høre hvilken forestillingskandalekunstner og hovedkurator for prosjektet, Morten Traavik, denne gangen ville vise.

 på Munken tirsdag 15. august, under Arendalsuka. Fra venstre: ordstyrer Anki Gerhardsen, kunstner Astri Tonoian, daglig leder / kunstnerisk leder for Kristiansand Kunsthall, Cecilie Nissen, daglig leder Kobbel Kunstbyrå AS, Tonje Steen, filosof Einar Duenger Bøhn, kunstner Öde Nerdrum og foran, Morten Traavik. Foto: Kunstavisen

Mona Gjessing skriver om kunstprosjektet «Public Enemy – kunst av Laila Bertheussen» av Morten Traavik på Arendalsuka

De mange prestisjetunge organisatoriske vervene i kulturfeltet og tidligere erfaring som statssekretær med ansvar for kultursaker under kulturminister Anniken Huitfeldt, kompenserer i noen grad for Lubna Jafferys manglende humanistiske utdannelse.

Ny kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery sammen med statsminister Jonas Gahr Støre på Slottsplassen 28. juni 2023. Foto: Torbjørn Kjosvold

Lubna Jaffery (AP) ny kultur-og likestillingsminister

 lansert. Vi har vært mange som har reagert sterkt på deler av innholdet i denne. For en time siden snudde Kultur- og likestillingsdepartementet og erklærte at de trekker sitt omstridte forslag. Les pressemeldingen under.

Skjermbilde fra den streamede lanseringen av Stortingsmelding 22. 

på Kunstnernes Hus i forrige uke. Bildet viser Anette Trettebergstuen under sin innledende tale.

Kritikerne beholder likevel sin plass i Statens kunstnerstipend

, lansert av Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Meldingen fra Kultur- og likestillingsdepartementet inneholder en del velfunderte betraktninger og lovnader knyttet til bedring av kunstnernes kår, men demonstrerer en svak forståelse av hvor viktig det også er at kritikeren får leve under gode kår.

Lemfeldig behandling av kritikerne – nok en gang

Nasjonalmuseet inviterte i går kveld til en times meningsutveksling knyttet til problemstillingene som dukket opp etter at samlingsdirektør Stina Högkvist den 18. februar uttalte til Aftenposten at Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» var kolonialistisk. Den som så for seg tidenes rabalder, fikk imidlertid ikke sine forventninger innfridd.

Fra venstre: Thorbjørn Røe Isaksen, Hilde Løvdal Stephens, Stina Högkvist, Åsmund Thorkildsen, Mohamed Abdi og Christian Meisingset.
Foto: Mona Gjessing

Svake etterdønninger fra stormfull kunstdebatt

Kommentar om debatten rundt Christian Krohgs «Leiv Eriksson oppdager Amerika» på Nasjonalmuseet