Å forlenge kunsten – Kunstavisen

FAKTA

Utgiver: Hong Kong Press
Formgiving: Tiril Haug Johne
Kunstnere: Per Christian Brown, Ingrid Book, Carina Hedén, Hege Nyborg, Helene Sommer, Thorbjørn Sørensen
Installasjonsbilder: Thomas Tveter og Henrik Follesø Egeland v/Oslo Kunstforening

Utstillingen Forestill deg at du faller åpnet året for Oslo Kunstforenings 190-årsjubileum. Katalogen er en dokumentasjon av denne utstillingen, i tillegg til en videre utforskning av temaet, nemlig materialiseringen av tid gjennom ting. Arvede ting, lagrede ting, og hverdagslige ting her og nå. Kunstnergruppen, som har samarbeidet flere ganger tidligere, representerer ulike generasjoner og kunstdisipliner – fra videoverk til maleri. De kommer altså sammen i dette idégrunnlaget som kunstpublikasjonen går dypere inn i, hovedsakelig gjennom to (gode) essays. Enkeltverkene blir jeg derimot stående litt utenfor, til tross for en haug med bilder.

Sanselig opplysning

Essayet til Sigurd Tenningen – forfatter, kritiker og førsteamanuensis i nordisk litteratur – åpner tematikken og setter leseren i et konsentrert modus. Han tar seg god tid med å fortelle om en scene fra Odysseen hvor Odyssevs har i oppdrag å bære en åre så langt inn i landet at han møter et folk som aldri har hørt om havet, hvor åren forstås som noe helt annet. Tingen forvandles gjennom andres blikk. Sammenligningen Tenningen drar er åpenbart til Duchamps Fontene (1917), et klassisk eksempel på en bruksgjenstand som får kunstnerisk verdi i en annen kontekst. Essayet er innsiktsfullt og medrivende.

Enda mer medrivende er det avsluttende essayet av arkeolog og professor emeritus Hein B. Bjerck. Han går anekdotisk og faglig inn i hvordan vi forholder oss til tid, og korrigerer blant annet tanken om at gamle gjenstander “hører til” en fortapt tid. Bruken og minnene er tapte, skriver han, men tingen finnes like mye nå som da. Her skaper Bjerck en magisk følelse av tingenes evige, foranderlige relevans. Også Bjerck skriver svært godt, med opplysninger som kjennes sanselige på måten de blir forklart. Begge essayene i publikasjonen bringer leseren inn i undring – denne stimulerende, åpne tilstanden man gjerne havner i mens man går rundt og betrakter en utstilling.

Blir stående utenfor verkene

Som fysisk format er utgivelsen godt laget. Den visuelle utformingen er stram og behagelig. Midtveis der det største bildeomfanget utspiller seg skifter papiret fra matt til blankt, noe som ikke er strengt nødvendig, men som gir et inntrykk av både kvalitet og lekenhet. Som en selvstendig utgivelse er Forestill deg at du faller så vidt innenfor grensen. Katalogen tilbyr noe utover å peke mot en gruppeutstilling som har funnet sted, og ikke bare på grunn av de lengre tekstene, men også på måten den gjør seg flid med å presentere bildene på en variert og stimulerende måte. Den er rett og slett god å bla i.

Mindre fruktbare er innslagene om de enkelte kunstverkene. Innimellom blir teksten for kortfattet til å gi noen særlig betydning for leseren. Om man sto i den faktiske utstillingen ville nok introduksjonene holdt, men i en isolert tekst trengs det mer for å åpne kunsten opp for leseren. Tenningen bruker tid på dette i sin tekst helt i begynnelsen, men på en måte som er mer overordnet og mindre levende-litterær.

Dette gjelder riktig nok ikke alle av dem. Teksten til Per Christian Brown om den gamle berlinergården som har gjennomlevd DDR-tiden, med beboere fra 19 til 89 år, inneholder formuleringer som snakker med de stemningsfulle fotografiene av disse beboerne. Også Thorbjørn Sørensens tekst om de hverdagslige objektene han maler, gir en mer litterær inngang som vekker tanker og følelser. Siden fotografier aldri kan erstatte en fysisk tilstedeværelse, må det tekstlig innhold og innlevelse for å dra leseren inn i det rommet verkene opptrer i.