Et originalt og insisterende kunstnerskap

STAVANGER
Ruth Asawa. Citizen of the Universe
Stavanger kunstmuseum
Står til 22. januar

Stavanger kunstmuseum er breddfullt av elegante former og luftige skulpturer. Utstillingen med Ruth Asawas tredimensjonale metalltrådarbeider og eksperimenter med materialer og geometri er, som amerikanerne ville sagt det, easy on the eye.

Ruth Asawa. Citizen of the Universe er produsert i samarbeid med britiske Modern Art Oxford. Utstillingen er en presentasjon av et kunstnerskap som nok har vært lite kjent og påaktet i norsk og tydeligvis også europeisk sammenheng – dette er den hittil største visningen av Asawas kunst i Europa, og en fjær i hatten for Stavanger kunstmuseum og museets kurator Vibece Salthe.

Form og pedagogikk
Citizen of the Universe kan for mange også være en mini-innføring i en sentral del av amerikansk avantgarde-kunst og etterkrigsmodernisme, med den progressive kunsthøgskolen Black Mountain College i sentrum. Skolens lærekrefter i tida den eksisterte (1933–1957) er nærmest som en hvem er hvem-liste over sentrale modernister og eksileuropeere i amerikansk kunstliv rundt andre verdenskrig, fra Willem og Elaine de Kooning til Walter Gropius, Robert Rauschenberg og John Cage.

Det var til dette miljøet Asawa kom i 1946, og studerte i tre år under Josef Albers og arkitekten Buckminster Fuller. Innflytelsen derfra synes i både indirekte og direkte forstand: i Asawas teknikker, håndverk og formforståelse, så vel som i de pedagogiske prinsippene hun selv la til grunn for egen undervisning etter at hun var ferdig utdannet.

Liv og kunst
Citizen of the Universe viser både et originalt kunstnerskap og en insisterende innstilling til lærergjerning og barns kognitive og intellektuelle utvikling gjennom håndverket. Utstillingen viser tilbake på Asawas livsfilosofi om å knytte liv og kunst sammen. Et fotografi av kunstneren sittende på gulvet, arbeidende på en av sine kopper- og messingtrådskulpturer mens hun er omgitt av fire av sine seks barn, er i så måte talende.

Den spinkle kunstundervisningen hennes egne barn fikk tilbud om da de startet skolegangen, anså hun som en fornærmelse. Hun tok dermed initiativ til opprettelsen av et kunstverksted for barn i hjembyen San Fransisco i 1968 ­– Alvarado Arts Workshop – som fremdeles eksisterer. Det føltes dermed ganske passende da et kobbel av skoleklasser ankom museet idet jeg studerte resultatene av både Asawas samarbeid med barn, og de lokale ungenes ferske origami og melekartongskulptur-bidrag i en krok i museets hovedsal. Asawas liv og arbeid må være en gavepakke til formingslærere og en inspirasjon til gruppearbeid blant barn og unge – og dermed helt i kunstnerens ånd, får man tro.

Fremmedartede vesener og mystisk geometri
Det er likevel de luftige, forseggjorte og fritthengende metalltråd-skulpturene som trekker oppmerksomheten i Stavanger. Særlig effektfull er monteringen i en mørklagt del av museet, der punktbelysning sørger for stemningsfulle skyggespill blant en skog av fremmedartede former som troner som levende vesener og mystisk geometri over oss.

Asawas spesielle teknikk er båret av forståelsen av negative rom og selvbærende strukturer, noe hun tok med seg fra åra på Black Mountain College – ikke minst gjennom kjennskapet til Fuller og hans arbeid med geodetiske* kupler. Løsningen med å gjøre synlig formenes innside og utside samtidig, bidrar til å gi skulpturene det vektløse, både intrikate og bølgende, preget. Trådskulpturene har blitt omtalt som «tegninger i rom». Den reduktive materialbruken samt den hengende installeringen Asawa introduserte i 1950-åra blir av enkelte forstått både som en slags proto-minimalisme og som foregripende for den seinere installasjonskunsten.

Så kan det innimellom dra seg vel mye mot en opplevelse av objektene som sofistikerte lampeskjermer og småpen design, et inntrykk den dramatiserte lyssettingen for så vidt også bidrar til. Det er likevel en balansegang mellom stram utstillingsdiskurs og inviterende visuell tilgjengeliggjøring av et rikt materiale som Stavanger kunstmuseum mestrer på eksemplarisk vis.

* https://snl.no/R._Buckminster_Fuller

Les også Simen K. Nielsens anmeldelse av Ruth Asawa på David Zwirner Gallery i London, i Kunstavisen, publisert februar 2020.