En eksentrisk og suveren forteller

Grayson Perry: Expulsion from Number 8 Eden Close (2012) © Grayson Perry. Courtesy the artist and Victoria Miro 

Grayson Perry er formidlingsvillig så det renner over i kantene. Utstillingen Innafor og utafor er en oppvisning i standhaftig og viljesterkt atelierarbeid.

OSLO
Grayson Perry. Innafor og utafor
Nasjonalmuseet
Står til 23. mars 2023

Innafor og utafor, presentasjonen av den britiske keramikeren og tekstilkunstneren Grayson Perry på Nasjonalmuseet, er som mannen sjøl: fargerik og vittig, eksentrisk og spissformulert, og fortellervillig så det formelig renner over i kantene. En entusiastisk Perry – eller rettere sagt Claire, 62-åringens kvinnelige alter ego – tok selv regien på tirsdagens pressevisning. Kledd i rosablomstrete kjole og med håndveske og klovnesko sto han fram som en blanding av Pippi Langstrømpe, prinsesse Gullhår og en aparte bestemor hentet rett ut av tv-serien Little Britain, og gjennomførte en oppvisning i kunstformidling som kunne få den mest skeptiske kritiker eller ironiske konseptualist til å nikke anerkjennende.

Grayson Perry under omvisningen i utstillingen Grayson Perry. Innafor og utafor. Foto: Arve Rød

Det er i så fall også noe som nærmer seg kjernen i Perrys kunstnerskap. Han legger åpenbart ikke noe imellom i sine antipatier og sin ambivalens i møte den ekskluderende og elitistiske kunstverdenen. Kunsten han lager har både politisk og estetisk brodd, og kan handle om klassesamfunn og arbeiderkultur, kjønnsidentitet og repressiv toleranse, sivilisasjonsbygging og tabu. Men den er samtidig båret fram av en overdådig, tegneserieliknende visualitet og et kyndig håndverk, og en inkluderende, begripelig ikonografi som ønsker å omfavne enhver betrakter med kjærlige og insisterende armer. Innafor og utafor bør seile opp som et av kunsthøstens høydepunkter.

Fra utstillingen Grayson Perry. Innafor og utafor på Nasjonalmuseet. Foto: Arve Rød

Hendene på produksjonen
Utstillingen er en gjennomgang av hele Perrys produksjon og er så rik på verk – ikke minst med tanke på at Innafor og utafor bare viser et utdrag av denne produksjonen – at det nesten er vanskelig å tro på kunstneren når han understreker at han har de nevnte armene og hendene på nærmest alt og alle ledd i skapelsesprosessen. Han er etter eget utsagn et enmanns-verksted, selv om de store billedteppene i siste ledd er framstilt av digitalt vevmaskineri, men da etter Perrys omstendelige og tidkrevende forarbeid med tegninger og fargejustering.

Styrken i Innafor og utafor er denne nærheten til produksjon og materialer. Utstillingen er en oppvisning i standhaftig og viljesterkt atelierarbeid – her er ikke så mye som en flik av en readymade å skue. Slik skiller han seg fra postkonseptualismens entreprenørkunstnere som like gjerne, og gjerne aller helst, setter bort den materielle tilvirkingen til håndverkere og teknikere.

Grayson Perry under pressevisningen til Innafor og utafor på Nasjonalmuseet. Foto: Arve Rød

Erkebritisk og allmenngyldig
Perry ble løftet opp i samtidskunstens øverste sjikt da han vant den prestisjetunge Turner-prisen i 2003. På den tida var det uhørt at en keramiker og pottemaker kunne oppnå en slik anerkjennelse. Crossdresser og transvestitt – greit nok. Vaser og vev, derimot, var det verre med. Tidsånden har sånn sett arbeidet i Perrys favør. Lite er i dag så normalisert og løftet opp i kunsthierarkiet som gamle kunsthåndverkteknikker og -materialer som nettopp tekstil og keramikk.

Perry ville likevel ikke hatt den statusen han har om ikke kunsten hans også åpner for et bredspektret perspektiv på samtida og verden han lever i. Innafor og utafor er nok sånn sett lettere å lese i sin fulle bredde for en brite enn for oss. Referansene i de rikt dekorerte teppene og vasene peker i stor grad mot britiske erfaringer, fra brexit til britisk kunsthistorie og det utdøende aristokratiet. Sistnevnte er framstilt som en hjortebukk i lappete Burberry-drakt, jaktet ned av vedlikeholdets, skattevesenets og den sosiale endringens glefsende bikkjer.

Fra utstillingen Grayson Perry. Innafor og utafor på Nasjonalmuseet. Foto: Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet

Manhattan fallos
Det er likevel nok allmenngyldig og tilgjengelig stoff til alle, fra de mange keramiske verkene hvis former viser til egyptiske, kinesiske og greske ur-krukker og vaser til det digre Very Large Very Expensive Abstract Painting der Jackson Pollock-lignende penselstrøk danner bakgrunn for et kart over Manhattan, dekket av logoer og begreper som illustrerer de privilegertes kulturelle og økonomiske dominans over New York-bydelen. Kartet er endatil tippet over til å ligge horisontalt, slik at det tar form av en gedigen, men tilsynelatende impotent fallos.

Perry er ikke plagsomt subtil i sin symbolbruk. Men det gjør det desto artigere å følge de visuelle sporene han legger etter seg. Det er fullt mulig å bruke det beste av en arbeidsuke på å pløye seg gjennom og tolke myriadene av tekstreferanser, utsagn og frekkheter, former og tegn som utgjør Innafor og utafor. Om dette nå skulle bli din skjebne denne høsten og vinteren, tør jeg love at det vil være vel anvendt tid.

    Stikkord