Intervju med Marie Buskov Tredobbelt aktuell

Marie Buskov (f. 1980) er denne helgen aktuell med to soloutstillinger: The Weaver´s Stroke i Galleri Riis, en fire dagers utstilling som åpnet torsdag 15. oktober (fredag 12-17, lørdag og søndag 12-15), samtidig som det er siste mulighet til å se hennes monumentale utstilling, den svevende skulpturen Open Circle, Closed Solid i Kunstnerforbundets overlyssal. I tillegg åpnes Nye Sola kirke utenfor Stavanger med hennes kunst og liturgiske møbler også søndag 18. oktober.

Jeg forstår at soloutstillingen i Galleri Riis opprinnelig var utviklet og produsert for Market Art Fair i Stockholm - som måtte avlyse sin 2020-utgave på grunn av covid-19. Kommer du til å vise det samme som var planlagt vist i Stockholm?
I utstillingen viser jeg to skulpturer i bronse og fire arbeider på papir som alle sto klare til Market Art Fair. I Stockholm hadde jeg planlagt å vise verkene delvis integrert i veggmalerier, og det er dette jeg har utviklet videre til utstillingsrommene i Galleri Riis. Skulpturene er en videreførelse av ideer som jeg har jobbet med tidligere, blant annet i min første utstilling i galleriet i 2019, mens papirarbeidene består av luftige, buede former i en lys fargepalett. Veggmaleriene henter elementer fra både papirarbeider og skulpturer, samtidig som de binder rommene sammen.  

Separatutstillingen som de siste ukene har vært vist i Kunstnerforbundet består kun av en skulptur – som monumentalt og poetisk svever og fyller rommet – på en måte jeg sjelden har sett tidligere. Hvordan fikk du idéen og hvordan er det løst teknisk?
Kunstnerforbundets overlyssal er et ganske spesielt rom, både i proporsjoner, lys og historisk aura. Rommet er nesten kvadratisk, og overlyset kan noen ganger få veggene til å virke svevende. Helt fra starten av ønsket jeg å jobbe med nettopp disse romlige kvalitetene, og i mange måneder hadde jeg derfor rommet i modellskala stående på atelieret for å bli godt kjent med dimensjonene. Samtidig er det et rom der jeg har sett utstillinger utallige ganger – men det var noe ganske annet å skulle jobbe med det selv. 

Den svevende skulpturen består av rettlinjede volumer og har form som en åpen sirkel som er brettet rundt en gjennomgående akse. Selve ideen til formen fikk jeg fra å brette papir - som jeg ofte gjør for å skisse - før skulpturen ble tegnet for hånd og modellert digitalt. Formen folder seg rundt og opp i rommet, og de matte hvite flatene fanger det skiftende overlyset. 

Men for at skulpturen kunne henge måtte den utføres i et lett materiale. Jeg kom i kontakt med et dansk firma, Odico, som med avanserte roboter skjærer og freser i EPS, et hardt og lett materiale som brukes i industrien – faktisk har blant annet Zaha Hadid laget benker av EPS hos samme firma, og det er også tilsvarende materiale Franz West bruker i noen av sine skulpturer. Ingeniøren hos Odico hjalp meg å konstruere et indre treskjelett, slik at volumene ikke knekker til tross for smale samlinger og spisse vinkler. Skulpturen kom til mitt atelier i tre deler, der jeg behandlet overflatene med en blanding av gesso, marmormel og pigment, for at flatene skulle få en krittaktig karakter. Siden ble de tre delene båret inn i overlyssalen der skulpturen ble samlet – og det er slik den skal komme ut igjen også. Takket være ingeniøren hos Odico er den konstruert slik at det også vil være mulig å montere den et nytt sted. 

Nye Sola kirke utenfor Stavanger (JaJa Architects og Brandsberg-Dahl Arkitekter) innvies straks med kunst og liturgiske møbler som du har laget. Hvordan har du løst oppgaven?
Jeg har jobbet med Sola kirke i nesten tre år, og det er så stort å se det hele bli ferdig! Her har jeg laget all kunst i bygget, også liturgiske møbler. Det ble lagt til rette for at jeg kom tidlig inn i prosessen, slik at det var mulig å lage kunst som er integrert i arkitekturen. Kirkerommet var planlagt med vegger av glass og vinklede tre-lameller i både inngangsvegg og altervegg, som skulle filtrere lyset inn i rommet. Dette lys-innslippet var mitt utgangspunkt, og jeg har laget en komposisjon der jeg har frest ut felter i disse tre-lamellene og lagt inn elementer av farget kunstglass i både inngangsveggen og alterveggen. Dette skaper en akse gjennom rommet. I korpartiet har jeg laget en vegghengt skulptur i messing som forbinder alterveggen med de liturgiske møblene. Disse er utformet i lys bjørk og messing, slik at de skaper en helhet med resten av kirkerommet.  

Har du lagt inn en hvilepause etter dette kunstløpet?
Ja, det har vært en veldig intens og inspirerende tid, jeg liker å ha mye å gjøre! Nå har jeg ingen deadlines i sikte de neste månedene og gleder meg til å utforske og teste materialer og ideer på atelieret. Men aller først skal jeg ta et par dager helt fri. 

hilde.moerch@kunstavisen.no

Til informasjon har undertegnede kontor i Helgerudgården atelierfelleskap, samme sted som kunstneren som er intervjuet har atelier.