Jobber for ung samtidskunst på Lillehammer

Hvor lenge har du drevet visningsstedet Elephant på Lillehammer?
Da jeg flyttet hjem etter studier, hadde jeg en sterk trang etter å gjøre noe... Jeg fant en nedlagt bensinstasjon i 2014, ble en slags husokkupant og lagde utstillinger der. Den første åpnet i mai under Norsk Litteraturfestival med en gruppeutstilling med venner fra Düsseldorf og Oslo. Vi arrangerte også en fanzinefestival den helga. 

Hva er drivkraften bak det å drive et visningssted for samtidskunst parallelt med egen virksomhet som kunstner? 
I begynnelsen var det et forsøk på å vise noe som ikke fantes i Lillehammer fra før, nemlig ung samtidskunst. Dette var før kunstsenteret hadde lokaler, og det var lenge siden det hadde vært noe aktivitet her. Nå etter seks år, setter jeg pris på andre ting, som å følge prosjektene til folk. Det ser jeg på som et privilegium: å kunne være med og få innsikt i hvordan folk jobber og hva de tenker. Det er helt sjukt fruktbart for min del. Jeg har for øvrig en egen praksis som går parallelt med Elephant, og mange ganger overlapper min egen praksis med driften av Elephant. Jeg har, for eksempel, laget en reklamevideo for residensprogrammet på Elephant, som har vært med i screeningprogram, og har vært på kunstmesser og «spilt» direktør for kunsthallen som performance. Kunstnerne som stiller ut her, er med på dette og lar meg jo holde på. Jeg får dessuten undersøkt alle disse rare tingene som finnes både på innsiden av galleriet, men også på kontoret til Fylkeskultursjefen 

Fortell litt om den kommende utstillingen. Hvem er kunstneren og hva blir vist?
Tarald Wassvik er neste mann ut på programmet, og hans utstilling «En gammel historie» åpner lørdag 17. oktober. Den gleder jeg meg stort til. Han har bygget om hele galleriet og virkelig tatt for seg. Tarald er en av de råeste malerne jeg kjenner. Han er for øvrig blitt en lokal gutt, da han og kona har flyttet oppover til Lillehammer.

mona.gjessing@kunstavisen.no