Intervju med Espen Holtestaul i forlaget No Comprendo Press Brenner for hver enkelt bok

Omslaget til Anna Fiskes bok Palle Puddel drar til New York, utgitt på forlaget No Comprendo Press i 2016. No Comprendo Press har utgitt alle Anna Fiskes tegneserier, og dette var hennes andre tegneseriebok om Palle Puddel. Foto: No Comprendeo Press

De står bak utgivelser som Olaf G. (Lars Fiske/Steffen Kvernland), Herr Merz (Lars Fiske), Munch (Steffen Kverneland) og Liker stilen (Bendik Kaltenborn) som også er oversatt til en rekke språk. Videre har de gitt ut Pushwagners Soft City, Anders S. Kvammens Ungdomsskolen, en rekke barnebøker, de fleste fra Anna og Lars Fiske, samt TV-manus og dramatikk i bokform, kunstbøker som Vanessa Bairds You can´t keep a good rabbit down, Kebbelife, Theodor Kittelsens humortegninger, Christopher Schaus  sakprosabok, Rettsnotater: 22. Juli-rettssaken, Oslo Tinghus 2012, quizboken til rockebandet Black Debbath og Victoria Kiellands roman Dammyr. I tillegg står de bak serien Kanon (2006-), der Lars Fiske i de fem første numrene konsentrerte seg om en biografi over Kurt Schwitters, mens Steffen Kverneland fortalte om Edvard Munchs liv ved hjelp av historiske sitater og egne tegninger.

I dag drives forlaget av Espen Karelius Holtestaul og kona, Cis-Doris Andreassen. Forlaget har kontor og forlagsbokhandel i Herslebsgate 2 i Oslo (mandag til fredag kl. 09.30-16.00) og en utmerket nettbokhandel (www.nocomprendopress.com). Jeg kontakter dem for intervju. Espen Karelius Holtestaul stiller velvillig opp.

Hvordan oppsto idéen til det spenstige forlagsnavnet No Comprendo Press?
Det første navnet vi tenkte på var Hybris, men det fant vi ut at var opptatt. Så var vi fans av et fransk band som het Les Rita Mitsouko, og de har en plate som heter «Les Rita Mitsouko présentent The No Comprendo». Derfra kom ideen til navnet.

No Comprendo Press betyr vel noe i retning «Jeg forstår ikke-forlaget»?
No Comprendo var bare en slags vits om ikke å forstå noen ting. Noen ganger har jeg tenkt at vi burde hatt et mer «seriøst» navn, men det har satt seg på en måte, og er lett å huske, tror jeg i alle fall?

Absolutt! Og – hvordan oppsto ideen til et forlag primært for tegneserier? 
Oppstarten var et ønske om å formidle tegneserier, som kunst eller litteratur på en måte. Vi var i midten av tjueåra og ville gjøre noe gøy. Vi kom kjapt i kontakt med Christopher Nielsen, og gjennom ham Waldemar Hepstein, Steffen Kverneland, Knut Nærum, Ola Hegdal og Mikael Holmberg, som var den første kretsen rundt bladet Fidus. Vi var inspirert av Galago i Sverige, Raw i USA, og ville prøve å gjøre noe lignende her, selv om det egentlig ikke ble så likt når alt kommer til alt.

Kunst synes å ha en stor utfordring når det gjelder å nå ut til flere enn de spesielt interesserte. Med mange av deres utgivelser, blant annet om Edvard Munch og Kurt Schwitters tegnede liv og kunstnerskap når dere kanskje flere enn kunstinstitusjonenes mer eller mindre tradisjonelle formidling. Hvilke tanker har du om det? 
Tegneserier egner seg egentlig veldig godt til kunstformidling, men det krever mye av kunstneren. Grunnen til at Steffen Kverneland og Lars Fiskes bøker fenger så bra, tror jeg er at de inkorporerer kunsten i tegneseriene på en helt eksepsjonell måte, slik at Gulbransson, Munch, Schwitters og Grosz egne uttrykk blir en helt naturlig del av formidlingen. For det må sies at denne undergenren ofte kan bli utvendig, hvis det skal fungere, må det være noe annet enn bare vugge-til-grav-fortelling i tegneserieform.

Omslaget til Vanessa Bairds You can´t keep a good rabbit down, en billedbok for voksne utgitt på forlaget No Comprendo Press i 2009. Boka inneholder flere bildesykluser fra kunstnerens eget liv, og kretser om dagligliv, sykdom, graviditet og fødsel, i en herlig pendling mellom det triste, komiske, absurde, groteske, livsbejaende og fabulerende. Foto: No Comprendo Press BONO/Kreditering: ©Vanessa Baird/BONO 2020

Også når det gjelder formidling av samtidskunsten har dere klart å nå ut til mange, blant annet med Pushwagners Soft City og  Vanessa Bairds You can´t keep a good rabbit down. Hva tenker du er grunnen til det?
Vi er veldig glad for å ha fått lov til å gi ut de kunstnerne som vi har gitt ut, og mange av dem krysser jo over i billedkunst. Når vi har hatt lyst til å gi ut samtidskunst i bokform, har det vært viktig at boka oppleves som et gyldig format både for kunstneren og leseren, slik at den fungerer ut ifra sine forutsetninger. At det er en vakker bokutgivelse, og ikke minst en helhet, som ikke nødvendigvis er avhengig av f.eks. en utstilling, og i hvert fall varer utover den. Men vi skulle jo ønske at det var flere utsalgssteder for bøkene som går mot billledkunst, for det er et vanskelig felt.

Hva vil du si om utviklingen og endringene gjennom de snart tredve årene dere har drevet?
I begynnelsen drev vi det ved siden av studier og arbeid, og utgivelsene var hefter, med stiftet rygg. Over hele verden har utviklingen gått i retning av bokutgivelser når det gjelder tegneserier, og vi har fulgt den ganske parallelt.

Dere har med deres utgivelser gjort tegneserie til kunst og kunst til tegneserie. Hva er deres forhold til kunst?
Vi er veldig interessert i kunst og arkitektur, fra alle perioder, egentlig. Vi bruker mye tid på det privat.

Omslaget til Sverre Mallings bok Many a blossom shall its leaves unfold, utgitt på forlaget No Comprendo Press i 2017 i samarbeid med Galleri Haaken i forbindelse med en utstilling samme sted. Sverre Malling regnes som en av landets mest markante tegnere som har gitt tegning ny aktualitet i norsk samtidskunst. Foto: No Comprendo Press BONO/Kreditering: ©Sverre Malling/BONO 2020

Sammen med Jippo Forlag bidro Forlaget No Comprendo Press til en oppblomstring i det alternative tegneseriemiljøet i Norge i 1990-årene, og blomstringen har bare fortsatt. Hva tror du er grunnen til det?
Forutsetningene har gått riktig vei, for eksempel ved innkjøpsordningen, og var samtidig en effekt av at det har gått i retning av bokutgivelser. Eller kanskje egentlig mye av grunnen til at det har gått i retning av bokutgivelser er at bokhandlene er mer villige til å ta inn en bok enn et hefte, og tegneseriekunstnerne har også beveget seg imot det lengre formatet, det som kalles «graphic novel» på engelsk.

Hva er forlagets drømmeprosjekt?
Vi er veldig fans av det vi gir ut, så det er et vedvarende drømmeprosjekt hele greia! Vi passer på å holde bøkene på lager så lenge som mulig, det kan gå minst ti år før vi selger ut et opplag, så det er i stor grad long-sellers, her skiller vi oss fra forlagsbransjen ellers. Kjærligheten til boka som objekt er innlysende. Bøkene våre er trykt på kvalitetspair og med sydd innbinding. Det er viktig for oss å gi ut bøker som varer i generasjoner!

Omslaget til Bendik Kaltenborns bok Tegning, form og farge, et utvalg illustrasjoner og tegninger av Kaltenborn de siste ti årene, utgitt på forlaget No Comprendo Press i 2017. Kaltenborn tegner blant annet for The New Yorker, The New York Times, The Washington Post, Rick and Morty, Det Andre Teatret og Todd Terje. Fotograf: No Comprendo Press BONO/Kreditering:

Dere er et lite og relativt smalt forlag med mange utgivelser som har fått mye publisitet og mange priser. Hvilke tanker har dere om at smale kvalitetsutgivelser har mulighet til å nå bredt?
Vi brenner for hver enkelt bok, og er veldig stolte av dem. Vi prøver å få dem ut så bredt som mulig. Det er ikke alltid det tilsynelatende smale har så smalt nedslagsfelt, men det kan være vanskelig å forutse hvordan en bok går. Generelt er vi opptatt av at de skal ha en lang levetid, det ligger enormt mye arbeid bak fra kunstnerne/forfatterne. Det litterære «kretsløpet», som det snakkes om, er skrudd opp i en altfor høy fart i Norge nå. Det er ille at ikke fine førsteutgaver holdes på lager lenger.

Hvilke nye utgivelser kan vi glede oss til?
Til høsten kommer Lars Fiske, Vanessa Baird og Kristian Krohg-Sørensen med nye bøker, og antagelig et par til.

Tusen takk for intervjuet, og lykke til videre!

hilde.moerch@kunstavisen.no