Intervju med Lars Morell QB Gallery på messe i København
Straks åpner den internasjonale kunstmessen Enter Art Fair i København. Kunstmessens hovedfokus er på den nordiske kunstscenen, og målet er å nå unge kunstinteresserte og kunstsamlere in spe. I år skal kunstneren Lars Morell (f. 1980, Kristiansand, larsmorell.net) stille ut for QB Gallery i Oslo sammen med Magnus Pettersen.
Jeg møter Lars Morell i hans atelier i Helgerudgården atelierfelleskap i Sandvika der han er i innspurten med å ferdigstille maleriene han skal vise på messen. Han arbeider i hovedsak med maleri og skulptur, og har stilt ut nasjonalt og internasjonalt, blant annet i Palais de Tokyo i Paris. Verkenes tematikk kretser på mange måter rundt den psykiske og metafysiske tåkeheimen som utgjør selve livet. Mye tyder på at kunstnerskapet er inne i en fruktbar prosess, hvilket var tydelig å se i hans siste utstilling ved QB Gallery tidligere i år.
Hva er en kunstmesse og hvem deltar?
En kunstmesse er et stort antall gallerier fra store deler av verden som kommer sammen og gir publikum mulighet til å se veldig mye kunst på kort tid. Det er intenst og på mange måter annerledes enn en gallerirunde som gir rom for pustepauser. Galleriene viser kunstnere med god spredning fra de helt unge til de store og etablerte.
Når det gjelder Enter Art Fair i København er det den nordiske kunstscenen som skal vises for et internasjonalt publikum– som for eksempel gallerier som f. eks. von Bartha i Basel, König Galerie i Berlin og Dependance i Brüssel. I år har Enter Art Fair innledet et spennende samarbeid med Art Land (www.artland.com), som gir en helt ny måte å tenke visningsrom og tilgjengelighet på. Det blir på en måte mer demokratisk, og bryter med messenes hierarki med VIP previews og ulike farger på adgangskortene. De som ikke får anledning til å komme og delta, får mulighet til å gjøre en digital/virtuell runde i kunstmessen.
Har du deltatt på kunstmesse før?
Ja, jeg har deltatt på Unseen i Amsterdam, CODE i København, Amsterdam Art Fair, Artissima i Torino, Untitled i Miami/USA og Art Rotterdam.
Kan du beskrive arbeidene du skal vise?
Jeg skal vise tre store malerier og muligens fem små som gir et godt innblikk i prosessen jeg har vært inne i det siste året. Det er arbeider som kan ses på som fremkallinger av «skyggemaleriene» som jeg har arbeidet med de seneste årene.
Kan du fortelle om prosessen frem mot kunstmessen?
Den er lik prosessen mot en vanlig utstilling. Jeg tenker ikke annerledes om arbeidene selv om konteksten er annerledes. Det handler om å samle og velge ut en gruppe bilder som står godt sammen og samtidig enkeltvis. Men – jeg har hatt i bakhodet at Magnus Pettersens skulpturer skal ta deler av gulvet i galleriet.
Hvor i prosessen er du nå?
Etter mange år med sprayteknikk hadde jeg et behov for å tilnærme meg motivene på en annen måte. Jeg har innsett at skyggebildene har gitt meg et sett «kjøreregler» for hvordan jeg arbeider med komposisjon. Dette lot seg oversette til det nye og mer åpne billedspråket. Jeg har vært i en overgangsfase fra å arbeide med skygge- og silhuettformer til gradvis å modellere komposisjonene frem i forgrunnen. De duse har kommet frem, og det har oppstått en ny lyssetting hvor både penselstrøk og palett er bearbeidet på en annen måte. Grunnen til denne overgangen var at jeg følte det var på tide å angripe komposisjonen på en ny måte. Jeg hadde en motivkrets som var stor nok og klar for neste steg. Da jeg hadde prøvd ut såpass mange skyggebilder med skyggeteknikken, fikk jeg et ønske om å male de ut på en annen måte, som et forsøk på å utfordre prosessen i atelieret.
I flere år har du arbeidet med verksserien «Skyggelerret» som tematiserer spørsmål om det fordekte og skjulte – og det som fremstår som noe annet enn hva det egentlig er. Det er en serie med et klart definert tematisk rammeverk rundt illusjonisme, spiritisme, psykiske medier, og ikke minst eldre filmatiske og fotografiske representasjoner av slike medier. På din siste utstilling i QB Gallery i Oslo tidligere i år, hadde uttrykket forandret seg. Hvor er du på vei?
Tidligere referansemateriale og inspirasjonskilder er nå blitt til et fundament som ikke er tydelig siterbart i arbeidene. Jeg har slått meg til ro med at hvis man ser på selve veiskillet hvor det ene er en planlagt og uttenkt bane mot et resultat og den andre er en vei inn i det ukjente, så er det den veien jeg har valgt.
Den svenske kunstneren Sara-Vide Ericson formulerer det så fint i et intervju på YouTube. Hun sier at det å ha en klar tanke om et gitt resultat før man begynner å arbeide aldri blir smartere enn seg selv. Dersom man imidlertid våger å ta tak i saker man ikke en gang vet hva er, så kan man nå mye lengre, og i beste fall kan man overgå seg selv (fritt oversatt og hentet fra 0:25 i denne videoen: https://www.youtube.com/watch?v=JnWjQ9SacYo).
Til informasjon har undertegnede kontor i Helgerudgården atelierfellesskap.