Viser Bonnard i all sin prakt

LILLEHAMMER 
Lillehammer Kunstmuseum 
Bonnard og Norden 
Utstillingen står til 19. oktober 

«Jeg håper at mitt maleri vil holde seg uten sprekker. Jeg vil lande foran de unge kunstnerne i år 2000 på sommerfuglvinger» skrev den franske kunstneren Pierre Bonnard, født i 1867, og som virket et lite stykke inn i det tjuende århundret. Om millenniumskunstnerne ikke var særlig opptatt av ham, er det ingen tvil om at Bonnard var en innflytelsesrik skikkelse i sin egen tid. Han regnes med rette som en svært viktig kunstner i europeisk kunsthistorie. Sammen med Nasjonalmuseum i Stockholm har Lillehammer Kunstmuseum laget en omfattende utstilling som presenterer Bonnard sammen med et utvalg svenske, norske, danske og finske kunstnere. Her vil de vise hvilken stor betydning han hadde nettopp for kunstutviklingen i Norden. 

Stemningsskildring 
I et maleri som Hestedrosje fra 1895 folder han ut en rik, men likevel behersket palett. Her ser vi hvordan en kvinne med paraply og en hest danner mørke silhuetter mot et blekt og fuktig bylandskap. En mindre betydningsfull kunstner ville kanskje latt seg friste til å gjøre disse silhuettene kraftigere. Bonnard har skapt en markert kontrast, men ikke så sterk at flaten går i oppløsning. I maleriet Under treet fra 1915 ser vi virkelig hvordan det er fargene som holder bildeuttrykket sammen. Selv om den brune tekannen kanskje blir litt vel dominerende i helheten, så gir den også en nødvendig spenning til bildet. I maleriet Akt i motlys fra 1908 hefter vi oss verken ved kvinnens underlige vridning i overkroppen, brystets plassering i forhold til armen, eller det merkverdige høyrebenet. Det vi tar innover oss er den sanselige stemningsskildringen av hvordan det er å stå på bare føtter på et kjølig gulv en sommermorgen, og kjenne hvordan solen flomme inn gjennom lyse gardiner. 

Koblingen til Norden  
Der jeg vandrer gjennom utstillingen grubler jeg litt på denne sammenstillingen med alle disse skandinaviske kunstnerne. Selv kom Bonnard seg visstnok aldri nord for Sankt Petersburg. Men det er åpenbart at dette formspråket som han representerer hadde en bred tilslutning i Norden. Til å begynne med føler jeg meg litt irritert over de ulike og ganske ujevne malerne som «blander seg inn» mens jeg forsøker å konsentrere meg om Bonnards prosjekt. Men etter å ha gått noen runder i utstillingen blir det tydelig for meg at nettopp kvalitetskontrastene er med på å vise akkurat hva det er som gjør Pierre Bonnard så spesiell. Det er ikke vanskelig å se alt det som er «feil» og ufullkomment hos franskmannen. Hans interesse er ikke rettet mot det tegneriske. Det er lett å påpeke armer som ikke sitter på skulderen, eller ben som ikke har kontakt med noen hofte, særlig når han i ett tilfelle ubarmhjertig er stilt opp mot en overlegen formgiver som Edvard Munch. Til gjengjeld ser vi også svært tydelig hva det er Bonnard faktisk klarer helt forbilledlig som maler. Ikke minst når vi studerer de mange som med vekslende hell forsøker å skape noe som likner hans intenst fargesprakende og tegnerisk uvørne stil. Det handler om hans helt spesielle koloristiske sans, hans evne til å få bildene sine til å leve og måten han klarer å forankre alt i flaten i en livsbejaende helhet. Det er få av de nordiske kunstnerne som kan måle seg med ham her. 

På tvers av århundrene 
Så summa summarum synes jeg det er fint at han stilles sammen med kunstnere som på denne måten setter hans prosjekt i relieff. Med utstillingen Bonnard og Norden klarer Lillehammer kunstmuseum å vise oss Bonnard i all sin prakt. Ikke bare blir det tydelig for oss hvilken egenartet fargemagiker han var, men det er også lett å se den brede innflytelsen han øvet i sin samtid.  

Pierre Bonnard ønsket selv å være på talefot med fremtiden gjennom bildene sine. 

Det har gått et kvart århundre siden det store millenniumsskiftet som han så for seg i sin dristige fremtidsvisjon. Men fortsatt taler hans sanselige, fargesprakende stemningsskildringer til oss. Det er ingen grunn til at ikke kunstnere også i dag skulle la seg inspirere av et strålende kunstnerskap som dette.