Nabolaget mobiliserer for at Gamle Munch skal bestå

I november 2005 ble det også slått ring om Munchmuseet (Gamle Munch) i møtet ble flytteplanene til Vestbanen som da virret i den politiske debatten. Lokallagsledere for Grønland Tøyen og Gamlebyen, samt SV, daværende RV og personer fra Tøyen Nedre Kampen Vel samlet krefter for å sørge for at man revurderte muligheten for og nødvendigheten av en kulturløsning og et kulturelt kraftsenter på Tøyen. 

Nøyaktig tyve år senere skal det igjen holdes i hendene rundt Gunnar Fougner og Einar Myklebusts museumsbygning fra 1963. Lørdag 15. november kl. 14:30 organiserer XmunchX en samling hvor det metaforisk og bokstavelig talt skal slås ring om Gamle Munch.  

Aftenposten meldte 22. september i år at byrådet vil legge hele Gamle Munch ut for salg. Høyre har gått i bresjen for at private aktører vil kunne blåse liv i bygningen. «Det er bedre at bygget får en ny god eier enn at kommunen fortsetter å la det forfalle,» sa kulturbyråd Anita Leirvik North (H) til Aftenposten. Selv om man har uttalt ønsket om at nye eiere skal fremme visjonen om utadrettet kulturell virksomhet, var reaksjonen sterk hos blant annet MDG Rausand Ismail, som poengterte til Avisa Oslo at han «synes det er hårreisende og leit at byrådet ønsker å selge det som har vært – og fortsatt bør være – et viktig kulturbygg i Oslo kommune, og som kulturlivet har hatt stor glede av.» 

Kunstavisens redaktør Mona Gjessing gir sin tilslutning til Ismails vurdering: 

– Kunstavisen har vært så heldige å få være en del av kontorfellesskapet på Gamle Munch i halvannet år nå og etter vårt skjønn taler det store antallet kunstutstillinger, nabolagsarrangementer, seminarer og en hyppig konsertvirksomhet på huset for seg. Huset har vært svært godt besøkt. Jeg anser det som viktig at Oslo kommune opprettholder eierskapet og at det bevilges midler til å utvikle virksomheten på huset videre. 

Bruk som bolverk 
Pilotbruken av Gamle Munch, som har blitt et drivhus for kulturell virksomhet, har vært drevet av Kulturetaten i et forsøk på å fylle bygget med nytt innhold. Dette forsøket ønsker nå byrådet i Oslo å skrote i form av et salg før piloteringen overhodet er vurdert. For de involverte i prosessen, samt nabolaget på Tøyen, oppleves dette som et løftebrudd. 

XmunchX er en paraply for femten ulike aktører som i dag bruker Gamle Munch. Ole Pedersen, som uttaler seg på vegne av denne sammenslutningen, kommenterer at:  

– Når man blir invitert til å være med på å pilotere mulig etterbruk av et bygg så forventer man selvsagt at piloteringen skal bli evaluert før man fatter en beslutning om hva som skal skje videre. Her har veldig mange frivillige organisasjoner og andre aktører lagt inn masse ressurser for å utforske og synliggjøre mulig etterbruk av det gamle museet. At byrådet nå foreslår å selge det uten å vise interesse for hva som har skjedd her er umulig å forstå. 

Utover kulturentreprenørskapet har idrettstilbud og ungdomsaktiviteter, som for eksempel Tøyen Sportsklubb, spyttet millioner inn i Gamle Munch for å stimulere til bruk. Disse må nå også ut. Nå har XmunchX startet et opprop som har samlet 2 363 signaturer som leveres til bystyret. 

I møtet med et fokus på sårbår ungdom og sosiale utfordringer i bydelen skriver Pedersen i sitt innlegg til finansutvalget i Oslo Kommune at «det sikreste vi kan stille mellom de kriminelle gjengene og den sårbare ungdommen er gode inkluderende nabolag med møte-, mestrings- og arbeidsplasser der ungdommene blir sett og får tillit til trygge voksne. Gamle Munch er et slikt sted.» Og, legger han til:  

– Kostnaden ved å holde det gamle Munchmuseet åpent i et år vil være spart inn dersom det bidrar til å bare holde en ungdom i innenforskap. 

Som en del av det lovede Tøyenløftet, hvor bare deler av den forespeilede innsatsen og investeringen har blitt realisert, argumenterer Pedersen for at man, ved å fasilitere for videre og fortsatt bruk av Gamle Munch, kan gi prosessen et verdig punktum. «Ved å la det gamle Munchmuseet fortsette å være et sted for nabolag og bydel med et tilbud for hele byens befolkning, kan man gi Tøyenløftet den avslutningen det fortjener og lukke sirkelen for Tøyen-Munch– avtalen med varig merverdi for Tøyen og byen forøvrig.» 

Det verste valget, i Pedersens øyne, ville uten tvil være å strupe den vitale tilstedeværelsen som institusjonen har og har hatt i nærmiljøet gjennom å etterlate seg et spøkelseshus som en del av salgsprosessen: «Det vil være en skandale om man lar bygget stå tomt og forfalle med en uviss framtid all den tid det kan være fullt av positive aktiviteter i påvente av et salg eller annen avklaring av framtiden til bygget.»