Vil løfte ambisjonene for kulturbyen Oslo

Tirsdag 5. desember inviterer Oslo kommune til en halvdags kulturkonferanse i regi av kulturadministrasjonen på Rådhuset. På programmet er både kunstneriske innslag og innlegg fra kulturfeltet, samt en panelsamtale med tittel «Hvordan fortsette den positive utviklingen for kulturbyen Oslo?». Panelet, som modereres av programkonsulent ved Deichman Bjørvika, Selma Benmalek, består av regissør Simen Formo Hay og ellers kun nye kulturledere: Stine Nilsen er påtroppende kunstnerisk leder ved Dansens Hus og Camara Lundestad Joof ved Dramatikkens Hus; Knut Skansen tar over som direktør for Oslo-filharmonien i januar etter Ingrid Røynesdal, som forøvrig selv deltar i panelet som Nasjonalmuseets direktør fra oktober. 

Kulturkonferansen er et nytt format for kommunen, som vanligvis orienterer seg om konkrete saker gjennom innspillsmøter. Kulturbyråd Anita Leirvik North, som skal innlede med innlegget «Ambisjoner for kulturbyen Oslo,» sier i en e-post til Kunstavisen at hun gleder seg til å bli kjent med kulturfeltet.  

– Det er nå mitt ansvar å følge opp politisk de neste årene, og dette er en veldig god anledning til å bli litt bedre kjent. Jeg er også spent på å høre panelsamtalen mellom en håndfull av den nye generasjonen kulturledere om hvordan vi skal fortsette utviklingen av kulturbyen Oslo, sier Leirvik North. 

Positiv til møteplass og utveksling 
Blant de inviterte er Steffen Håndlykken, styreleder i Unge Kunstneres Samfund (UKS) og Munchmuseets direktør Tone Hansen. De representerer ulike ender av billedkunstfeltets spekter, henholdsvis som visningssted for samtidskunst og fagorganisasjon for unge kunstnere, og som et av landets mest besøkte og markedsførte kunstmuseer.  

Håndlykken, som i sitt innlegg vil fokusere på kunstens infrastruktur, ser konferansen som en anledning for en byråd som er fersk på kulturfeltet til å få oversikt og til å lytte til diskusjonene i feltet.  

– Om det kommer noe ut av konferansen avhenger nok av om det er vilje til å satse på kunst og kultur fra det nye byrådet, men jeg mener det er gode grunner til å gjøre akkurat det og holder på optimismen en stund til, sier Håndlykken. 

Hansen ser positivt på initiativet om kulturkonferanse. Hun tror den er særlig viktig for kommunen, som samler sine etater, organisasjoner og andre aktører i kulturfeltet.  

– For oss er det selvsagt spennende å bli bedre kjent med byråden vår, som vi har hatt noen hyggelige møter med allerede. Det er også veldig nyttig å lære mer om hva de andre aktørene i kulturfeltet tenker og mener. Vi møtes ofte i mindre fora, men dette er en arena der mange presenterer og snakker sammen, som er nyttig, sier Hansen. 

Målgrupper og infrastruktur 
Med innlegget «MUNCH og Oslo» planlegger direktøren å fortelle om hvordan Munchmuseet jobber for og med Oslo kommune og Oslo by. Hansen peker på satsningen SOLO OSLO, et samarbeid med sponsorene Talent Norge og Canica om å gi nyetablerte kunstnere og formidlere en mulighet til å utvikle sin praksis gjennom en utstilling på museet. 

– Det kan igjen være en enormt viktig døråpner videre i karrieren. Målet med serien er også å treffe målgrupper som i dag ikke besøker museet like ofte som andre, og dermed åpne opp kunsten og kulturen vi formidler til enda flere i Oslo, sier hun. 

Hansen ønsker å løfte frem hvordan museet, som både kultur- og turistdestinasjon, arbeider med ulike målgrupper. I tillegg til utviklingen av tilbud for barn og unge, satser museet på besøk fra land som Tyskland, USA, Italia, Spania og Storbritannia.  

– MUNCH er også en viktig turistdestinasjon i Oslo, og bidrar til å sette byen på verdenskartet for alle turistene som hvert år kommer til hovedstaden. For Oslo er Edvard Munch en svært viktig kunstner og døråpner, interessen for ham og hans kunst er enormt stor i utlandet, sier hun. 

Som representant for utøvende kunstnere, beskriver Håndlykken en fortvilet situasjon. Han viser blant annet til honorarordningen utredet av Kulturetaten, som skal sikre kunstnerne betaling for arbeid ved visningsstedene som mottar driftstilskudd fra kommunen. 

–  Det er en skandale at offentlige institusjoner inngår avtaler om oppdrag fra kunstnere uten å betale for seg, sier Håndlykken. Han etterlyser en betydelig styrking av kunstens infrastruktur.

I sitt innspill til kommunebudsjettet for 2024, ber UKS blant annet om at driftsstilskuddene til visningsstedene økes med 20 millioner for å nå målene i kunstplanen.  

– Et løft i driftstilskuddene kommer også kunstnerne til gode gjennom bedre oppfølging, planlegging og krav til formidling, sier Håndlykken. 

UKS har sammen andre kunstnerorganisasjoner lenge varslet om atelierkrisen byens kunstnere nå står i, blant annet med en demonstrasjon utenfor Rådhuset tidligere i november. 

– Konkret så kreves det en satsning på atelierer og fellesverksteder hvor kunsten blir til. 1% av kommunens eiendommer bør brukes til atelierer, og atelierer og fellesverksteder må inn i kommuneplanen slik at behovene for kulturell infrastruktur kommer med i reguleringer og områdeplaner, sier Håndlykken.