Ingen kunstby uten infrastruktur

Fra fagpolitisk debatt på Kunstnernes Hus i 2021. Foto: Jan Khür

Åpent brev fra 34 kunstinstitusjoner til bystyret i Oslo.
Brevet er signert av følgende kunstinstitusjoner:

Billedkunstnerne i Oslo, Fotogalleriet, UKS, Norsk billedhoggerforening,
ROM for kunst og arkitektur, LNM, Oslo Art Guide / Oslo Art Weekend,
SOFT galleri / Norske tekstilkunstnere, Oslo Open, MELK-Forening For Ny Fotografi, 
Podium, K4 galleri,  Oslo City, RAM galleri, PRAKSIS, 222T, Norske Billedkunstnere,
Fellesverkstedet, Forbundet Frie Fotografer, Kunstnernes Hus, Norsk Kuratorforening,
Oslo Kunstforening, Kunsthall Oslo, Kunstnerforbundet, Coast Contemporary,
Atelier i Oslo, Tenthaus, Kunstplass, Tegnerforbundet, Format, Pachinko,
Femtensesse, Norske Grafikeres Verksted, St. Hans Kommunikasjon, Norske Grafikere

Oslos infrastruktur for kunst er unik. I forhold til innbyggertall kan vi skilte med en forbløffende tetthet internasjonalt anerkjente kunstnere, båret frem av gallerier og institusjoner av høy kvalitet. Dette gagner byens innbyggere og skaper karrieremuligheter for nye generasjoner av kunstnere og kulturarbeidere. Denne heldige dynamikken trues av økende inflasjon og en byutvikling som presser kunsten ut av Oslo. Dette er ikke nytt. Men nå er det prekært – det kuttes i utstillinger, offentlig subsidierte atelierer forsvinner og tilskuddene fra Oslo kommune spises opp av prisveksten. De rødgrønne prioriterte de største aktørene – sammenlagte publikumstall øker, men det tjener ikke Oslo på lang sikt. Nå setter vi vår lit til at valgvinnerne, Venstre og Høyre, skal innfri valgløftene og sikre at Oslo realiserer potensialet som en av Europas fremste kulturbyer.

Det bor 1150 billedkunstnere i Oslo som bidrar til en levende by med utstillinger og kunst i offentlige rom i verdensklasse. De skaper arbeid for mange – kuratorer, formidlere, kommersielle gallerier, museer og spesialiserte verksteder. Atelierordningen har vært en garanti for at kunstnere kan arbeide i hele Oslo. Av 330 subsidierte atelier i Oslo kommune, står 150 i fare for å forsvinne i 2023. Forskriften som ble innført av det borgerlige byrådet i 2008 viste vilje til å rydde opp i byens ateliersituasjon, nå kan Høyre og samarbeidspartiene fullføre jobben.

En kunstby trenger også små og mellomstore gallerier og kunstinstitusjoner. Oslo har, i motsetning til for eksempel Stockholm, et stort antall som gir befolkningen og tilreisende mulighet til å oppleve nyprodusert og relevant kunst. Billedkunstnerne i Oslo, Fellesverkstedet, Fotogalleriet, Kunstnernes Hus, Norske tekstilkunstnere, Norsk billedhoggerforening og UKS, kartla nylig 23 slike institusjoner som sto for 159 utstillinger og 600 arrangementer, med totalt 150.000 besøkende i 2022.

Disse aktørene må nå fryse lønninger, kutte i virksomhet og årsverk. På kort sikt svekkes tilbudet for byens innbyggere. Mer alvorlig er de langsiktige konsekvensene; vi er springbrettene for nyskaping – det er her, ikke i museene, at den kunstneriske innovasjonen skjer. Uten oss vil ikke Oslo lenger dyrke fram kunstnere som kan fylle museene og samlingene. Den positive utviklingen vil stoppe opp dersom det nye byrådet ikke øker våre økonomiske rammebetingelser.

Venstre og Høyre har begge som ambisjon å maksimere avkastningen fra offentlig investering i kunst og kultur for å sikre høy kvalitet og mangfold. Støtten må spisses slik at den treffer der kunsten skapes og publikumsmøtene skjer. Driftstilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner – Visuell kunst må trappes opp med 20 millioner kroner for å nå målene i kunstplanen. Det er vi som former og bygger samtidskunsten, og som gjør Oslo til en relevant kunstby i dag. Det er bare med oss på laget at Oslo kommune kan nå målet om at byen vår skal bli en ledende kunstby også i framtiden. Vi deler denne ambisjonen!

    Stikkord