I tråd med naturen

Hanne Friis, Utspring / Source, 2025. Hand dyed and hand stitched nylon organza 233 x 200 x 40 cm. © Hanne Friis / BONO 2025 Foto: Øystein Thorvaldsen

Publisert nov 06 2025 - 07:15

Det er noe urovekkende vakkert ved Hanne Friis’ tekstiler.

Kunstanmelder Simone Brunstad

Oslo
QB Gallery
Hanne Friis
Transparens
Utstillingen står til 16. november

Som en av de fremste tekstilkunstnerne vi har i Norge, stiller Hanne Friis nå ut en beskjeden, men uttrykksfull samling verk på QB. Verkene laget i nylonorganza foldes og manipuleres lag på lag, og i Transparens viser Friis oss betydningen av struktur, tekstur og tyngdekraftens fall.

Med over 20 års utstillingsvirksomhet har Friis forholdt seg til ulike romlige situasjoner som påvirker opplevelsen av verkene – fra rom med flere titalls meter under taket til mindre gallerilokaler. Hennes formspråk er lett gjenkjennelig med intrikate folder og presist håndverk. Verkene hennes kjennetegnes ofte av en gjennomgående kroppslighet, som også er svært synlig i Transparens. På QB har hun stilt ut seks tekstilverk i varierende størrelse, i tillegg til tre pigmenttrykk. Tekstilverkene er hengt opp fra stål-lignende rør og kroker som er med på å gi tyngde til det ellers lette materialet. Tekstilverket Bue / Bow (2025) henger på motsatt side av veggen fra de to bildene og speiler deres motiv. Pigmenttrykkene Skjult landskap 1 og 2 (2024) ser ut til å være nærstudier av andre tekstilverk i samme stil, utført i høy kontrast. Det skapes en dynamikk i rommet mellom de duse tekstilfargene og deres representative pigmenttrykk.

Nylonstoffet som blir brukt skinner på en livaktig måte. I møte med de tilsynelatende klebrige og våte foldene opplevde jeg både tiltrekning og frastøtning. Det er som om verkene på veggene ikke hører hjemme på vår planet, men likevel insisterer de i sin tilstedeværelse å bli sett på: i hver fold og bevegelse ligger åpenbart et håndverk som belønner tålmodige blikk.

Friis arbeider for hånd med nål og tråd, og dette merkes best når man går helt nær verkene. Da jeg sto tett på, nesten redd for å puste, trådte både teknikk og stoffets materialitet tydelig frem. Jeg vil sammenligne opplevelsen med observasjoner av natur, for eksempel mose på en stein. Fra avstand ser du forskjellen i kontrastene og et snev av teksturen, kommer du nærmere kan du se utallige små deler som bygger helheten. Friis har selv snakket om sterk inspirasjon fra naturen, og det er vakkert hvor tydelig dette kommer til uttrykk. I verket Transparens/Translucency (2025) gjør referansene til hud, kjøtt og organer – som nevnes i utstillingsteksten – seg gjeldende. Noe av det første jeg la merke til i dette verket, var en grønn flekk som åpenbart representerer noe muggent, og illusjonen overbeviser meg om at nylonorganzaen faktisk kan mugne.

Jeg tror likevel utstillingen kunne vunnet på å utnytte visningsrommets egenskaper enda bedre. I hennes tidligere utstillinger, blant annet Sirkulasjon (Vigelandsmuseet, 2022) og FLOM (KODE, 2024), ble muligheten for høyde og lys utnyttet. Dette lot tekstilverkene puste, med nok luft og rom mellom seg. På QB skulle jeg ønske verkene fikk ta større plass i rommet slik at stoffligheten kunne flyte utover på en friere måte, som også kunne betone en kroppslig tyngde. Selv i et mindre utstillingsrom som dette kunne det vært interessant å se en mer ukonvensjonell montering, for nettopp i små rom får verkene full oppmerksomhet. En trenger ikke mye kontekst for å oppleve Friis’ verk, de er i seg selv preget av dybde og materialitet som gjør forsøk på forklaring nærmest overflødig. Foldene i seg selv åpner opp for en sanselighet.

I tråd med naturen

Denne anmeldelsen er en del av Kunstavisens prosjekt: Kunst og unge stemmer. Prosjektet støttes av Sparebankstiftelsen DNB.

Stikkord