Kollektive relikvier

Kunstnerforbundet
Sampson Addae
Relics and Warnings
Utstillingen står til 7. september

Skulpturelle former
Sampson Addae (f.1991) stiller ut i Kunstnerforbundets overetasje, og utstillingen beskrives som et krysningspunkt mellom installasjon, skulptur og tekstilarbeider. Brukte klær er knyttet sammen til en lang remse ved hjelp av tau, og disse remsene er igjen vevet sammen til skulpturelle former. Sentralt i Addaes kunstnerskap er forbindelser mellom det personlige og det globale, gjennom ulike virkeligheter fra Ghana og Norge. Klærne som er brukt er fra både Oslo og Ghana.

Der utstillingens største arbeid Kraken (2025) er delvis festet til taket, i tillegg til å spre seg utover gulvet i ulike retninger, er de andre verkene vegghengte. De sammenknyttede tekstilene kan ligne fletter, eller minne om hvordan man binder opp klær med ulike knuter av tråd i fremstillingen av batikk. Det sammensatte uttrykket er en presentasjon av klærne der man kan skimte tekstilens ulike materialer og mønstre. Enkelte deler av skulpturene er påført et tildekkende lag akrylmaling.

Empatisk nerve
Tekstilene brer seg utover i masse og volum, og vi påvirkes kroppslig ved at de samhandler med rommet; som når vi bøyer oss ned mot gulvet for å studere veve-teknikken. Utstillingen vekker en empatisk nerve hos meg i budskapet om å aktivere det oversette og verdiløse. Oppført som materialer i verkene er: svette, minner og klær, akryl, mdf-plater, sinne, smerte, tråd og sammenflettede kropper. Det uhåndgripelige er anerkjent som et materiale på lik linje med det fysiske, og utstillingens symbolske felt aktiveres. Hva som refereres til som det oversette kan derfor tolkes på ulike plan. Det umiddelbare som er foran oss; tekstiler brukt og forkastet, blir synliggjort og ikke minst gjenskapt i ny estetisk drakt. På samme tid kan det oversette forstås som de menneskene som har preget tekstilenes levetid. 

Aktivert tilstedeværelse
Spesielt godt kobles intensjonen om synliggjøring til tittelen Relics and Warnings. Der hvor relikvier i et kunsthistorisk perspektiv kan være klær eller gjenstander som har tilhørt hellige personer, er disse klærne brukt av anonyme. Der hvor religiøse relikvier gjennom historien har blitt gjemt, tilbedt og beskyttet i relikvieskap, er disse tekstilene omgjort til et skulpturelt format. De blir en konkret påminnelse om hverandre og vårt felles avtrykk. Skulpturene bærer en del av mennesket som har brukt dem, og deres tilstedeværelse blir synlig for oss gjennom velkjente tekstilers materialitet: frotté i et håndkle, strikket garn i en stripete genser, jakkeermer, jeans-stoff og blomstrete print. Der klærne er dekket av maling forsvinner koblingen til det menneskelige, og den skulpturelle overflaten står igjen abstrakt og objektiv. 

Utstillingen skaper en interessant og subtil spenning mellom synliggjøring og anonymitet. For meg blir dette et slags portrett gjennom estetisk gjenskapelse. Jeg hadde likt å se enda mer av menneskelig liv, å komme nærmere hvem som er portrettert. 

Denne anmeldelsen er en del av Kunstavisens prosjekt: Kunst og unge stemmer. Prosjektet støttes av Sparebankstiftelsen DNB.