Ekte blomster

Peter Fischli og David Weiss, Flowers and Mushrooms, 1997-2006, Digital bildefremvisning, 45:54 minutter (loop), Wand aus Gummi (V), 2012, 14.5 x 76.5 x 52 cm, Röhre aus Gummi, sort gummi, 2012, 37 x 32.5 x 32,5 cm og Corner (H), sort gummi, 2012, 25 x 25 x 54.5 cm. Foto: Uli Holz © Peder Lund.

Fischli & Weiss knytter det syntetiske til et menneskelig ønske om evig liv.

Peder Lund
Peter Fischli og David Weiss
Flowers and Mushrooms
Står til 8. november

Den sveitsiske kunstnerdoen Fischli & Weiss (Peter Fischli (1952) og David Weiss (1946-2012)), tilhører samtidskunstens mest sentrale og anerkjente navn. De er kjent for å arbeide med foto, skulptur og installasjoner – ofte rettet mot det banale, med ironi og alternative syn på det hverdagslige. Her til lands står duoen bak det lille betonghuset i Tjuvholmen skulpturpark med navn Things for a House on an Island (2005). Like ved – på Peder Lund – finner du for tiden deres utstilling Flowers and Mushrooms

Utstillingsrommet er stort og tomt, og på en vegg projiseres bilder av ulik fauna; sopp, mose, blomster, men også ulike insekter. Plassert i nærheten står en hvit pidestall med tre sorte geometriske gummifigurer i form av en hul sylinder, et rektangel og et hjørne/en vinkel. Disse skulpturene er separate verk, men det er tydelig at de må forstås i sammenheng med filmen.

Peter Fischli og David Weiss, Flowers and Mushrooms, 1997-2006, Digital bildefremvisning, 45:54 minutter (loop). Foto: Uli Holz © Peder Lund.

Bildefremvisningen har samme navn som utstillingen, Flowers and Mushrooms (1997-2006), og er en stillbildefilm som består av 162 fotografier som glir inn i hverandre uten et tydelig skille mellom neste og forrige foto – slik som årstidene glir inn i hverandre. Bildene er tatt på nært hold, som de skulle vært studier av det lille organiske livet man sjelden er oppmerksom på. Fotografen har tilsynelatende bare satt seg på huk foran tilfeldige motiver, noe som medvirker til at fotografiene ikke har noen åpenbar kunstnerisk kvalitet, og minner mer enn noe annet om hobbyfoto. Likevel gir filmformatet og det faktum at fotografiene er dobbelteksponerte, en effekt hvor bildene nærmest gløder. Jeg ville kalt dem livsglade og vitale, fulle av plante- og insektlivet man finner i hager, parker og på skogsgulvet. 

De tre skulpturene Röhre aus gummi, Wand aus Gummi og Corner (alle 2012) har helt andre kvaliteter enn filmen. De gummistøpte figurene er stilt opp ved siden av hverandre, har en nesten fettete overflate og minner om løsrevne arkitektoniske elementer som søyler og kvadrater. De er statiske, livløse og syntetiske. Likevel er det noe estetisk appellerende ved dem, kanskje fordi de er så enkle og elementære? 

Disse to verkene er tidligere vist flere ganger, og er på Peder Lund satt sammen til en rekontekstualisert utstilling. Faunaen er av Fischli & Weiss fanget på en ikke-idealisert måte, i kontrast til formene, som er slipt ned til sine mest grunnleggende geometriske former. På dem er det ingen visne blader eller knekte kvister. Kun en evig stilrenhet, en perfekt form. Uten syklus – uten liv eller død. Etter gummien tørket i gipsen, har det blitt alt det noen gang skal være. 

Peter Fischli og David Weiss, Wand aus Gummi (H), 2012, 14.5 x 76.5 x 52 cm, Röhre aus Gummi, sort gummi, 2012, 37 x 32.5 x 32,5 cm og Peter Fischli og David Weiss, Corner (V), sort gummi, 2012, 25 x 25 x 54.5 cm. Foto: Uli Holz © Peder Lund.

Det Fischli & Weiss presenterer for oss er menneskets verden i kontrast til naturens. Mennesket som gjennom sine bygninger og kreasjoner forsøker å udødeliggjøre seg selv, mens det det lager likevel er livløst. Alt vårt står statisk, stille og syntetisk midt i naturens ustoppelige syklus. På den måten faller også denne utstillingen inn i det hverdagslige, ikke fordi vi til daglig går rundt og tenker eksistensielle tanker om liv og død, men fordi vi til stadighet unngår dem. 

Siden filmen er hele 45 minutter lang, og bildene skifter mellom ulike årstider, dukker det naturlig opp mange ulike inntrykk, og den kan likeså godt sies å være botanisk interessert, romantisk, eventyrlig eller noe annet. Likevel skapes et gjenkjennelig tema i sammenstøtet mellom filmen og de abstrakte og like mangetydige skulpturene.

Denne anmeldelsen er en del av Kunstavisens prosjekt: Kunst og unge stemmer. Prosjektet støttes av Sparebankstiftelsen DNB. 

    Stikkord