Når all tid blir fritid

Oslo 
Salgshallen 
Anders Dahl Monsen 
Null 
Utstillingen står til 20. september  

Anders Dahl Monsens (f. 1980) nyeste utstilling Null, på den sjarmerende Salgshallen i Storgata, tar gjennom tegninger og skulpturer for seg jobbkultur og KI-relaterte spørsmål, ved fremstilling av besjelte skrutrekkere, hammere og annet verktøy som baker, leser og tar seg en øl. 

Utfaset arbeidskraft 
Utstillingen er godt knyttet sammen gjennom sine enkeltverk, og gjentakende motiver sørger for sterk dialog mellom dem. Rundt om i galleriet står opphøyde verktøystavler, noen av dem med maskindreide, 3d-printede og skulpturelle føtter. På disse verktøystavlene henger tegninger, festet med ulike 3d-printede objekter som flaskekorker og kjeks, noe som gjenspeiler utstillingens fokus på hobbyaktiviteter.  

Det at tegningene henger på de ellers tomme verktøystavlene, gjør at de føles som postkort fra de malplasserte redskapene som ikke lenger har sin plass på tavla, hvor de opprinnelig hørte hjemme. Dette virkemiddelet utforskes ytterligere av de 3d-printede objektene som fester verkene. Da de står i kontrast til de foregående manuelle produksjonsmetodene, blir stående eksempler på automatiseringens effekter. De tar opp plassen til verktøyene som ikke lenger brukes. Verktøyplatenes overgang fra nytte- til utstillingsobjekt forteller også en historie om utfasing – og behovet for redefinisjon den teknologiske utviklingen tillegger arbeidslivet. 

Progresjon … eller?  
Disse øldrikkende stemjernene tar seg likevel ikke simpelthen en pils, men hogger snarere ut et bilde av vår tids arbeidskultur. Arbeidere er omgjort til verktøy, hvilket i sitt grunnprinsipp mistenkeliggjør alt de gjør utover å arbeide. Monsen setter i gang en dialog om det fordømmende blikket som er betinget av en arbeidskultur hvor all «fritid» har en bitter ettersmak av ineffektivitet og skam. Null handler ikke kun om fritiden etter jobb, men om den premature pensjonen KI nå truer med. For på samme måte som manuelle verktøy i større og større grad blir erstattet av maskiner, stiller Null et mer generelt spørsmål om menneskelig arbeidskraft vil bli erstattet av kunstig intelligens, og hva vi da skal bruke all vår tid på. 

Monsens besjeling kan sammenlignes med George Orwells novelle Animal Farm (1945), hvor den britiske forfatteren bruker gårdsdyr som karakterer i en effektiv satire over den russiske revolusjon og kommunisme. Spørsmål rundt arbeidsetikk, hvordan vi lever livene våre er til stede hos både Orwell og Monsen: hva er det vi som samfunn verdsetter og hva er vekst?