fbpx Den uvurderlige sanseligheten

Den uvurderlige sanseligheten

Aurora Passeros verk ”Diver”, 2020, håndvevd, håndfarget nylon, stålrør © Aurora Passero/BONO 2021
Foto: Øystein Thorvaldsen.
Aurora Passeros poetiske billedvever står i krysningspunktet mellom tradisjonelt håndarbeid og moderne kunstuttrykk. Mens vevningen vekker tanker om sammenheng og desillusjon, er motivenes utflytende fargespill en sanselig fryd.

Oslo
Galleri Haaken
Aurora Passero: Hard Shell

Står til 27. mars, 2021



Gjennomført utstilling

Aurora Passero (f. 1984) er en Oslo-basert billedkunstner med mange viktige utstillinger bak seg. Nå er hun aktuell på Galleri Haaken med soloutstillingen Hard Shell, hvor billedvever i ulike størrelser pryder veggene, mens tynne, oppløselige remser henger fra taket. Verkene er vevd i håndfarget nylon, noe som skaper en glinsende effekt, og får vevstingene til å minne om fiskeskjell.   

Verkene knyttes sammen ved teknikk og materiale, men fremstår likevel som selvstendige. Av den grunn oppleves utstillingen verken sprikende eller overflødig, men heller helhetlig, hvor verkenes posisjonering skaper et virkningsfullt og gjennomført samspill.

Fra Aurora Passeros utstilling i Galleri Haaken med verkene (fra venstre) ”Red Array”, 2021, håndvevd, håndfarget nylon, stålrør, ”Hard Shell #2, #3”, 2021, håndvevd, håndfarget nylon, østersskjell, gips, aluminiumrør og ”Nature Study”, 2021, håndvevd, håndfarget nylon, stålrør © Aurora Passero/BONO 2021. Foto: Øystein Thorvaldsen.

Vakkert og maritimt

Med sine eteriske, vannaktige motiver er billedvevene slående vakre. Det er noe umiddelbart tiltalende med vevningens bølgete bevegelser og duse farger. Passero unngår imidlertid en ensformig og sukkersøt estetikk ved å ha innslag av kobber, sumpgrønn og petroleumsblå i fargekombinasjonene. Nylontrådens stivhet drar dessuten tankene mot praktisk arbeid, og gir en betydelig tyngde – både fysisk og tematisk.

Flere av billedvevene er mindre tettpakket, og har organiske mønstre som minner om bølgende hav. Fargespillets assosiasjoner til oljesøl på vannoverflaten, og nylontrådens dragning mot fiskeindustrien, bringer et maritimt preg over utstillingen. Østersskjellene, bundet i remsene fra taket, har åpenbare forbindelser til havet, og knyttes til billedvevene ved sine perlemorfarger og buede former.

Tekstilarbeidets sanselighet

I de siste ti årene har tekstilkunst gjort sitt inntog i kunstinstitusjonene, noe som viser at håndarbeidet virkelig er i ferd med å bryte ut av tidligere tiders nedvurdering. I likhet med brodering og pottemakeri, som lenge har vært kodet som «ubetydelig kvinnesyssel», har tekstil blitt ansett som laverestående fordi det ikke er utelukkende estetisk, men også har en praktisk dimensjon.

Det som gjør tekstilkunst så umiddelbart treffende og viktig i vår tid, er at den tilbyr en sanselighet som ellers er fraværende i vårt stadig mer digitaliserte liv. Det kroppslige står som stor kontrast til et tiltagende fokus på det cerebrale, hvor tankeinnhold og politisk potens ser ut til å dominere over den rent sanselige kunsten, som noen vil hevde kun er dekorativ.

Sanselighet er derimot en essensiell del av den begrepsløse kunstopplevelsen, og klimprer på strenger som ligger dypt i oss. Mennesket er ikke bare en tenkende ting (ref. Descartes) – vi er først og fremst sansende vesener.

Aurora Passeros verk ”Blizzard”, 2020, håndvevd, håndfarget nylon, stålrør © Aurora Passero/BONO 2021. Foto: Øystein Thorvaldsen.

Det avslørende blikket

I møte med kunst er det mange som leter etter dens substansielle tyngde, noe som hovedsakelig avhenger av betrakterens eget tolkningsarbeid. Hos meg vekker Passeros vevningsarbeider tanker om sammenheng og oppløsning, hvordan enkelttrådene kan være solide, men at bildet de danner fort kan rakne. En betraktning på nært hold avslører at billedveven er full av hull, og er slik en desillusjonerende mekanisme.

Detaljbilde av verket ”Hard Shell #1”, 2021 © Aurora Passero/BONO 2021. Foto: Øystein Thorvaldsen.

Østersskjellets myke former og harde materiale står i et dialektisk forhold; de er motsetninger som går opp i hverandre. Slik er det også i «Hard Shell»: De rektangulære billedvevene virker flate ved første øyekast, men er høyst bevegelige og dynamiske. Det duse og milde motivet er skapt av sterkt, syntetisk tråd som peker mot manuelt arbeid.

Dersom vi tillater oss å stå lenge og betrakte noe, vil vi straks oppdage nye kvaliteter som var utelukket i vårt opprinnelige inntrykk. Med et slik blikk blir man foran Passeros verker stadig fylt av deres flerdimensjonalitet, der både form, motiv og materiale står i ulike krysningspunkter.

Til informasjon er redaktør i Kunstavisen, Mona Gjessing, gift med en av eierne av Galleri Haaken. 

Stikkord