Sansningens politikk

Anne Katrine Senstad
Music for Plutocracy
S12 Galleri og verksted, Bergen

Står til 28. mars 2021

Sanseopplevelser

Senstad er kjent for sin tverrestetiske profil, og bruker gjerne foto, video og installasjoner for å utforske hvordan vi påvirkes av sansestimuli som lys og farger. I S12 Galleri og verksted viser hun frem en neoninstallasjon med et lydbilde laget av den australske komponisten og musikeren J.G.Thirwell. Verket har blitt til underveis, på en reise over store deler av kloden. Den første versjonen ble vist i Shenzhen i Kina, den neste i Jeddah i Saudia Arabia, så fulgte Tallin i Estland og New York, før verket endte på Bontelabo i Bergen, i et hus som i sin tid ble bygget for fiskeforedling.

Havets og himmelens farge

Installasjonen fyller hele utstillingsrommet. Tynne, transparente neonlysrør er festet til 12 slanke akrylsøyler. To horisontale lysrør løper langs veggene. Rørene er forbundet med den elektriske strømforsyningen gjennom et nettverk av elektriske kabler og trafoer. Neongassens intense lys pulserer gjennom det arkitektoniske byggverket med vekslende rytme og fargetetthet. Vi dras umiddelbart inn i søylegangene og lar oss omslutte av lyset og fargene, og ikke minst av det stemningsmettede lydbildet med knapt hørbare overtoner og lydeffekter som støy, strøm, knepp og klikk. Det er ingen tilfeldighet at Senstad bruker så mye blått, havets og himmelens farge. Blå har en ekspanderende effekt; rommet blir større. Søylene virker i samme retning. De får oss til å tenke på middelalderens himmelstrebende katedraler.

Men Senstad vil noe mer enn å gi betrakteren et knippe besnærende sanseopplevelser. Installasjonen har fått tittelen Music for Plutocracy. Hva er det som knytter den til et rikmannsvelde? Stikkordet er flytende neongass. Når denne ioniseres ved elektrisk spenning, oppstår et lys med en stor folkelig appell; energisk, skinnende, men samtidig mykt. Teknologien ble oppfunnet ved inngangen til det 20. århundret, og er uløselig forbundet med moderne storbyliv og kommersiell estetikk. Vi kan knapt tenke oss Las Vegas, Broadway eller Times Square uten neonskilt. Installasjonen inngår i et større prosjekt som Senstad kaller for Kapitalisme i den offentlige sfære. Hun vil si noe om sansningens sosiologiske og politiske dimensjoner.

Sansningens magi

Jakten på økt profitt er selve drivkraften i kapitalismen, skrev Karl Marx i sin tid. De som eier produksjonsmidlene er avhengig av at markedet ekspanderer. Da må produktene gjøres attraktive på en måte som skjuler det faktum at de er helt overflødige. Når en ting blir en vare, sier Marx, så forvandles den på magisk vis. Vi tror f.eks. at en parfyme kan være med på å gjøre oss vakrere og mer attraktive. Han kalte det for varefetisjisme, etter fetisjen i primitive kulturer, som var en død ting med overnaturlige krefter. For eksempel en amulett eller totempæl. I kapitalismen skjer fetisjeringen gjennom en manipulasjon av kjøperens sanser. Senstad minner oss om dette, ved å utsette betrakteren for neonlysets forførende impulser. Muligheten for å tjene enda flere penger er, som kjent, som søt musikk i enkelte rikes ører.

Music for Plutocracy er et imponerende verk. Senstad har ikke bare gode tekniske ferdigheter, men også oppfinnsomhet og tankekraft. Hun avstår fra moralisering. Vi må selv bli forført, før vi kan begynne å tenke kritisk om sansningen. Et høyst velkomment bidrag til den politiske kunsten.