Sanselig og solid presentasjon av politisk kunst

Office for Contemporary Art Norway:
Actions of Art and Solidarity
Kunstnernes Hus, Oslo

Står til 21. mars 2021

I den profesjonelt gjennomførte utstillingen eksponeres publikum for 76 verk av kunstnere, aktivister og kunstnerkollektiver fra hele verden, inkludert Norge. Verkene tar opp kulturelle og sosiopolitiske solidaritetsspørsmål i ulike kontekster fra 1950-tallet til i dag.  1. og 2. etasje er fylt av alt fra kvadratiske, små silkebroderier, enkle, figurativt forankrede blyanttegninger og collager, til svære, overveldende komposisjoner, takfestede, vakre, tekstile objekter, konseptuelle verk, videointervjuer og et filmprogram – med god lydkvalitet. At det har resultert i en utfordrende og tidvis gripende publikumsopplevelse, handler både om utvalget av arbeider og om måten utstillingen er montert på: fra taket hengende, store blokker i tynne liner med visningsmuligheter på hver side, fargerike bannere med rørende slagord sammenføyd til et eget, telt-liknende visningsrom midt i en av salene, et gigantisk lappeteppe av levende «gjengitte» historier – Solidaritetsteppet – som flommer utover gulvet fra en fondvegg og egne, godt skjermede og behagelige soner for filmfremvisning.

Stedet for utstillingen ikke tilfeldig

«Kunstnernes Hus har spilt en viktig rolle i Norges eget bidrag til kunstnerisk solidaritet; fra å være vertskap for Pablo Picassos «Guernica» i 1938 under verkets solidaritetsturné i Europa, til å ha organisert solidaritetsutstillinger som har rettet søkelyset på bevegelser i andre deler av verden», slik det står i innføringsteksten til utstillingen på Kunstnernes Hus egen hjemmeside. At Office for Contemporay Art (OCA) valgte seg Kunstnernes Hus som samarbeidsparter til utstillingen Acts of Art and Solidarity er, i følge kurator Katya García Antón, på ingen måte en tilfeldighet.

I den aktuelle utstillingen presenteres publikum da også for flere interessante samtaler med involverte i tilblivelsen av utstillingen Palestinske kunstnere på Kunstnernes Hus i 1981 samt for utstillingskatalogen og flere tilhørende presseklipp. Interessen for, om enn i begrenset forstand, å knytte utstillingen til norske kunstnere som har jobbet med politisk kunst viser seg, blant annet, i Hannah Ryggens sentralt plasserte billedvev H.K.H. Atomsen (1959).  Fremhevet i samme sal som Ryggen blir også Gavin Jantjes med verket «A South African Colouring Book» (1989). Jeg har allerede nevnt det imponerende «Solidaritetsteppet» (2021), et kollektivt kunstprosjekt kuratert og holdt tak i av søstrene Ingrid og Astrid Fadnes på vegne av Latin-Amerikagruppene. Kunstprosjektet er bestilt ene og alene til Actions of Art and Solidarity og inkluderer en rikholdig katalog med norsk tekst og flere workshops i utstillingsperioden. Rundt sistnevnte kunstprosjekt vil jeg fremheve den ypperlige formidlingen.

Liten hake ved den øvrige formidlingen

En bemerkning til formidlingen av utstillingen som helhet er at en norsk tittel ville vært å foretrekke fremfor den engelske. Dessuten bør mini-katalogen til utstillingen på engelsk selvsagt også foreligge i norsk utgave.

Broderier med motiver som vekker empati

Å sette av god tid til å gå gjennom 76 høyst forskjellige kunstprosjekter og verk fra fire kontinenter produsert over 70 år, er et must. Selv smeltet jeg først fullstendig i møte med et utvalg broderier med helt spesielle motiver, montert for seg selv i høyre overlyssal i 2. etasje. Salen er i sin helhet viet utlånte verk fra Museo de la Solidaridad Salvador Allende i Santiago i Chile. De nevnte broderiene er laget av chilenske syersker, Arpilleristas. Syerskene bestod, slik det er formidlet fra kurator Antóns side i et intervju med undertegnede, av enker, mødre, tanter og slektninger av folk som forsvant under Pinochets regime. Da hovedforsørgerne i familiene forsvant, fikk de gjenværende beskyttelse av den katolske kirken, men jobbet også selv for å skaffe penger. Det gjorde de, blant annet, ved å produsere små broderier, kalt arpilleras, der de inkluderte fortellinger fra egne liv. Det ene lille broderiet er vakrere og ømmere utført enn det andre, og gjennom de hjerteskjærende historiene som formidles, vekkes en forståelse for den lidelsen denne chilenske, politiske kunsten har som sitt utgangspunkt.

At politisk kunst kan være mer enn kun et middel til å oppnå politisk endring, er utstillingen Actions of Art and Solidarity et levende bevis for.