Vi er bevegelige

Kjell Varvin:
The Inevitable is Always Present
No Place, Oslo

Utstillingen står til 14. februar

Like innenfor døra til Kjell Varvins utstilling The Inevitable is Always Present på Oslo-galleriet Noplace er det montert en liten hvit rist, tilsynelatende et tørkestativ av noe slag. Den står skråstilt ut fra veggen, med tre avkapp av et plastrør hvilende mot stengene, klare til å trille mot gulvet bare de får en dytt eller risten synker noen få centimetere brattere mot gulvet. Det er egentlig en ganske unnselig sak; jeg la først merke til den da jeg var på vei ut av galleriet, hvor hovedrommet nå er fylt opp til taket av Varvins skulpturelle kombinasjoner og intuitive materialeksperimenter.

Det kan naturligvis tenkes at man bør utvise forsiktighet med å tillegge ett enkelt verk stor betydning i en sammenheng som denne, hvor det snarere er totalsummen og den rene mengden som innbyr til refleksjon og fortolking. Plastrørene ble likevel en nøkkel til en forståelse av Varvins prosjekt. Det essensielle synes å være å framstille statiske objekter som potensielt bevegelige, noe som kan forstås som en påstand om forholdet mellom fysikk og metafysikk, eller om tingene i verden og vårt forhold til dem, våre tankemønstre og vår bevegelighet i en politisk og eksistensialistisk virkelighet.

Materielle improvisasjoner

Det er store ord, naturligvis, og ikke noe utstillingen på Noplace uten videre kan forsvare. The Inevitable is Always Present er først og fremst en fortsettelse av de materielle ateliereksperimentene Varvin har blitt kjent for gjennom flere større utstillinger det siste tiåret. Hans behandling av sveiseapparat, readymades og alskens skrot i en tilsynelatende uendelig rekke mulige kombinasjoner har fått bred institusjonell presentasjon, blant annet på Kunstnernes Hus i 2017 (utstillingen Fri geometri – ustabile variabler) og Akershus kunstsenter året før (Ustabile variabler). Fra å i yngre dager være en maler av lyrisk-abstrakte komposisjoner «inspirert av naturopplevelser» ifølge Norsk kunstnerleksikon, har Varvin i framskreden alder – han fyller 82 i år – nærmest blitt en slags skytsengel for unge kunstnere som vier seg til materielle og formale improvisasjoner.

Frossen kinetikk

The Inevitable is Always Present er et stillestående kinetisk apparat og en fabrikkhall i miniatyr, en helhet satt sammen av deler med uviss funksjon. Midt i hovedrommet står et bord med en mengde hvite plastrør i ulik lengde, tilsvarende de liggende rørene på risten ved døra, montert stående som om de var stempler i asynkron bevegelse, men liksom frosset i akten. Langs veggene rundt er montert objekter og effekter, blanke CD-plater og trebiter i rytmiske arrangementer, vinkeljern og sammensveisede jernstenger i konstruktivistisk komposisjon. Runde skiver i ulike farger og en gammel stålfjær ut fra veggen er koblet sammen med tynn blyantstrek, som remmer og hjul i et drivverk.

The Inevitable is Always Present kan lett avfeies som enda mer av det samme, hvor hver enkelt del, hvert eksperiment eller hver utstilling ikke egentlig legger noe vesentlig til erfaringen man allerede har gjort seg med Varvins orkestrerte kaos. Rekken av mulige, mer eller mindre tilfeldige kombinasjoner er i prinsippet uten slutt og hver kombinasjon like gyldig – og potensielt likegyldig.

Man blir gående og lete etter knappen som kan sette i gang bevegelsen; kjedereaksjonen i maskineriet, slik at det kan leveres et ferdig, begripelig produkt i andre enden i form av et konkret, meningsfullt utsagn. Tar man imidlertid innover seg Varvins insistering på at tingene kan sette oss på sporet av vår egen søken etter mening blant all verdens materie, ser vi jo at nøkkelen til maskinen ligger i oss selv. Vi er alle potensielt bevegelige, og potensielle verdensbevegere.