Selvsikker presentasjon av «glemte» kvinnelige kunstnerskap

Sørlandets Kunstmuseum
Modernismens pionerer
Utvalg fra Tangen-samlingen

Står til 15. august 2021

Presentasjonen av betydelige kvinnelige modernister bærer preg av en tillit til at hvert av de utstilte verkene holder høye kvalitetsmessige mål som kunst. De forskjellige, egenartede salene malt i forskjellige farger, er ikke overfylte – hvert verk, det være seg maleri, billedvev, grafiske arbeider, tegning eller skulptur – står tydelig frem. At utstillingen i liten grad er utstyrt med kulturhistoriske dokumenter, styrker inntrykket av at kuratorene er sikre på at objektene står godt på egne ben. Veggtekstene er kanskje av det (vel) enkle slaget, men mitt klare inntrykk er at kuratorene med denne utstillingen ønsker å nå ut til et bredt publikum. Sånn sett er tekstene midt i blinken. Så gjenstår det å se om ambisjonene og gjennomføringskraften også er der til å følge opp med en solid presentasjon av de enkelte kunstnerskapene med en dertil hørende lærd kontekstualisering. Enn så lenge kan publikum glede seg over en avis som er laget til utstillingen med tekster om enkelte av kunstnerskapene og dessuten forsøksvise svar på spørsmålene: «Kunstrevisjon, hvorfor er det viktig?» og «Så hva er denne modernismen?». I den forbindelse er det verdt å minne om at mange mennesker fremdeles opplever de radikale bruddene som kom med modernismen som vanskelig å bli fortrolig med. I den grad jeg savner noe – bare for å ha nevnt det – i Modernismens pionerer, er det verk av sentrale nordiske modernister som danske Francisca Clausen og norske Ragnhild Keyser og Ragnhild Kaarbø.

Mesterverk av Anna Eva Bergman og et vibrerende mannsportrett av Teddy Røwde

Flere av verkene i utstillingen var nye for meg eller det opplevdes i det minste som om jeg så dem for første gang. Helt overraskende var møtet med en nyinnkjøpt gouache på papir av Anna-Eva Bergman (1909-1987): «Fragment d´une ile»(1951). Verket er sentralt plassert på langveggen i den første, gildt oransje salen. Omgitt av flere verk av den for meg, ukjente, danske Else Alfelt (1910-1974) som i sin tid tilhørte kretsen rundt blant annet Asger Jorn(1914-1973), Richard Mortensen(1910-1993) og Sonja Ferlov Mancoba(1911-1984). «Fragment d´une ile» er et av hele ti nyinnkjøp av kvinnelige kunstnere til Tangen-samlingen gjort i forbindelse med realiseringen av utstillingen.

Stor uttrykkskraft

På motsatt side i samme sal flere bilder av Teddy Røwde (1911-1994), kunstneren som i årene 1929-1931 var elev av Axel Revold på Kunstakademiet i Oslo, og som i 2017 opplevde en liten renessanse med utstillingen Drømmelandskap i Kunsthall Oslo. En tegning, et silketrykk og tre malerier, hvorav det ene av dem malt på plate, «Mann og fugl» (1936) formelig dirrer av uttrykkskraft. De tette pastose penselstrøkene som gir assosiasjoner til van Gogh, en utsøkt fargebruk i utformingen av en sliten, fremoverbøyd kropp og et ansikt stivt, kan man forestille seg, av stort strev, gjør inntrykk. Nederst i høyre hjørne av bildet: en gråhvit fugl som flyr altfor lavt.  

Egenartede uttrykk er fornavnet

Innover i den relativ omfangsrike utstillingen dukker det opp en rekke overraskende gode verk og verkssammenstillinger: Else Hagens (1914-2010)«Uten tittel », 1948, Berit Soot Kløvigs (1920-1975) «Maske («Tutsikriger»)», 1970. Og i en svartmalt sal kalt Natten: en dramatisk sammenstilling av skulpturer av Aase Texmon Rygh (1925-2019) og afrikansk/meksikansk-inspirerte, gåtefulle skulpturer av den, allerede nevnte, danske surrealisten Sonja Ferlov Mancoba.

Det er bare å lære seg navnet

En egen sal er viet den danske surrealisten Rita Kernn-Larsen (1904-1998) som i fjor sommer/høst var inkludert i den store utstillingen Fantastiske kvinder. Surreelle verdener fra Meret Oppenheim til Frida Kahlo på Louisana Museum of Modern Art utenfor København. Om Kernn-Larsen – blant Louisiana-utstillingens øvrige storheter – kanskje ikke nådde helt opp, gjør hennes kunstproduksjon det til gangs i Modernismens pionerer der det ene formisikre, utfordrende og lekende arbeidet vises etter det andre. Kernn-Larsen var i årene 1932-33 elev under Fernand Léger ved Academie Moderne, men brøt, i følge en av tekstene fra Sørlandets Kunstmuseum, etter hvert med hans postkubistiske metode og skulle siden bli en av få kvinner som spilte en viktig rolle i den surrealistiske bevegelsen.

Et vell av store kvinnelige kunstnerskap å velge fra

Tangen-samlingen rommer, forøvrig, i dag 4500 verk, og samlingsprofilen er norsk og nordisk modernisme. I denne anmeldelsen har jeg kun nevnt et lite utplukk av de i alt 101 arbeidene av de 33 nordiske kvinnelige kunstnere fra samlingen som deltar i Modernismens pionerer.  Mange av dem fortjener definitivt å bli presentert i egne separatutstillinger fremover i tid. Er det lov til å ønske seg noe i den forbindelse, så er det en utstilling av arbeider av den norske non-figurative maleren, grafikeren, og illustratøren, Gudrun Kongelf (1909-1987). Etsninger, trenitt, fargeraderinger, maleri: Få det på!