Om hurtig mat og langsomme sopper

Johanne Hestvold
Eating at Conjunction
Galleri Golsa, Oslo

Står til 21. februar 2021

Av alle hverdagsting som former og omgir våre moderne liv, må emballasje og innpakningsmaterialer være blant de mest prosaiske. Med det følger med nødvendighet at de også kan være interessante som metaforer for noe større. De kan tolkes og manipuleres og kombineres til å bli åpnere til innsikter om nettopp livene vi lever, blant tingene som hvirvles opp i kjølvannet av vårt forbruk og vår livsstil.

Johanne Hestvolds kunst har også tidligere tatt form som en skulpturell omgang med masseproduksjonens materialer og estetikk. Ofte har den vært framført som en sjonglering med størrelsesforhold og abstraksjon versus gjenkjennelige figurer: beholdere, eggkartonger, spisebrett og så videre. Som regel er formene støpt i kjempeformat i glassfiber og andre plastmaterialer og presentert som monumentale, tidvis nærmest arkaiske framtredelser i gallerirommet.

Rastløs forgjengelighet

Med utstillingen Eating at Conjunction på Galleri Golsa viderefører Hestvold variasjonene over samme tema. De fem skulpturene som står spredt i god, koronavennlig avstand til hverandre over Golsas store betonggulv er alle støpte versjoner av åpnet emballasje for forskjellig hurtigmat: en nudelkartong, en plastpakning for ferdigsmurte sandwicher, en isoporboks for hamburgere og desslike.

Hestvold kunne naturligvis stoppet her, plassert de ulike formene på sokler og latt dem stå som voluminøse betenkninger i gips eller betong over modernismens formtradisjon og konsumkulturens rastløse forgjengelighet. Eating at Conjunction tilfører formale og materielle grep som utvider et slik, for så vidt ganske konvensjonelt, resonnement. De åpne formene er delt innvendig i kamre i intrikate mønstre, som skal vise seg å være støpt etter kart over ulike parkanlegg, fra Oslos Botanisk hage til Treptower Park i Berlin og Den ydmyke administratorens hage i kinesiske Suzhou. Man får anta at dette er parker Hestvold selv har besøkt og har et forhold til – utstillingstittelen hinter til at kanskje også bespisningen av nevnte hurtigmat står for kunstnerens regning.

Materiell årvåkenhet

Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid materialet, som i seg selv knytter an til både mat og temmet/utemmet natur. Hestvolds støp benytter en blanding av hamp og såkalt mycel, eller mycelium, altså den delen av sopper – og den klart største delen – som befinner seg under bakken. Resultatet er en organisk stofflighet med en stedvis pelslignende overflate, som gir opplevelsen av noe kroppslig, langsomt foranderlig og levende til den ellers lakonisk kjølige oppstillingen på Golsa.

Nå er mycel allerede kjent som et mulig og nedbrytbart, bærekraftig byggemateriale for framtida. Materialet kan dyrkes til den form man vil, og fortærer alt fra metaller til plast på veien. Hestvolds bruk er sånn sett ikke radikal eller innovativ i seg selv. Resonnementene går snarere til en refleksjon over rutiner i en postindustriell hverdag strukturert av gig-økonomiens løsarbeid og frilanseri; hastige lunsjpauser i urbane parkanlegg, og miljøengasjement. Det siste blir også representert av emballasjens korte livssyklus, i gangen fra masseproduksjonens skinnende ny-het til forurensende avfall. Det er slik forstått at Hestvolds materielle årvåkenhet setter oss på sporet av noe underliggende uforutsigbart og skjebnesvangert i våre moderne liv.