Mona Strand (1965-2025) in memoriam

Mona Strand. Foto: privat

Den unike, livsbejaende og fargerike modisten Mona Strand gikk plutselig bort bare 60 år gammel den 24. juli 2025. Den folkekjære kunsthåndverkeren, også kalt Hatte-Mona, har motbevist Coco Chanels utsagn om at «hatten ikke ville la seg demokratisere». Alle som passerte hennes overflødighetshorn av et verksted/butikk i Ullevålsveien stoppet opp og beundret hennes kreasjoner. Mange som våget seg inn, fikk en hatt for livet og fikk sanne Mona’s ord om at «folk som bruker hatt får et morsommere liv». Hennes vakre smil, genuine vennlighet og inkluderende livsstil gjorde at alle følte seg velkommen, selv om hun også laget hodeplagg for kongelige og kjendiser. Mona Strand tok først frisørutdanning og deretter Kunst og Håndverkskolen for å utdanne seg til modist. Hun avla eksamen i 1993 på «Skulpturelle hodebekledninger». Denne kombinasjonen i utdannelsen gjorde at Mona hadde inngående kunnskap om hodeform, hår og farger som hun kombinerte med rike kunnskaper om gamle håndverksteknikker. Disse fikk hun utvidet da hun gikk i lære hos den sagnomsuste modisten May Aubert, som Mona må sies å være den rette etterfølger av. Hun skapte de mest skulpturelle og fantastiske kreasjoner i det hun kalte et tekstilt laboratorium i flytende overganger mellom naturlige og syntetiske materialer i fløyel, ull, lin, strå, silke og viskose med voksede og tørkede blomster og kvister, silkebånd og ståltråd. Alt ble presset, rullet, klippet, børstet og omformet til et herbarium av tekstile former, som hun selv uttrykte det da hun viste sin 20- årsjubileumsutstilling «Veksthus» i Kunstindustrimuseet i 2014. Hun beskrev ofte sin virksomhet som et veksthus med kortreist småskalaproduksjon der respekt for materialet og gjenbruk gjorde at lite gikk til spille. «Slow fashion» med gjenbruk og nøysomhet var viktig for Mona, som en motvekt til samfunnets «fast fashion». Kronprinsessen beskrev henne en gang «som den skjønne naboen som fikk fire kreasjoner ut av en gjenbrukshatt hun leverte inn». Mona kreerte hatter slik en gartner dyrker frem eksotiske planter, der den langsomme prosessen var sentral og hvor resultatet ble en sjelden blomst som fremhevet menneskets identitet. Så ble hun da også beundret verden over. Hennes unike kreasjoner figurerte i Vogue og andre moteblader, samt på utallige utstillinger i inn- og utland: Norsk Form, Hordaland Kunstnersenter, Telemuseet, Livrustkammaren på Stockholm Slott, Värmlands Museum, Grassimuseet i Leipzig hvor hun sammen med Marit Eken Kalager mottok den gjeve Grassiprisen. 20- årsjubileet ble feiret med stor retrospektiv utstilling i Kunstindustrimuseet i 2014 og 25- årsjubileet med «Hatwalk» gjennom byen, med 25 modeller. Hun mottok i 2022 Statens 10-årige arbeidsstipend og hun er innkjøpt av museer i inn- og utland, blant annet Grassimuseet, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og av Nasjonalmuseet, hvor to av hennes hatter er utstilt i den permanente samlingen. Her er Mona’s unike, kreative muse bevart for all tid og hun vil fortsette å inspirere oss og kommende generasjoner. 

Av Widar Halén.