 det viktige fagarbeidet, og temaet er japanismen, kunne det ikke valgt en bedre kurator enn kunsthistorikeren Widar Halén. Han er også redaktør og hovedforfatter av boken som ledsager utstillingen. Det går svært bra, nesten helt frem.

Installasjonsfoto fra utstillingen. Foto: Åsmund Thorkildsen

Anmeldelser

Arkitekt og forfatter Gaute Brochmanns følelsesladede oppgjør med det han mener er modernismen i arkitekturen, har med rette møtt kraftig motbør. Jeg skal prøve å si litt om hvorfor jeg mener denne kritikken er på sin plass og å utdype noe av alt han utelater fra sitt oppgjør.

Ut av arkitekturen – en personlig fortelling om den moderne arkitekturens eventyrlige liv og uunngåelige død

Klosterenga i Oslo Øst er et gesamtkunstverk av store dimensjoner. Med utgangspunkt i kunstneren Bård Breiviks (1948-2016) visjon og enorme energi har prosjektet latt seg fullføre i hans ånd av mange dyktige fagfolk.

Klosterenga med den åpnede Hovinbekken som er kunstparkens beveggrunn og livsnerve. Den stedegne beplantingen er av stor betydning for parkens fremtredelse. Den japanske innflytelsen vises bl.a. ved tråkkesteinene. Dette er en «lav park» der man som i japanske haver ser ned og bort mens man observerer og vandrer. Bilde fra boken. Foto: Halvor Bodin

For å komme i kontakt med Kristina Bræins (1955-2022) skjøre og marginale kunst, må vi rette blikket mot den internasjonale kunstscenen på 1980- og 90-tallet.

De stiplede, sorte sikkerhetsmarkeringene på gulvet på Haugar passer spesielt dårlig på en utstilling som denne. Kristina Bræin,

, 2011. Maling på vegg, maskeringstape, fliser, akryl på lerret. Foran: 

, 2011, Skumgummi © Kristina Bræin / BONO. Foto: Øystein Thorvaldsen

Artikler

Denne storartede utstillingen presenterer høydepunkter i livsverket til den tyskfødte Lucian Freud (1922-2011) som ble en av nyere tids største britiske billedkunstnere. Utstillingen følger hans utvikling som kunstner gjennom 60 års konsentrasjon om å skildre menneskekroppen i tegning, etsning og maleri.

Noen ganger når man møter et kunstnerskap svært tidlig i livet kan allikevel undringen og interessen vedvare. Det er tilfellet med Kai Fjell og meg. Jeg gledet meg derfor stort til utstillingen og fant alt jeg ønsket, og enda litt til.

, 1942. Kunstsilo/Tangensamlilngen © Kai Fjell/BONO 2026. Foto: Even Askildsen/Kunstsilo

Kvinnen opphøyet som landskap og ornament

Det er mange grunner til at det ikke er en god idé å opprette en norsk kulturkanon.

Solnedgang sett fra Bragernesåsen i Drammen. Foto: Åsmund Thorkildsen

Meninger

Camille Norment arbeider i flere medier og greier ved original bruk av kulturelle koder å skape svært ladede og presise arbeider.

, 2026 – Jern, regnvann, blod og blekk på acetat, jernkonstruksjonselementer, Diptyk. Foto: Vegard Kleven, Galleri F15

Ann Lislegaard kombinerer teknikk med estetikk på en suveren måte.

3D-animasjonen med lyd viser er et dyr som fremstår så kunstferdig perfekt at det oppfattes som en hyperrealiet. I brokker av språk på engelsk, dansk og norsk forteller det om en reise flere tusen år frem i tid. Ann Lislegaard, 

, 2011-15. Installasjonsbilde. Foto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter.

Overlyssalens sjenerøse takhøyde og lengde er tatt i bruk på denne utstillingen. Tre gigantiske møbelskulpturer møter- og troner over oss, men hva kan de fortelle publikum?

 av Stian Ådlandsvik. Foto: Tor S. Ulstein

Denne etterlengtede utstillingen viser den kjente kunstteoretikeren og professoren Stian Grøgaard som en svært begavet maler. Utstillingen Stian Grøgaard, 

, gir en første mulighet til å vurdere kunstnerskapet og å tenke over hvor det hører hjemme i norsk kunsthistorie.

, 1988, Tempera/olje på lerret. 123 x 91 cm. Privat eie. Med tillatelse fra Mari Slaattelid. Foto: Vegard Kleven

Den kosmopolitiske mesterkunstneren Frits Thaulows kunst er lett å like. Likevel har dens betydning til tider vært omstridt, men var han virkelig en overfladisk kunstner?

Ingen kunstnere ønsker vel at kunsten de skaper karakteriseres som «helt vanlig» eller «ordinær»? I den nye boken til Book & Hedén er spørsmålet om duoen evner å få hverdagens tilfeldige og flate nedstemthet til å skinne.

Faksimile av bokens cover. Illustrasjonen på midten viser strukturen i oppslagene, bilde på vegg satt opp mot utsikten gjennom vinduet. Foto: Åsmund Thorkildsen

 er en interessant bok, som ikke bare greier å bringe videre noe av den optimisme og følelsen av en sosial revolusjon som ga hundretusenvis av nordmenn et liv i moderne, lettstelte eneboliger, men som også evner å se dette fenomenet i et politisk, økonomisk og kulturhistorisk perspektiv.

Oppslag fra «Husboken – Historien om Block Watne», Forlaget Press 2024. Tekst: Anne-Kristine Kronborg. Foto: Ivan Brodey

Det hjelper ikke at tekstene i den aktuelle boken er seriøse og lettleste når det så til de grader skinner gjennom at formidlerne nå vil gjøre «alt», inkludert å vende kunsthistorien ryggen, for å tekkes publikum.

Omslagsfoto: Erik Nilsen. Fra en performance på Samtidsmuseet under Aase Texmon Ryghs utstilling i 2014; «Fra tosomhet til enhet på ti minutter» med Jennie Hagevik Bringaker og Erlend Hogstad.

Problemet med Karin Hellandsjøs nye bok om Håkon Blekens collager, er at mange relevante begreper lanseres uten at de alltid blir etterfulgt av presiseringer eller nødvendige referanser. Det gir boken et ufullstendig preg.

Oppslag fra boken «Håkon Bleken. Collage», av Karin Hellandsjø på Press Forlag 2023

Luftig og løst om Håkon Blekens collager

Kunsthistorikerne anses ikke lenger som nødvendige og relevante. De har nå blitt så brysomme at de er definert som syndebukker. Når syndebukken er utfor stupet, er det fritt frem for andre profesjonelle grupper å kaste seg inn i posisjonskampen i museene.

Rommet, hagen, landskapet, havet … og tilbake igjen. Dette er rekkefølgen i Anna Zacharoffs kunst. I den nye boken Anna Zacharoff 

er alt dette samlet mellom to permer. Som vanlig i forlaget STANDARD (BOOKS) utgivelser er dette en delikat og godt designet bok, denne gang med cover i rosa.

Anna Zacharoff «Scolded by the Sea». STANDARD (BOOKS), Oslo.

Walter Gropius: Mesterhus, Bauhaus Dessau, 1925-26. Foto: Åsmund Thorkildsen

Nødvendigheten av den kompliserte teksten

Thorbjørn Sørensen (f. 1961) har allerede i 20 år imponert med en serie utstillinger der han varierer stil og tema. Nå foreligger det endelig en veldesignet og rikt illustrert bok om hans kunstnerskap så langt.

 (red. Tone Hansen), Teknisk Industri / Uten tittel, Oslo 2022. Foto: Thor Brødreskift

En kurator er i samme situasjon som en kunstner; de er slett ikke like, men de er begge avhengige av frihet for å kunne ta sjanser, og yte: «individuell, original og skapende innsats», for å låne ordlyden fra Åndsverksloven. Friheten er i dag imidlertid under angrep – oppløsningen av verdihierarkiene er fienden.

 på Drammens Museum, 2020, viste ornamentskunst i orientalske tepper og bygdenes dekormaling. Utstillingen var nært knyttet til et stort forskningsprosjekt om meningen i de heldekorerte bondestuene i Hallingdal mellom ca.1760 og 1830. Det prosjektet ble publisert som boken «Tabernaklet og den hellige gral». Boken er teoretisk tung, men inneholder en mengde illustrasjoner tatt under researchturer i bygdene og utenlands. Boken ble lansert og filmet i utstillingen, en utstilling som «viser» mye av det boken «sier». Kurator: Åsmund Thorkildsen. Foto: Elin Eike Worren

Kuratoren som opphavsmann – utstillingen som åndsverk

I den nye boken om Thorvald Hellesen er alle bidragene velskrevne og basert på grundige undersøkelser av materialet, men boken mangler, blant annet, en mer generell og systematisk refleksjon over hvorfor akkurat denne tiden, da Hellesen virket, frembrakte de ideene, holdningene og nye kunstuttrykk som den gjorde.

Thorvald Hellesen 1888-1937. arnoldsche Art Publishers, 2022. Red. Dag Blakkisrud og Matthew Drutt. Forfattere: Dag Blakkisrud, Hilde Mørch og Matthew Drutt. Grafisk design(her forside): Silke Nalbach, Mannheim, Tyskland.

Åsmund Thorkildsen(f. 1954) har Magistergrad i kunsthistorie på avhandlingen 

, Kristendomskunnskap og historie som bifag, Universitetet i Oslo.Thorkildsen har vært intendant ved Kunstnernes Hus i Oslo (1988-1999), direktør ved Astrup Fearnley museet (1999-2001) og administrerende direktør ved Drammens Museum for kunst- og kulturhistorie (2001-2022). Thorkildsen har også vært ansatt som professor II ved KHiO i Oslo og Høyskolen i Buskerud, Campus Drammen. Åsmund Thorkildsen arbeider nå freelance som forsker, forfatter, kurator, underviser og kritiker.