Nytt Skulpturstopp avdukes i Frogn

Den hvite skulpturen er det 15. kunstverket i Sparebankstiftelsen DNBs Skulpturstopp-prosjekt. Taler, danseforestilling, foredrag av Eva Hild og kunstnersamtale med kurator Sune Nordgren markerte begivenheten.

Fire år fra idé til avduking
– Skulpturstopp er et initiativ for å skape økt nysgjerrighet og interesse for kunst, og for at enda flere skal få tilgang til og forholde seg til profesjonell kunst av anerkjente kunstnere, sa seniorrådgiver for kunst og kultur i Sparebankstiftelsen DNB Birthe M. Selvaag under avdukingen.

For hvert Skulpturstopp foreslår først et kunstnerisk råd aktuelle kunstnere. Deretter kobles kunstneren, i dette tilfellet svenske Eva Hild, med en kommune på Østlandet, som får skulpturen i gave av Sparebankstiftelsen. Denne gangen var det Frogn kommune som fikk tilbudet, da det hadde utpekt seg som et sted med stor vilje til å satse på kunst og kultur, forklarte Birthe Selvaag.

Det var med stor entusiasme at kultursjef Hanne Løkka mottok beskjeden i januar 2022. 

– «Det er helt fantastisk. Gleden er stor», etterfulgt av tolv utropstegn. Sånn avsluttet hun meldingen til ledelsen etter telefonsamtalen, gjenfortalte ordfører Sigbjørn Odden. 

Fram mot avdukingen hadde det så gått fire år med tett dialog mellom kommunestyret, Sparebankstiftelsen og kunstneren. 

Det er kunstneren selv som velger plassering av Skulpturstoppet. Etter å ha blitt vist flere steder, falt Hilds valg på Smia Flerbrukshus.

– Den her plassen trengte noe. Jeg kjente det så sterkt. Det er litt av en utfordring å tenke: Er det et sted hvor kunsten min kan være nyttig? Slik er det her, sa Hild.

Relasjonen mellom skulpturen og omgivelsene ble også belyst av Hild og Nordgren, medlem av Sparebankstiftelsens kunstneriske råd, i kunstnersamtalen. Denne gikk inn på hvordan skulpturen har skapt en plass, en identitet og symbol til området utenfor Smia. Skulpturens form hadde en sentral rolle i dette.

 – Hadde det vært en kubisk skulptur, ville den bare smeltet inn og forsvunnet. Men du kan ikke virkelig vende deg bort fra denne, fordi den har en så enorm kontrast. Den aktiverer stedet, den gir stedet energi, den gir stedet en kontrast, en mykhet, forklarte Nordgren.

 Ordføreren understrekte også prosjektet som et symbolsk ledd i Drøbaks satsning på strategisk byutvikling, og beskrev dens betydning og stedsspesifikke verdi i talen:

– Vi var alle enige om at dette stedet trengte kunst. Området er et knutepunkt for ferdsel og områdeutvikling, samtidig er det inngangen til Drøbak og det er her vi har vårt kulturhus. En gave som dette er mer enn bare et kunstverk: Skulpturen er en attraksjon for både innbyggere og besøkende, og beriker vårt offentlige rom. Den vil inspirere, engasjere og skape refleksjon hos de som møter den.

Prosessen fram mot Layer
I sitt foredrag ga Hild et innblikk i sin kunstpraksis og prosessen bak det aktuelle verket: 

– Jeg arbeider med organiske skulpturelle former, og utgangspunktet mitt er leire. Jeg beskriver det vanligvis som tynne vegger som påvirkes av indre og ytre trykk. Det sprekker og vrir seg, innsiden blir utsiden.

–Etter et halvt år med skisser, kom jeg fram til ideen om en bred, voluminøs form, men med menneskelige proporsjoner. Et motsvar til bygningen bak, som kan gå fra kantete og mekanisk til boblende og myk avhengig av hvilken side man betrakter den fra.

Skulpturen er støpt i aluminium og malt i en slitesterk hvitfarge vanligvis brukt for kjernekraftverk og broer. Den består av 35 deler, støpt og sveiset sammen i Tyskland, før den ble fraktet og montert i Frogn en regnværsdag, ifølge kunstneren.

Uimotståelig og anvendbar kunst
Nordgren beskriver Hild sine verk som innbydende, uimotståelige, og ofte svært fysisk anvendbare. Hun er selv positiv til at skulpturene «brukes» og utforskes fra forskjellige vinkler, selv om dette ikke er skulpturer man er ment til å klatre på. 

– Jeg liker at man utforsker skulpturene mine med kroppen, at man forholder seg til dem og opplever volumer, åpninger og former. At de blir som arkitektoniske rom som gir nye innsikter og synspunkter. 

For Layer er håpet at skulpturen blir en del av lokalsamfunnet.

– Jeg håper at innbyggerne her i byen vil møte dette kunstverket, faktisk ta det i bruk. At dere vil ta bilder når dere gifter dere, at dere vil samles her når dere begraver noen, at barna deres vil huske dette verket. Hvordan det føles i kroppen når dere er her ved Smia, og kanskje hver dag når dere pendler til jobb eller skole. Det er mitt håp, avsluttet Eva Hild.