Et glimt av fremtiden

Humlebæk
Louisiana Museum of Modern Art
Levende strukturer
En del av serien Arkitekturens forbindelser
Står til 23. mars

I dag bygges det mer og raskere enn noen gang før, og det dukker stadig opp nye bygninger og strukturer verden over. Byggsektoren står for omtrent 40 prosent av de globale CO2-utslippene hvert år, og dette reiser spørsmål om berettigelsen av det vi bygger, og måten vi bygger det på. Med dette som bakteppe viser arkitektkontorene ecoLogicStudio, Atelier LUMA og Jenny Sabin sitt tverrfaglige arbeid og utfordrer arkitekturfeltet i et forsøk på å skape bærekraftige og klimabevisste løsninger for fremtiden. Noe som ellers er en mangelvare i dagens byggebransje.

Allerede i utstillingens første rom trer jeg inn i fremtiden. En symfoni av boblende lyder og lav elektronisk musikk fyller lokalet, hvor man kan bevege seg gjennom cyberskogen Deep.Forest. En visjon for fremtidens skog, skapt av ecoLogicStudio, i krysningspunktet mellom biologi og digital produksjon. Her står mennesker, bjørketrær, bakterier, alger og sopp side om side. På den måten inviterer studioet naturen og dens levende organismer inn, både i arkitektur og byplanlegging, på en forfriskende og respektfull måte. Plastslanger pumper luft gjennom de klare beholderne med lysende grønne alger, og renser luften ved hjelp av fotosyntese. Mens jeg står bøyd over algene og tar et dypt åndedrag av den rensede luften og de inspirerende intensjonene i rommet, vokser likevel en svak motstand mot den høyteknologiske skogen. Det er noe merkelig paradoksalt ved å stå i en kunstig underjordisk skog og puste inn frisk luft, i stedet for ute i skulpturparken, bare noen meter over meg.

Med både håp, nysgjerrighet og et snev av teknologi-skepsis fortsetter jeg inn i utstillingen, og trer inn i et mer materialfokusert univers. Atelier LUMA tar utgangspunkt i regionen de arbeider i, og utvikler byggematerialer og metoder ut fra prosjektets nærmiljø. I utstillingen vises både eksempler fra Arles i Frankrike, hvor atelieret har sitt studio, men også fra feltarbeid i Humlebæk. Gjennom designstrategier, kartleggingsverktøy og produksjonskjeder tas jeg med på en reise gjennom uutnyttede potensialer i, blant annet, takrør, som tidligere var mye brukt som takmateriale i Danmark. Ved å arbeide med lokale materialer, får Atelier LUMAs forskning og design en gjenkjennelighet som leder tankene tilbake til mer tradisjonelle arkitektoniske praksiser. Den svake nostalgien og romantikken i de kortreiste materialene får min tro på denne fremtidsvisjonen til å vokse.

Allerede fylt opp av optimistiske visjoner og nyskapende ideer, venter forskning fra amerikanske Jenny Sabin. I det mørkt malte rommet lyser en mengde tester og prototyper opp, og gir forslag til hvordan kunnskap fra andre fagområder kan omsettes til nye intelligente materialer og former.
Et noe fremmed formspråk som står i sterk kontrast til de nære omgivelsene i Louisianas arkitektur og den skandinaviske bygningskulturarven generelt. Her kjenner jeg igjen teknologi-skepsisen i magen, og håper at arkitekturens forankring til konteksten ikke blir glemt mellom algoritmer, kunstig intelligens og parametrisk design.

Fornyelse og tradisjon
Utstillingen er tankevekkende, fascinerende og en smule urovekkende når den presenterer forslag til hvordan våre fremtidige omgivelser skal se ut. Teknologien blir her paradoksalt nok presentert som løsningen på et problem den selv har vært med på å skape. Det er her skepsisen min kommer fra. Byggsektoren trenger fornyelse, det er det ingen tvil om, men med risiko for å høres ut som en romantiker, håper jeg at fremtiden finnes i en kombinasjon av fornyelse og tradisjon.

Denne anmeldelsen er en del av Kunstavisens prosjekt: Kunst og unge stemmer. Prosjektet støttes av Sparebankstiftelsen DNB.