Et unikt innblikk i kunstnerisk forskning

OSLO
Jenny Perlin
Near Space
ROM for Kunst og Arkitektur
Utstillingen står til 15. april

Når du trer inn over dørterskelen til Jenny Perlins soloutstilling på ROM for Kunst og Arkitektur, trer du samtidig ned i undergrunnen og ut i stratosfæren. Allerede fra utsiden er flerdimensjonaliteten indikert, med oransje film klebet på vinduene på galleriets første etasje og blå film på vinduene i andre etasje. Near Space er årets festivalutstilling på Arkitekturfilm Oslo, som drives av ROM for Kunst og Arkitektur, som også huser utstillingen. Temaet for festivalen er opprør, sorg og glede, og de utvalgte filmene viser hvordan de tre kreftene utfolder seg i og gjennom arkitektur og steder. Jenny Perlin er også regissøren bak dokumentarfilmen Bunker (2021), som i utstillingsperioden vises på Vega Scene, bare et steinkast unna ROM og Near Space.

Near Space er en utstilling som i stor grad oppleves i samspill med den arkitekturen den er satt inn i. Hele inngangspartiet blir opplyst av den nevnte oransje, påklistrede folien, og kommer man på det rette tidspunktet, blir man dratt lenger inn i lokalet av kunstnerens egen stemme, som forteller myter om mennesker som går i dvale under jorden. Publikums nysgjerrighet blir umiddelbart pirret på tvers av rom og etasjer. På et lerret i undergrunnen vises 7 kortfilmer i loop, filmer som alle er skapt i samme periode som spillefilmen Bunker. Fra de myke saccosekkene foran lerretet ser man opp mot den blå stratosfæren og videoinstallasjonen The Wonder, som viser oppskytinger av ballonger fra Esrange Space Center i Kiruna i Sverige. Utstillingen bærer preg av den utforskningstrangen som er gjennomgående i Perlins arbeider – denne gangen rettet mot det nære rommet. Et rom som hun har undersøkt gjennom en rekke fotografiske eksperimenter, blant annet har Perlin sendt opp hullkameraer med stratosfæriske ballonger.

Enkle eksperimenters kraft
Det blå lyset viser veien som en ledestjerne opp mot stratosfæren, hvor man kan få stilnet sin nysgjerrighet. På en solrik og skyfri dag lyses trappoppgangen og oppstigningen i bygningen spesielt fint opp, og det skapes en effektfull overgang mellom Jenny Perlins tidligere prosjekter og hennes pågående. Stratosfæren er – meget ambisiøst – utgangspunktet for hennes kunstneriske forskning og pågående doktorgradsprosjekt Eureka, ved Kunsthøgskolen i Oslo. Teknikken bak mange av Perlins fotografiske eksperimenter har hun lært fra YouTube, noe hun ikke legger skjul på, og hun oppfordrer også besøkende til å gjøre sine egne eksperimenter. Hullkameraet, som er brukt til flere av utstillingens verk, er den enkleste formen for fotografisk kamera og kan bygges av ganske enkelt utstyr. Hullkameraet er et verktøy som Perlin både har brukt til å dokumentere utsikten fra kontoret sitt i Oslo, og til å få innsikt i det nære rommet ved hjelp av stratosfæriske ballonger.

En sjeldent inspirerende utstilling
Utstillingsdesignet er vel utført og skaper, ved bruk av ganske få og enkle grep, en sterk vekselvirkning mellom verk, rom og farger. Near Space gir publikum lyst til å forstå mer, både innenfor og utenfor utstillingens rammer. Man får lyst til å gi etter for sin egen barnslige nysgjerrighet og rette forestillingsevnen mot det ukjente. I Jenny Perlins utstilte verk – fotografi, video og animasjon – jobber hun både med og mot dokumentartradisjonen, slik hun selv beskriver det. Verkene er fulle av dokumentaristens nysgjerrighet og kunstnerens visuelle formidlingsevne. Ved å inkorporere analoge elementer i det digitale universet, får både verk og utstilling en herlig lekende tone. Årets festivalutstilling på Arkitekturfilm Oslo inspirerer den besøkende til å prøve seg på eksperimenter som ligner Jenny Perlins. Selv får jeg lyst til både å sette farget film på vinduene i mitt eget hjem og å lære meg nye kunstneriske teknikker på YouTube. Det hele skal selvsagt dokumenteres.

Denne anmeldelsen er en del av Kunstavisens prosjekt: Kunst og unge stemmer. Prosjektet støttes av Sparebankstiftelsen DNB.