Kunstens livslinje under angrep

Skrevet av: Billedkunstnerne i Oslo (BO), Styreleder Nora Young, Billedkunstnerne i Akershus (BKA), Styreleder Mari Meen Halsøy, Billedkunstnerne Innlandet, Styreleder Mailind Solvind Mjøen, Østfold bildende kunstnere (ØBK), Styreleder Tor-Magnus Lundeby, Buskerud bildende kunstnere (BBK), Styreleder Cathrine Finsrud, Vestfold bildende kunstnere (VBK), Styreleder Cecilie Nagel Bergheim,  Norske Billedkunstnere (NBK), Styreleder, Geir Egil Bergjord, Østlandsutstillingen, Styreleder, Nina Toft.
 

Med et pennestrøk har Vestfold fylkesting foreslått et kortsiktig tenkt kutt som kan true hele Østlandsutstillingens eksistens. De har foreslått å fjerne hele sin støtte til utstillingen, til tross for at administrasjonen tidligere i år uttrykte at organisasjonen var tilbake på fast post. Et slikt beløp er småpenger i fylkesbudsjettet, men livsviktig for Østlandsutstillingen. 

Det er alvorlig at politikere nok en gang kan undervurdere kunstens evne til å bringe oss sammen, skape solidaritet og samhold, og generere synergier som ikke får plass i et excel-ark. For kunstnere på hele Østlandet kan dette bli mer enn et økonomisk tap. Det kan rive i stykker tiår med tillit og samarbeid, og utgjøre et brudd i et regionalt kunstnernettverk som har vært bygd opp siden 1978.

Østlandsutstillingen ble initiert av kunstnere på Østlandet, deriblant kunstnerne i Vestfold, som ønsket en felles arena for hele regionen – fra kysten i sør til innlandet i nord. At nettopp Vestfold nå velger å trekke seg ut, setter hele Østlandsutstillingens eksistensgrunnlag i fare.

Alle regioner i Norge har sine egne landsdelsutstillinger: Østlandsutstillingen, Vestlandsutstillingen, Sørlandsutstillingen, Den Nordnorske Kunstutstillingen og Trøndelagsutstillingen. Når Vestfold nå trekker seg ut, svekkes ikke bare Østlandsutstillingen, men også den nasjonale strukturen som gir kunstnere over hele landet en arena for vekst og samarbeid. En konstruksjon er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd.

Østlandsutstillingen er et regionalt fyrtårn i en sammenfattende tradisjon av regionutstillinger som dekker hele Norge. Landsdelsutstillingene er uvurderlige formidlingstiltak for beboerne i nærområdene, både institusjonelt og individuelt. Når Vestfold nå trekker seg ut, svekkes ikke bare Østlandsutstillingen, men også den nasjonale strukturen av landsdelsutstillinger som gir kunstnere over hele landet en arena for vekst og samarbeid. En konstruksjon er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd.

For Vestfolds totale budsjett har kuttet liten betydning. For Østlandsutstillingen river det ned legitimiteten og svekker hele strukturen. Når ett fylke trekker seg, forsvinner en sjettedel av regionen utstillingen skal representere. Dette utgjør 258 000 innbyggere. I tillegg mister utstillingen en stor andel av de årlige søkerne som sikrer dens kvalitet.

Østlandsutstillingen har alltid bygget på prinsippet om at vi er autonome fylker som samtidig deler en felles regional identitet. Vestfoldpolitikernes svik bryter denne balansen og svekker det skjøre fellesskapet som har båret generasjoner av kunstnere. Slike beslutninger skaper en dominoeffekt som undergraver strukturer det har tatt nesten fem tiår å bygge.

Utstillingen fungerer som springbrett for nye kunstnerskap. I 2024 søkte 838 kunstnere om utstillingsplass, og flertallet av dem som ble juryert inn var debutanter. Den styrker lokale kunstsentra, trekker publikum og skaper engasjement der den vises. Like viktig er nettverket som bygges gjennom jury, styre og samarbeid på tvers av fylkene. Utstillingen er en årlig møteplass mellom regionene, der nye samarbeid mellom fylkene etableres, bånd skapes og inspirasjon kanaliseres. For profesjonelle kunstnere i østlandsområdet er dette fellesskapet avgjørende. Østlandsutstillingen er en pulsåre for kunstnerisk vekst og regional identitet.

Vestfold har selv høstet stor gevinst fra denne arenaen. Kunstnere derifra har fått sine første visninger, utviklet seg videre og oppnådd nasjonal anerkjennelse. Historiene er mange, og de ville ikke eksistert uten Østlandsutstillingen. At fylket nå forlater noe det selv tok initiativ til, reiser spørsmål om hvordan man forstår regionalt ansvar.

Utstillingen kan formelt sett overleve uten Vestfold hvis de andre fylkene deler kostnadene, men resultatet vil være en amputert landsdelsutstilling. Dette handler ikke om en smal kunstfaglig interesse. Det handler om regional infrastruktur, identitet og levende lokalsamfunn. Nettverk og møteplasser av denne typen er viktige for at regionen skal være sterk og attraktiv.

Vi som representerer kunstnerorganisasjoner på Østlandet oppfordrer Vestfolds politikere til å revurdere forslaget. Samtidig ber vi de øvrige fylkene stå samlet og sikre at Østlandsutstillingen ikke svekkes. 47 år med regionalt samarbeid står i fare for å forvitre fordi konsekvensene av et lite kutt blir undervurdert.

Østlandsutstillingen er mer enn en utstilling. Den er et nettverk og en grunnmur for kunstnere i hele regionen, en del av et kulturelt puslespill som dekker hele landet. Den representerer en sjelden modell hvor autonome fylker har funnet en felles identitet uten å miste sin egenart. Utstillingen må styrkes fra politisk hold, ikke svekkes som Vestfold fylke nå foreslår. Det som nå trues, er mer enn en kunstutstilling. Det er en kulturell bro mellom regionene og et møtepunkt mellom mennesker i det som utgjør Østlandet. 

Et øyeblikks politisk innfall kan ikke få lov til å ødelegge snart et halvt århundre med regionalt samarbeid.