En sammenstilling av fascinerende mystikk

Skyene trekker sakte opp til uvær over det grønne området rett ovenfor Carl Berners plass i Oslo. De sporadiske vindkastene på den varme og ellers solfylte åpningskvelden varsler om at noe er i gjære. Ifølge Billedhoggerforeningen selv, burde alle deres åpninger være i mai og juni. Dette kan man lett slutte seg til etter å ha besøkt Villa Furulund i full blomstring på en sommerlig maikveld. De fem utstillingene er separate, men når man beveger seg gjennom parken og galleriet innendørs – der verkene vises – går de likevel i dialog ved å utforske det tredimensjonale feltet på hvert sitt vis. 

Naturvitenskapens potensialer 
I en sirkelform på gresset står ni skulpturer hugget i granitt, med tittelen S for Seeds and Survival. Det massive og harde materialet har fått form fra forskjellige ugressfrø, der Barbro Raen Thomassen gjør det nesten usynlige synlig. Skulpturene fremkaller ikke bare frøets form for betrakteren, men også dets iboende potensiale. Det klassiske materialet gir dem en tyngde og berettigelse som de ikke har i sin naturlige form, og tvinger oss til å ta de ellers uønskede plantene og det biologiske systemet de inngår i, på alvor. 

Mystikken preger ikke bare den øverste etasjen i villaen, men finnes også i Jørund Aases verk i utstillingen Hvis verden. Sorte, lett skinnende klumper er plassert både inne og ute, og leder tankene til postapokalyptiske filmer og serier, hvor ukjente organismer plutselig vokser frem og snur verdensordenen på hodet. Som med trollkatten, kan det ukjente her tillegges demoniske eller guddommelige egenskaper etter behov. 

Ritualer og performativ kunst 
I Erle Saxegaards utstilling er det et performativt og rituelt element som vekker de utstilte instrumentene til live. Stålstrukturer, kledd med lær, imiterer menneskekroppen bøyd i obskure positurer. Kunstner Elise Nohr, som ses i bildet under, er invitert av Saxegaard til å bidra i utstillingen. I løpet av utstillingsperioden utfører hun en rekke øvelser med objektene i rommet, hvor grensene mellom menneske og instrument blir diffuse. Tittelen Instruments for drawing down the moon indikerer at objektene kan ha iboende krefter og evner, og at den rituelle bruken av dem kan fylle betrakteren med en spirituell kraft og tilstedeværelse. 

Det kjente og det ukjente 
De fem utstillingene utnytter Villa Furulund og den tilhørende skulpturparkens potensiale som utstillingsrom, og balanserer på en fin måte separasjon og dialog dem imellom. Åpningskvelden bød ikke på et forløsende skybrudd, men i stedet pirrende utforskinger av det tredimensjonale feltet. Utforskinger av både det vi logisk kan forklare og det vi ikke kan forklare, men likevel forsøker å forstå.  

Denne anmeldelsen er en del av Kunstavisens prosjekt: Kunst og unge stemmer. Prosjektet støttes av Sparebankstiftelsen DNB.