En ambisiøs satsning på internasjonal kunst

Initiativtakerne bak museet som først og fremst skal bringe eksklusiv, internasjonal moderne kunst og samtidskunst til Trondheim, er Monica Reitan og Ole Robert Reitan.  

Mot slutten av tirsdagens pressevisning fikk Kunstavisen en prat med de to. Hva er egentlig drivkraften bak det å bygge og drive sitt eget museum? 

 –Å drive et museum, det er en veldig stor ting, svarer Monica Reitan. 

– Jeg og vi har vært heldige og har fått lov til å reise rundt i verden og se mye kunst, vi har snakket med mange kunstnere og museumsfolk. Interessen for kunst har bare vokst seg sterkere og sterkere, og det å kunne bygge et kunstmuseum i Trondheim er noe vi lenge har hatt lyst til å gjøre. Jeg elsker kunst – og å være rundt kunst. 

Den Oslo-baserte galleristen Peder Lund er en av de tre som er i den kunstfaglige komiteen ved museet. På spørsmål om hvordan hans smak har preget samlingen, kommer svaret fra Ole Robert kontant: «I stor grad».   

– Peder har veldig stor kunnskap om samtidskunst og han har et omfangsrikt kontaktfelt. Han er en av de beste galleristene i Norge. Så han har spilt en veldig viktig rolle for hele etableringen av museet, ikke bare samlingen. Han var i sin tid med å tenne en gnist i oss og er i dag en viktig samtalepartner og sparringspartner, understreker Ole Robert Reitan. Monica Reitan nikker bekreftende. 

Munch til Trondheim
Inkludert i åpningsutstillingen Postkort fra framtida er det en sal som skiller seg klart ut i sammenhengen. Der, i et blåmalt rom med dunklere belysning enn i det øvrige museet, er det gjort plass til 15 grafiske arbeider av Edvard Munch; samtlige av det ypperste slaget. Verkene er lånt inn fra Reitan-samlingen som nå rommer hele 55 grafiske arbeider av Edvard Munch. 

– Jeg må innom at jeg syns det har vært litt stas, for Oslo har sitt Munchmuseum og KODE i Bergen har mange fine Munch-arbeider som de viser. Og nå har vi mulighet til å vise betydelige verk av Munch i Trondheim óg. Jeg tenker også at hvis noen kommer hit for å se Munch og samtidig oppdager, for eksempel, Catherine Opie, så mener jeg at vi har gjort en viktig jobb, sier Ole Robert Reitan.  

Vil bygge organisasjonen 
Museet på over 4000 kvadratmeter fordelt på fem etasjer har, som mange allerede kjenner til, flyttet inn i det ikoniske hovedpostkontoret i Midtbyen, tegnet og ferdigstilt av arkitekt Karl Norum i 1911.  

PoMos forvandling til et moderne og tilgjengelig kunstmuseum har blitt ledet av den norske arkitekten Erik Langdalen og den franske arkitekten og designeren India Mahdavi, i det som er Mahdavis første museumsprosjekt. Direktør ved museet er Marit Album Kvernmo. 

Selv sier hun til Kunstavisen at hun har tilstrekkelig kunstfaglig bakgrunn til å forstå innholdet og funksjonen til et kunstmuseum, og at dette er det viktigste hun tar med seg i rollen som museumsdirektør. Det hun imidlertid har trivdes best med, og har jobbet mest med, er å bygge en organisasjon med de beste rammebetingelsene for «et eller annet som skal skje».  

– Mitt mål er å lage de aller beste forutsetningene for at Monicas kunstfaglige arbeid skal ha rammevilkår som gjør at vi når drømmene og visjonene våre. Jeg tror også at en av mine fortrinn er at jeg tar med meg en faglig bakgrunn som ikke er typisk for den virksomheten jeg går inn i. Kanskje nettopp derfor klarer jeg å komme med noen nye perspektiver, nye konsepter og nye måter å bygge organisasjonen på, sier Album Kvernmo. 

Fra postkontor til kunstmuseum
I en pressemelding utsendt av museet sier arkitekt Erik Langdalen at det har vært et «profesjonelt engasjerende» oppdrag, som har gått ut på å sy sammen den særegne jugendstilarkitekturen i det gamle postkontorbygget, med ny arkitektur og nye teknologiske løsninger.  

– Da vi fikk oppdraget i 2021, forsto jeg umiddelbart hvilket potensial det gamle hovedpostkontoret hadde som ramme for et nytt ambisiøst kunstmuseum som PoMo. Arbeidet har resultert i en rekke unike rom for framtidige kunstopplevelser. Jeg oppdaget tidlig at denne ikoniske bygningen faktisk var ganske moderne for sin tid, med en imponerende stålkonstruksjon i kjernen. Å forvandle postkontoret til et moderne museumsbygg er selve definisjonen av bærekraftig byutvikling. 

Åpningsutstillingen Postkort fra framtida er ledsaget av en utstillingskatalog med samme navn, utgitt på Orfeus forlag. 

Kunstnerne i utstillingen inkluderer: Monira Al Qadiri, Louise Bourgeois, James Lee Byars, Cui Jie, Fischli & Weiss, Katharina Fritsch, Isa Genzken, Matthew Angelo Harrison, Anne Imhof, Robert Irwin, Ann Veronica Janssens, Simone Leigh, Sandra Mujinga, Edvard Munch, Catherine Opie, Philippe Parreno, Irving Penn, Giovanni Battista Piranesi, Ken Price, Susan Rothenberg, Josh Smith, Andra Ursuţa, Andy Warhol, Franz West.