Tekstil som kunst, håndverk og ideologi

JELØY
Galleri F 15
I de rette hender
Tendenser – Nordisk kunsthåndverk 
Femten tekstilkunstnere fra Norge, Sverige og Finland.
Kuratorer Maria C. Havstam, og Anne Klontz.
Utstillingen står til 12. juni

Kunsthåndverk som begrep og forestilling oppstår som en kritikk av mekanisk produksjon. Det er en kunstform som er betinget av modernitetens inndeling av ulike kompetanseområder, og som slett ikke har en universell karakter. Kunsthåndverket vekker interesse ved at det forteller om møtet mellom særegne lokale tradisjoner og erfaringer fra en mer og mer global produksjon og kultur. I dette perspektivet er kunsthåndverk tids og stedstilknyttet den moderne epoke og den kapitalistiske organisering av produksjon og produksjonsmidler. Det er en kunstpraksis som hviler på tradisjon, men som også er en refleksjon og kritikk av den moderne tidsalder. Det historiske aspektet ved kunsthåndverket går som et ekko gjennom utstillingen – også i form av et vell av kunsthistoriske referanser og sitater. 

Brit Fuglevaag (f. 1939) er en av nestorene i norsk kunst. Verkene hennes har en barsk røffhet, som peker på uforferdet vilje til å presse materialer og virkemidler til yttergrenser. Hun orkestrerer materialer og farger og skaper et spekter av rå og direkte klanger, med en kraft som river i øynene. Titler som Havtrollet og Fra Varangerfjorden gir assosiasjoner til en eventyrlig natur, landskapsformasjoner, tang og tare og drivgods skylt på land, som kunstneren tryller om til kunst. Henna Aho (1977, Finland) omformer rask og rusk funnet i galleriets omegn og hennes komposisjon fremstår som en kommentar til en Combines av Robert Rauschenberg – i sin dekorative lek med elementer knyttet til håndverk, maleri, tekstil og objekter fra Byggmakker. Det oppstår et finurlig spill rundt kunsten som ting i rommet versus de to malte flatene på veggen, som samler det hele til ett bilde. Artig og fotogent, er det også.  

Trappen opp til andre etasje er fylt av installasjonen Hands Understand av Kristina Skantze (f. 1984, Sverige). 100 hender sydd i silke i en teknikk som brukes av dukkemakere. Noen av dem har små øyne brodert på, som titter på deg, der de ligger på en avsats. Andre folder seg og atter andre hviler på gelenderet. Det er både vakkert og litt surrealistisk ekkelt. Så langt er det bare tomler opp for denne utstillingen.   

Kristina Austi (f. 1978, Litauen, virksom i Bergen) er representert med et vakkert landskap dominert av blått, med et midtfelt der motivet løser seg opp og ender som løst hengende tråder på en bunn av et abstrakt, diagonalt rettet rutemønster. Veggteksten forteller at landskapet er hentet fra 1500-talls gobeliner og symbolikken er knyttet til kampen mellom det gode og det onde. Informasjon om dette er matet inn i en datamaskin, og ved hjelp av algoritmer og KI frembringes nye mønstre, overført til veven og bearbeidet ved å kutte opp og trekke ut trådene som henger løst ned. Syntesen av ånd, KI og hånd går opp i en hybrid enhet.  

Lekkert, men veggtekster av varierende kvalitet 
Det lille som fremstår kontroversielt i de utstilte verkene er formulert på måter som er visuelt lekkert og hyllet i et dekorativt slør. Esse McChesney (f. 1998, Sverige), formidler hens opplevelse av egen kjønnsidentitet som skeiv transperson. En vakker og dekorativ innpakking av et sterkt og personlig tema. Marsil Andjelov Al-Mahamid (f. 1983, Serbia, virksom i Tromsø) broderer følsomme små bilder, som veggteksten forteller at tematiserer så forskjellige ting som virus, molekyler og NATOs bombing av Serbia. Kamil Kak (f. 1994, Polen) lager bannere med friske farger og enkle broderte tegninger, som visstnok utgjør kritikk av europeisk politikk. Forvirrende? Ikke alle tekstbidrag på utstillingsveggene er like opplysende. 

Hvor ble det av katalogen? 
Det eneste virkelig provoserende i utstillingen er at formidlingen ikke er på plass. Hvor er katalogen med essay med kuratorenes begrunnelser for utvalg og utdyping av relevante problemstillinger? Det er ingen grunn til at den ordinære monteringen skal dokumenteres med installasjonsfotografier i etterkant. Utstillinger er ferskvare og kunstnere og kuratorers drøm om evig liv på en bokhylle, bør straks kanselleres. Den fruktbare vekselvirkningen mellom kunstverk, betrakter og refleksjon – utløst av fordypning i gode tekster om en utstilling – oppstår ikke når katalogen kommer i etterkant.