Leken pop – op – postmodernisme i keramikk

Tønsberg
Haugar Kunstmuseum
Elisabeth von Krogh – retrospektiv/prospektiv
Kurator Ida Bringedal, utstillingsdesign Anette Lorang
Utstillingen står til 20. mai

Det at vi ikke skal oppfatte tilbakeblikk som nostalgi, men som frempek på tider som skal komme, er en fin ambisjon for en utstilling som minner oss om kunstneriske praksiser og stilarter knyttet til 1970 – 90- tallet. Den gang ingen var sikre på hva som var kunst og kitsch og begreper som pop, op, postmodernisme var i spill. Det bidro til viktige endringer på kunstscenen. Endringer som i høy grad har vært bestemmende for det mangfold vi i dag treffer på i samtidskunsten. Kanskje er den eldre generasjonens kunstneriske språk og perspektiv på kunst, i ferd med å komme på moten igjen? 

Fra utstillingen Elisabeth von Krogh – retrospektiv – prospektiv på Haugar Kustmuseum. Foto: Øystein Thorvaldsen

Da brukskunst ble kunst!
Von Krogh har sin utdanning fra linjen for keramikk på Kunst og Håndverksskolen i Oslo. Hun gikk ut i 1972, og etter kort tid etablerte hun en verkstedpraksis med utsalg i Gabelsgate i Oslo, sammen med et tjuetalls kolleger. Vi bli påminnet om det radikale 1970-tallet av en håndfull krus med påmalte slagord av typen «Atomkraft nei Takk!». Von Krogh arbeidet seg raskt over i en fase der gjenstandene frigjør seg fra slagord og bruksfunksjoner og opptrer i grenselandet mellom brukskunst, skulptur og bilde.

Bildet har hos von Krogh en fremtredende rolle fra tidlig av. Det kommer først til uttrykk i at hun dekorerer gjenstandene med enkle tegneserieinspirerte dyr, mennesker og planter. Utstillingens morsomste rom [red. se bildet under], samler krusene og fatene fra de tidlige årene, i et blått interiør, som oppleves som en tidskapsel tilbake til en tid fylt av ungdommelige forhåpninger om en bedre fremtid. 

Det glade 1980 – tallet tenker på tvers av kategorier
Det glade 1980 – tallet behandlet kunsthistorien som et overflødighetshorn av motiver, symboler og stiler som det var fritt frem å forsyne seg av etter eget velbehag. Von Krohg lot seg i likhet malere som Hilde Vemren og Morten Juvet inspirere av impulser fra eksotiske kulturer som smelter sammen med elementer fra ulike samtidige vestlige kunstretninger. Postmodernismens implosjon av stilretninger åpnet porten for å slippe inn både lav og høykultur i kunstgallerier og museers høye haller. Kitsch ble nesten et hedersord. Von Krogh var blant pionerene for denne nye friheten til å tenke på tvers av kategorier.  

I 1998 var von Krogh blant de som fikk utfordringen å utsmykke hovedflyplassen på Gardermoen. Det utløste en serie arbeider der hun arbeider med å støpe krukkeformer av tynne keramiske plater. Korpus og dekorasjon går opp i en syntese som spiller på spenningen krukke, maleri, relieff og skulptur. Friheten i arbeidsmåte og uttrykk bidro til å gi kunsthåndverket en ny status, der keramikk fremsto som like egnet for å utvikle et personlig uttrykk og kunstnerisk eksperimentering, som hvilke som helst andre medier.

Haugar kunstmuseum som arena for kunst i alle fasonger
Von Krohgs kunst er pakket inn i en presentasjon med diskré referanser til skuffer, lagerhyller, bord og montre i glade farger. Utstillingsmøblene samler og grupperer de over 180 objektene i meningsfylte konstellasjoner, som på samme tid fremhever enkeltobjekter og understreker familielikheter og kontraster dem imellom. Enkelte vil nok oppleve det som at kunstverkene druknes i innpakningen og i det finne en bekreftelse på at kunst blir degradert til vare. Personlig opplever jeg at utstillingsdesignet utnytter egenskaper både ved kunstverkene og museumsarkitekturen til å skape en leken og variert montering som kler von Kroghs uhøytidelige form. Kuratoren Ida Bringedal, som også er museets direktør, markerer med utstillingen at Haugar kunstmuseum tar mål av seg til ikke bare å være et sentralt visningssted for maleri, men har lokaliteter som egner seg svært godt til å vise kunst innen alle kategorier og materialer – og i enhver fasong.
 

Det gjøres oppmerksom på at Øivind Storm Bjerke er leder for Stiftelsen Haugar Vestfold Kunstmuseum.