Leken pop – op – postmodernisme i keramikk

Fra utstillingen Elisabeth von Krogh – retrospektiv / prospektiv på Haugar kunstmuseum. Foto: Øystein Thorvaldsen

I Elisabeth von Kroghs utstilling er den historiske forankringen forfriskende full av liv, lek og entusiasme. Utstillingstittelen signaliserer at vi ikke skal oppfatte tilbakeblikk som nostalgi, men som frempek mot tider som skal komme.

Tønsberg
Haugar Kunstmuseum
Elisabeth von Krogh – retrospektiv/prospektiv
Kurator Ida Bringedal, utstillingsdesign Anette Lorang
Utstillingen står til 20. mai

Det at vi ikke skal oppfatte tilbakeblikk som nostalgi, men som frempek på tider som skal komme, er en fin ambisjon for en utstilling som minner oss om kunstneriske praksiser og stilarter knyttet til 1970 – 90- tallet. Den gang ingen var sikre på hva som var kunst og kitsch og begreper som pop, op, postmodernisme var i spill. Det bidro til viktige endringer på kunstscenen. Endringer som i høy grad har vært bestemmende for det mangfold vi i dag treffer på i samtidskunsten. Kanskje er den eldre generasjonens kunstneriske språk og perspektiv på kunst, i ferd med å komme på moten igjen? 

Fra utstillingen Elisabeth von Krogh – retrospektiv – prospektiv på Haugar Kustmuseum. Foto: Øystein Thorvaldsen

Da brukskunst ble kunst!
Von Krogh har sin utdanning fra linjen for keramikk på Kunst og Håndverksskolen i Oslo. Hun gikk ut i 1972, og etter kort tid etablerte hun en verkstedpraksis med utsalg i Gabelsgate i Oslo, sammen med et tjuetalls kolleger. Vi bli påminnet om det radikale 1970-tallet av en håndfull krus med påmalte slagord av typen «Atomkraft nei Takk!». Von Krogh arbeidet seg raskt over i en fase der gjenstandene frigjør seg fra slagord og bruksfunksjoner og opptrer i grenselandet mellom brukskunst, skulptur og bilde.

Fra utstillingen Elisabeth von Krogh – retrospektiv / prospektiv på Haugar Kunstmuseum. Foto: Øystein Thorvaldsen

Bildet har hos von Krogh en fremtredende rolle fra tidlig av. Det kommer først til uttrykk i at hun dekorerer gjenstandene med enkle tegneserieinspirerte dyr, mennesker og planter. Utstillingens morsomste rom [red. se bildet under], samler krusene og fatene fra de tidlige årene, i et blått interiør, som oppleves som en tidskapsel tilbake til en tid fylt av ungdommelige forhåpninger om en bedre fremtid. 

Det glade 1980 – tallet tenker på tvers av kategorier
Det glade 1980 – tallet behandlet kunsthistorien som et overflødighetshorn av motiver, symboler og stiler som det var fritt frem å forsyne seg av etter eget velbehag. Von Krohg lot seg i likhet malere som Hilde Vemren og Morten Juvet inspirere av impulser fra eksotiske kulturer som smelter sammen med elementer fra ulike samtidige vestlige kunstretninger. Postmodernismens implosjon av stilretninger åpnet porten for å slippe inn både lav og høykultur i kunstgallerier og museers høye haller. Kitsch ble nesten et hedersord. Von Krogh var blant pionerene for denne nye friheten til å tenke på tvers av kategorier.  

Fra utstillingen Elisabeth von Krogh – retrospektiv / prospektiv på Haugar Kunstmuseum. Foto: Øystein Thorvaldsen

I 1998 var von Krogh blant de som fikk utfordringen å utsmykke hovedflyplassen på Gardermoen. Det utløste en serie arbeider der hun arbeider med å støpe krukkeformer av tynne keramiske plater. Korpus og dekorasjon går opp i en syntese som spiller på spenningen krukke, maleri, relieff og skulptur. Friheten i arbeidsmåte og uttrykk bidro til å gi kunsthåndverket en ny status, der keramikk fremsto som like egnet for å utvikle et personlig uttrykk og kunstnerisk eksperimentering, som hvilke som helst andre medier.

Fra utstillingen Elisabeth von Krogh – retrospektiv / prospektiv på Haugar Kunstmuseum. Foto: Øystein Thorvaldsen

Haugar kunstmuseum som arena for kunst i alle fasonger
Von Krohgs kunst er pakket inn i en presentasjon med diskré referanser til skuffer, lagerhyller, bord og montre i glade farger. Utstillingsmøblene samler og grupperer de over 180 objektene i meningsfylte konstellasjoner, som på samme tid fremhever enkeltobjekter og understreker familielikheter og kontraster dem imellom. Enkelte vil nok oppleve det som at kunstverkene druknes i innpakningen og i det finne en bekreftelse på at kunst blir degradert til vare. Personlig opplever jeg at utstillingsdesignet utnytter egenskaper både ved kunstverkene og museumsarkitekturen til å skape en leken og variert montering som kler von Kroghs uhøytidelige form. Kuratoren Ida Bringedal, som også er museets direktør, markerer med utstillingen at Haugar kunstmuseum tar mål av seg til ikke bare å være et sentralt visningssted for maleri, men har lokaliteter som egner seg svært godt til å vise kunst innen alle kategorier og materialer – og i enhver fasong.
 

Det gjøres oppmerksom på at Øivind Storm Bjerke er leder for Stiftelsen Haugar Vestfold Kunstmuseum. 

FAKTA

Tekstutdrag fra Store Norske Leksikon.

Elisabeth von Krogh (f. 1947) er en norsk keramiker. Hennes krukker og vaser med fargerike mønster og forskyvninger av perspektivet har gitt henne stor anerkjennelse, både nasjonalt og internasjonalt.

Elisabeth von Krogh har diplomeksamen fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1971. Siden hun etablerte eget verksted i Oslo i 1973 har hun arbeidet med keramikk på en skulptural og malerisk måte.

Hun er mest kjent for store, fargerike vaser og krukker i keramikk. De blir laget av rødleire i farger som brennes en av gangen. Teknikkene hun bruker er forskjellige; hun dreier, bygger opp for hånd eller former leiren i gipsformer. De monumentale arbeidene har en arkitektonisk stringens. Ved å holde fast ved vaser og krukker som formrepertoar definerer hun sine røtter i den eldgamle pottemakerkunsten. Samtidig har utformingen og dekor av arbeidene siden omkring år 2000 forankringer i den tidlige modernismens billedkunst.

Von Krogh har utført flere utsmykninger. Til Drøbak skole utførte hun i 2001 en utsmykning med fliser av fisker, fugler og seilbåter i glaserte fliser, montert både inn- og utvendig. Hennes mest kjente utsmykning er Arrangement av fem krukker (1998) til avreisehallen på Oslo Lufthavn Gardermoen.

Elisabeth von Krogh er innkjøpt av NasjonalmuseetPermanenten og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. I 1999 ble hun tildelt Kunsthåndverkprisen

    Stikkord