Se og røre

Alle verkene i utstillingen er tredimensjonale, mange med dører på hengsler. Samtlige kan berøres og formes av publikum. Foto: Vegard Kleven.

STANDARD (OSLO) viser for tiden en separatutstilling med kunstverk av Peter Opsvik. Opsviks arbeider, som sjeldent har blitt vist, er fra perioden 1989–2009.

Slik det står i utstillingsteksten er den menneskelige hjernen programmert til å motstå forandring.

«Endring er en trussel mot systemet vårt, og kroppene våre beskytter oss mot det gjennom en kjemisk frigjøring av hormoner. Forandring er smerte. Vi sitter fast i våre mønstre, våre rutiner, og mer fundamentalt, våre tankesett. Denne “beskyttelsen” hemmer vår evne til å fordøye ny informasjon og det krever derfor konsentrert innsats for å bryte vårt syn og være mottakelig for nye måter å se, tenke og verdsette.» 

Som industridesigner og kunstner, utfordrer og utvider Peter Opsvik vår forståelse av det grunnleggende – hva det vil si å sitte i en stol eller, i gallerisammenheng, å nærme seg et kunstverk på veggen. 

Peter Opsvik ber oss både se og røre på verkene som stilles ut i galleriet. Foto: Vegard Kleven.

En sterk følelse av å gjøre noe totalt forbudt oppstår når jeg tar på verkene, på STANDARD (OSLO). Enda gallerivakten nettopp så meg i øynene og sa at det er meningen at man skal ta på dem. Hjernen stritter imot, dette er ikke slik jeg er vant til at det er!  

Opsvik er internasjonalt kjent som industrimøbeldesigner for sine ukonvensjonelle sitteløsninger. Han har vridd våre hjerner fra den konvensjonelle tanken om hva en stol kan være med kreasjonene Variable, Capisco og Tripp Trapp. Sistnevnte er en del av samlingen til Museum of Modern Art (MoMA). Med variasjon av posisjoner innebygd i ett enkelt objekt, endret han konseptet «å sitte» fra stasjonært til foranderlig.  

Med kunstverkene, veggehengte tredimensjonale malerier med hengslede dører, viser Opsvik oss en annen måte å forstå idéene hans om bevegelse og variasjon: «Neste posisjon er alltid den beste». Temaet er menneskehodet, åpnet for disseksjon og oppdagelse. 

Verkene på veggen i tre, med forskjellige utskjæringer, lager forskjellige lyder. Peter Opsvik, Untitled (Sound Objects), 1993-1996, 12 paneler; akrylmaling på tre. Foto: Vegard Kleven.

Under utstillingsåpningen spilte Opsvik selv sammen med sitt barnebarn på noen av verkene og en tromme. Kassene på veggen i tre, med forskjellige utskjæringer, lager forskjellige lyder. Benytt sjansen med denne utstillingen til å slå deg løs i gallerirommet, her kan du både fikle og spille – Opsvik ber deg om å være så snill å frigjøre deg, bryte mønsteret. Forandring smerter, men forandring fryder.  

    Stikkord