Nasjonalmuseet med nytt økonomisk samarbeid

Lise M. Stolt-Nielsen og hennes barn går inn for å etablere og finansiere et performance-program ved Nasjonalmuseet. Programmet, som kurateres av Nasjonalmuseet, vil bestå av en serie nyproduserte performance-verk av internasjonalt anerkjente kunstnere som skal fremføres i museet. I tillegg planlegges et formidlingsprogram, med foredrag og samtaler som skal ta for seg «hva som skjer når museer produserer, samler, formidler og konserverer performance-kunst». Første performance vil vises sommeren 2025. 

– Performance-kunst har alltid ligget mitt hjerte nært. Jeg er glad for å kunne bidra til at Nasjonalmuseet får løftet frem denne kunstformen, og håper at programmet vil skape interesse og entusiasme for performance-kunst hos Nasjonalmuseets publikum, sier Stolt-Nielsen i en pressemelding utsendt av Nasjonalmuseet 11. juni. 

Økonomimagasinet Kapital var først ute med å skrive om saken. De melder at samarbeidet ble lansert under en mottakelse tirsdag kveld på kunstmessen Art Basel, som tiltrekker seg verdens største kunstsamlere samt mange av Norges 400 rikeste. Lise M. Stolt-Nielsen er datter av skipsreder og industrimann Jacob Stolt-Nielsen og tilhører selv denne demografien. Hun er aktiv i kunstfeltet som kunstsamler, trustee ved Museum of Modern Art PS1 i New York og i 2023 var hun en del av Commissioning Council for Performa-biennalen i New York. I Nasjonalmuseets pressemelding fremkommer det verken navn på Stolt-Nielsens barn eller på hvilken måte de inkluderes i samarbeidet. Kunstavisen har spurt om å få en oppklaring fra museet, men ikke fått svar på dette. 

På spørsmål om hvorfor samarbeidet ble lansert under Art Basel, svarer museet at de ønsker å være tilstede på slike internasjonale fora for å oppnå museets uttalte ambisjonen om «å være et visningssted i verdensklasse». Nasjonalmuseet inviterte omtrent hundre ulike representanter fra andre internasjonale institusjoner, museer, kunstsamlinger og lignende til lanseringen. Fra museet stilte direktør Ingrid Røynesdal, samlingsdirektør Stina Högkvist, partnerskapsansvarlig Anne-Birte Rasmussen Snilsberg, kurator Geir Haraldseth, kurator formidling Håkon Lillegraven og direktørens assistent Pia Dahl. 

Performance inn i Nasjonalmuseets samling 
Ambisjonen med satsingen er ifølge Nasjonalmuseet å belyse alle de ulike sidene ved kunstformen i dens møter med andre kunstarter som dans, teater og musikk. Samlingsdirektør Stina Högkvist peker på manglende representasjon av performance-kunst i museumssamlingen, som er tendensielt også for andre museer internasjonalt.  

– Med dette programmet ønsker vi å undersøke performance-begrepet i dialog med kunstnere og med andre institusjoner, og å lære hvordan man samler og formidler performance-kunst i et kunstmuseum i dag, sier Högkvist. 

Konsekvens av museumsreformen 
Etter museumsreformen som ble gjennomført tidlig på 2000-tallet, ble norske museer pålagt krav om egeninntjening. Nasjonalmuseet er hovedsakelig støttet av statlige midler, men mottar også betydelige private midler. Støtten tar form av donasjoner, sponsoravtaler og partnerskap med privatpersoner, stiftelser og selskaper. 

I 2019 ble det inngått en kontroversiell avtale til en verdi i hundremillionerklassen, også tiårig og med rederiarvinger, den gang fra Fredriksen-familien. Til sammenligning bidrar Stolt-Nielsen med «flere millioner kroner». Samarbeidet har en varighet på ti år totalt, bestående av en prøveperiode på tre år, og to utvidede perioder på henholdsvis tre og fire år.

Kunstavisen har tatt kontakt performance-kunstnerne Tori Wrånes, som i 2016 la ned grunnsteinen til museet som del av en performance, og Wencke Mühleisen, som blant annet sitter i den kunstneriske ledergruppen for Nasjonalmuseets omreisende utstilling Skakke folkedrakter (2023–25). De har foreløpig ikke respondert på spørsmål rundt satsningen og om de anser slike samarbeid med rederiarvinger og Norges rikeste som problematiske.