Kunsten er klar på det nye Tøyenbadet

Når Kunstavisen ankommer Tøyenbadet en formiddag tidligere denne uka, står en kranbil foran hovedinngangen og heiser opp en fargespekket betongsøyle over et opphøyd fundament. Bak høye vinduer spreller et fargerikt motiv av Ida Madsen Følling, som fortsetter på bakkeplan, på fasaden av bygget.  

Betong som kunstnerisk plattform 
Søylen er en del av en skulpturgruppe av Sverre Gullesen, laget spesifikt for det kommunale badet. Verket består av fem deler, men kunstneren forklarer at det er to identiske betongskulpturer vist på to forskjellige måter.  

– Den ene skulpturen er som en ren form i rommet, eller på plassen, mens den andre er støpt inn i et rør, også er denne nye formen sagt i fire og brettet ut, sier Gullesen, som er tilstede under monteringen.  

Teknikken av å støpe en skulptur inni en betongmasse er noe Gullesen ofte jobber med i sitt kunstnerskap, kalt skulpturkonglo. Inspirasjonen kommer fra utsmykninger av Odd Tandberg og den særnorske arkitekturen fra 50- og 60-tallet karakterisert av betong med grove steintilslag. I betongmassen som omkranser den ene skulpturen, er det store tilslag av grønne og svarte steiner, som er overskudd fra jernproduksjon – en slags søppel har fått nytt liv.

Til Tøyenbadet har Gullesen laget to prosjekter som tar utgangspunkt i nettopp betong. Det andre prosjektet, med tittel Orm, tar form av lekne og fargerike betongbuer på 40-50 centimeters høyde, plassert langs forsiden av bygget – fra utebassenget, forbi hovedinngangen, og rundt hjørnet til baksiden av bygget. Formene er støpt i håndsydd tekstil, og deretter sandblåst for å få fram steintilslaget.

– Jeg hadde lyst til å gjøre noe som bryter med disse rette linjene og det massive i arkitekturen, men som forholder seg til materialiteten – og skrur den opp med farger og tilslag, sier Gullesen.  

Farger og fantasi
Ida Madsen Føllings verk, Vektløs, strekker seg både innenfor og utenfor Tøyenbadet. Inne er en stor veggflate på 60 kvadratmeter dekket med bemalte fliser og store skulpturrelieffer som stikker ut av veggen. Det lekne og delvis abstraherte motivet utforsker følelsen av å flyte i vann, og tematikken strekker seg fra havbunnen til verdensrommet. I en telefonsamtale fra hjemstedet Averøy på Nordvestlandet, forteller Følling om koblingen til svømmehallen fra hennes egen oppvekst.

– Litt av tanken bak verket er jo at det vises gjennom vinduene på kveldstid. Svømmehallen på øya jeg vokste opp på hadde også store vinduer, som ble synlige på en høyde i landskapet når man kom kjørende. Det markerte besøket her, og det var ofte ukas høydepunkt for meg. 

Badet som fellesskap – og skalkeskjul
Tøyenbadet har lenge vært et ikon i Oslo, og den ruvende arkitekturen til det nye bygget uttrykker klare ambisjoner om å ta stafettpinnen videre. Kunstnerne uttrykker selv entusiasme for det nye badet.  

– Hvordan har det vært å jobbe med dette nye kommunale badet som alle har ventet på så lenge?  

– Rent arkitektonisk, så er jo Tøyenbadet en drøm for noen som er så glad i farger som meg, fordi bygget er så sobert i betong og tre. Jeg syns det er et vanvittig løft fra den bunkers-følelsen inni det gamle badet. Det er også givende å jobbe for et folkebad, og fellesskapet. Oppdraget kom under pandemien, så det ga håp å tenke på det badet som skulle stå ferdig når vi kom ut på den andre siden. Jeg er også utrolig takknemlig for Helga Marie Nordby som er en veldig god kunstkonsulent, sier Følling.  

I tillegg til kunstprosjektene utendørs, skal enda et kunstverk av Gullesen pryde veggene i foajen til flerbrukshallen i underetasjen. Det er snakk om Sementerte fragmenter. Uten tittel (2022), en serie av ti skulpturelle veggarbeider i skulpturkonglo og pigmentert betong innkjøpt av Oslo kommunes kunstsamling i 2022.  

– Hva tenker du om å få så mye plass på Tøyenbadet?  

– Det er jo helt fantastisk! Det er det største prosjektet jeg har hatt hittil. Altså, selv om jeg har den dialekta jeg har fra Mo i Rana, så har jeg jo vokst opp med Tøyenbadet. Jeg flyttet til Nesodden da jeg var 10 år. Jeg og en kompis, da vi var litt større, pleide å si at vi skulle på Tøyenbadet, og av og til dro vi hit, men andre ganger dro vi på platesjappa Helvete. Så var det på nesoddbåten og ta vann i håret. Så, Tøyenbadet har både vært et sted jeg har hengt, men også et skalkeskjul for annen aktivitet.