Kort om PH-lampen

Poul Henningsen: PH-3/2, 1927. Bordlampe i lakkert kobber og messing. Foto: Annar Bjørgli

Vi tar ofte belysning for gitt: Godt lys er usynlig. Det er først når vi enten sitter og ergrer oss over en lampe som er for svak, eller en som blender, at vi i det hele tatt er bevisst på lyset. En som imidlertid viet store deler av sitt liv til å gruble over belysning, var den danske modernistiske designeren Poul Henningsen (1894–1967). Han var en ekte tusenkunstner, nærmest som et gammelt renessansemenneske å regne: Foruten å være produktdesigner og arkitekt, var han kritiker, lyriker og oppfinner. I tillegg var han en meningssterk kulturradikaler som preget det offentlige ordskiftet i Danmark. 

Som lampedesigner ruver han i designhistorien som en av de aller største. 

Selv vokste han opp i peisilden, stearinlysene og parafinlampens tidsalder. Han ble dypt fascinert av de fantastiske mulighetene som lå i det elektriske lyset, men ble også raskt bevisst på at den litt kalde, harde lyspæren ikke uten videre kunne erstatte oljelampens gamle flamme. Det elektriske lyset krevde en helt annen type formgivning. Han grublet og forsket på lysstemninger og fargetemperaturer. Hele livet var han opptatt av hvor viktig god og riktig belysning er i menneskelivet. Hvordan kunne man få mye og rikelig lys, men samtidig bevare varmen og stemningen fra peisen eller parafinlampen?

Til tross for at han lanserte den første PH-varianten allerede i 1927, fortsatte han å utforske og videreutvikle konseptet til langt ut på 1950-tallet. PH-lampen ble skapt både som bordlamper, taklamper og stålamper. Grunnideen som går igjen i alle versjonene viser det intrikate skjermdesignet, som skjuler lyspæren og gir et indirekte lys. Kongstanken bakenfor konseptet var å skape en lampe som effektivt brakte lyset ut i rommet, uten å blende. Temperaturen på lyset kan også endres med ulike farger på den innerste skjermsylinderen. Mange har hevdet med rette, at det er noe nesten litt romfart-aktig ved PH-lampen: Den likner en god gammeldags «flyvende tallerken». Henningsens egen beskrivelse av konseptet er nøktern; «En kop, en skål og en flad tallerken stablet ovenpå hinanden.»[1] Men i virkeligheten var prototypen et resultat av meget grundige undersøkelser og forsøk gjennom minst et tiår. 

I designens verden kan gjenstander og møbler ha en voldsom popularitet, men de fleste går ganske raskt av moten og forsvinner inn i glemselen.

Det er forbløffende hvor godt PH-lampen har tålt tidens tann. Fortsatt, nesten hundre år etter den første versjonen ble lansert, lyser Henningsens ikon opp hjem over hele verden. Utallige kopier er skapt i både eksklusive og rimelige varianter. Men vil du se den aller første utgaven; så er den altså permanent utstilt i Nasjonalmuseets faste samlingspresentasjon for moderne design.[2] 

[1] https://www.inmagasinet.no/poul-henningsen-lys-og-legende.4964277-87185.html

https://www.aftenposten.no/norge/i/5nblb/klassiske-50-aaringer-gloeder-fortsatt

[2] Dessverre er den i utstillingen plassert mye høyere enn den ville vært i et naturlig interiør, noe som ødelegger hele PH-ideen, fordi vi som betrakter ser rett inn på lyspæren, som Poul Henningsens intrikate skjermsystem nettopp var designet for å skjule. Forf. anm.

    Stikkord