Grete Prytz Kittelsens «Sensasjonskasserollen», 1962

Grete Prytz Kittelsen
Cathrineholm (Produsent)
Sensasjonskasserollen, 1962
Stål, forniklet stål, emalje, adonisert aluminium, plastknapp
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Designsamlingene
Foto: Nasjonalmuseet / Frode Larsen

Da jeg var liten tilbrakte vi somrene i min fars families sommerhus på Asmaløy. Der var kjøkkenskapene fulle av emaljerte gryter og boller med fargerike striper og lotusmønstre. Både stemoren min og tantene mine snakket iblant om at de var ganske anløpne og slitne, og at det kanskje var på tide å skifte dem ut med noe nytt og mer delikat. Jeg aner ikke hva som skjedde med husgerådet på Hvaler, men senere har jeg tatt innover meg at skapene der var de reneste skattekamre for designikoner fra Cathrineholm, tegnet av selveste dronningen av Scandinavian Design. 

Jeg var et barn og tenkte absolutt ikke på estetikk den gangen, men jeg husker godt at bestemor kokte poteter i den hvite, lave emaljegryten med litt skimrende rødt lokk, og et avtagbart skaft som var litt slarkete i fisken. Kasserollene kom i flere versjoner. Dette var på av 1980-tallet og Grete Prytz Kittelsen var definitivt gått av moten i de bredere lag. Ingen av oss var klar over at vi hadde å gjøre med en av designverdenens store kjøkkensuksesser fra 1960-tallet.

Men hva var det egentlig den gang som gjorde at Sensasjonskasserollen ble en så stor suksess? 

En av Grete Prytz Kittelsens kongstanker var at selv om et produkt skulle masseproduseres var det ikke ensbetydende med slett håndverk og kjappe løsninger. Prytz Kittelsens kasserolle er vakker og ren i formen og er preget av den modernistiske arven, samtidig som den er på talefot med den lekne, opprørske popmentaliteten som var i emning i tiden.

Uten jåleri
Gryten er lavmælt og nøktern og helt uten jåleri. Alle de estetiske elementene springer ut av funksjonen i god funksjonalistisk tradisjon. At den runde knotten på lokket var utformet i et annet materiale var selvsagt begrunnet med at den ikke skulle lede varme, slik at man uten å brenne fingrene trygt kunne løfte på lokket når det kokte. Den glatte emaljeoverflaten var ikke bare lekker, men også slitesterk og lett å rengjøre. Den aller mest nyskapende finessen var kanskje håndtaket som kunne klemmes ned og tas av, slik at gryten kunne rengjøres grundig. I tillegg var nok denne detaljen en stor fordel rent produksjonsteknisk. 

Og som navnet antyder: Gryten ble en knallsuksess. Bare på et enkelt år i 1960 ble det solgt hele 150.000 sensasjonskasseroller.

I dag stiger temperaturen på bruktmarkeder når det dukker Prytz Kittelsen-objekter; ikke minst husgeråd fra Cathrineholm. Da sloss damer på min alder med bare nevene; og prisen de betaler i kassen er alt annet en blyg. Men når jeg tenker på hvor selvfølgelig og uærbødig vi den gang forholdt til disse gjenstandene, så tenker jeg at Grete Prytz Kittelsens visjon om å bringe vakre, funksjonelle hverdagsvarer ut i det tusen hjem, faktisk for en stund i hvert fall var en virkelighet. I dag er de samleobjekter og museumsgjenstander. Og du kan se flere versjoner av Sensasjonskasserollen i Nasjonalmuseets faste samlingspresentasjon for moderne design.